To veier til gull

SOM IDRETTSMENN er Kjetil Aamodt og Lars Bystøl så forskjellige som det nesten går an å bli. Og det er egentlig like greit. Det viser at det fortsatt er flere veier til toppen av en olympisk seierspall.

LARS BYSTØL er naturtalentet med ekstreme medfødte egenskaper som han mer eller mindre bevisst har foredlet og dyrket i barne- og ungdomsåra gjennom skileiken på Voss. Flyengenskapene hans er medfødt. Han trengte egentlig bare å få strukturert teknikken og justert det mentale før han var klar. Klar til å bli olympisk mester.

KJETIL AAMODT er treningsproduktet. Det medfødte skitalentet hans rekker ikke Lasse Kjus til leggen. Men med beinhard og målbevisst trening fra barndommen av, blandet med viljestyrke, tro på egne muligheter og en pappa som egentlig ikke ga guttungen rare valget, endte Kjetil opp på samme sted som Lars Bystøl, på toppen av en mesterskapspall.

AT AAMODT TOK pallturen for 20. gang, er en akkurat like fantastisk prestasjon som det høres ut som. Om guttens egenskaper er det meste allerede sagt. Det er ikke mer å legge til, annet enn at jeg sjelden har sett så mange godt voksne mannfolk svelge digre klumper som etter Aamodt-gullet i går.

OM LARS BYSTØL klarer 20 paller i løpet av sin karriere, er tvilsomt. Men ikke umulig. Bystøl har vist at det bor noe i ham, noe essensielt for enhver toppidrettsutøver. Noe som Aamodt har mer enn nok av; gleden over å drive idrett når alt butter imot. Aamodt kom tilbake etter en stygg kneskade. Bystøl har returnert til toppen etter å ha tilbrakt mye tid i offentlig gapestokk.

BYSTØLS TALENT og Aamodts selvpålagte treningsregime har resultert i Norges to eneste OL-gull så langt. Det er ikke sikkert det blir noen flere. Men det er spennende å tenke på hva som kan skje om fire år. Da stiller Norge med en utøver som både har Bystøls medfødte talent og Aamodts opptrente styrke, teknikk og psyke. Han heter Petter Northug jr.