Tøffest i verden

Triathlon er for pyser. Ekte tøffinger kombinerer basehopping, terrengsykling, dykking, fallskjermhopping, klatring og fjelløping i én og samme konkurranse. Et norsk lag stilte opp i verdens første mesterskap i multiekstremsport - og vant overlegent.

Konkurransen «Extreme Air» ble arrangert i Cape Town i Sør-Arika 15. mars i år. Alle øvelsene gikk på samme dag.

- Jeg var redd for at det skulle bli for tøft, mest fysisk - men også psykisk. Vi skulle tross alt holde på med fysisk krevende aktiviteter i ti til tolv timer i ett, sier Karina Hollekim til Dagbladet.

Etappe 1: basehopping

Da starten gikk, hev Karina, Bjørn, Arne og Kristen sykler, utstyr og seg selv inn i flyet og meldte «ready for takeoff». Flyet landet på en asfaltert vei. Arne og Kristen skulle gjennomføre dagens første etappe - basehopping. For å komme til exitpunktet måtte de først sykle tre kilometer og løpe opp et fjell.

Det norske laget ledet på toppen, men dommeren hadde ikke gjort jobben sin. Hans oppgave var å vise lagene exitpunktet, men han visste ikke selv hvor det var. Det amerikanske laget fant ett punkt, det norske et annet. Dommeren valgte amerikanernes punkt.

- Det var ganske ekstremt. Vi skulle finne et sted å hoppe fra uten å daue. Vi kastet ned steiner, for å finne ut hvor langt det var ned, sier Kristen Reagan til Dagbladet.

- Hvordan kunne dere være sikre på at det punktet som dommeren valgte var det rette?

- Ingen visste det, men alle hoppet, og det gikk bra. I ettertid viste det seg at det var vårt punkt som var det rette, forteller Kristen.

Det ble bestemt at det norske laget måtte hoppe helt til slutt, og dermed gikk ledelsen tapt. Etter første etappe var stillingen mellom lagene slik: 1) Sør-Afrika, 2) USA, 3) Norge og 4) Israel.

Etappe 2: terrengsykling

- Vi syklet ut maks for å ta igjen de andre lagene. Jeg var redd for å sprekke. Det var herlig å kjenne at jeg hadde masse krefter i beina. Jeg fikk ekstra energi av å sykle forbi den ene etter den andre, sier Karina.

- På denne etappen gikk det opp for oss at vi hadde en kjempeforse - Karina var i mye bedre form enn kvinnene på de andre lagene, forteller Kristen.

Fem kilometer over stubber og steiner i ekstremt skogsterreng. Hvert lag måtte fullføre samlet, noe som bød på problemer for enkelte.

- Sørafrikanerne stilte med medlemmer fra elitestyrken i politiet. De var veldig godt trent, men kunne ikke basehopping og klatring. Amerikanerne hadde veldig gode basehoppere, men de var relativt dårlig trent, sier Kristen.

Det norske laget kjørte de andre lagene i senk, og ledet med over ti minutter etter fem kilometer på sykkelsetet - et psykologisk overtak var allerede sikret.

Etappe 3: friklatring

I lufta fikk det norske laget vite at det var ni minutters venting før landing, fordi landingsstripa ikke var ryddet for biltrafikk. Rett før landing kom det amerikanske flyet opp på siden av det norske. Amerikanerne fikk lande først. Nok en gang ble Reagan & co. fratatt ledelsen av utenomsportslige årsaker.

Men klatrespesialistene, Bjørn og Kristen, mistet ikke motet av den grunn. De syklet i forveien for å gjøre klart utstyret.

- Jeg hadde kramper etter løpingen og måtte roe meg ned før jeg ledet opp klatreruta, sier Kristen.

Men syklingen gikk bedre enn forventet for ham og Bjørn. De to suste nok en gang forbi amerikanerne, og denne gangen ble ikke forbikjøringen tatt med et smil. Nordmennene var i ferd med å psyke ut de andre med sin kondisjon.

- Jeg gruet meg veldig til denne etappen, fordi jeg visste at det var vanskelig klatring. Det gikk heldigvis bra, men jeg hadde ikke kommet meg til toppen uten guttas hjelp, innrømmer Karina.

Etappe 4: dykking

Vel oppe løp lagene ned mot elvebredden og neste utfordring - dykking. Ved elvebredden tok alle deltakerne på seg svømmeutstyr og svømte tretti meter ut til ei bøye.

Bjørn dykket ned to meter, fikk luft i dykkervestene og kuttet av tauet så vestene med dykkerflaskene fløt opp til overflaten. Deretter tok han ut kompasskurs mot neste bøye, hvor det lå en oppblåsbar gummibåt. Laget fant båten uten problemer, men å få luft i den var ikke like lett.

- Til slutt var luftflaskene tomme, og vi måtte ro en halvveis oppblåst båt til målet. Jeg satt oppi mens de andre svømte ved siden av. Jeg var rett og slett for sliten til å svømme, medgir Kristen.

Det norske laget var hele tida redd for at noen av de andre lagene skulle ta dem igjen. Men ingen var i nærheten.

Etappe 5: canyoning/rappellering

Arne og Kristen hoppet ut i 1000 meters høyde. På grunn av de ekstreme påkjenningene, hadde Kristen problemer med å være stabil i lufta. Men begge landet greit på stranda. Bjørn og Karina ble med flyet for å hente to sykkelhjul som skulle droppes på stranda der de to andre landet.

- Mens Arne pakket fallskjermene for neste hopp, løp jeg for å rappellere ned en canyon, for så å løpe opp igjen gjennom skogen og tilbake til stranda for å finne hjulene. Etter rundt to kilometers løping fant jeg dem, sier Kristen. De skrudde på hjulene, og syklet mot mål, ti kilometer unna.

Det norske laget vant med god margin.

- Etter klatringen så vi ikke noe til de andre lagene, forteller Kristen.

- Jeg hadde aldri trodd at vi skulle vinne. Jeg forsto det ikke før jeg løp over målstreken. Jeg hadde ventet at vi skulle holde på lenger, sier Karina.

Det norske laget planlegger nå en ny multiekstremkonkurranse i New Zealand i september - denne gangen med basehopping, elvekajakk, isklatring og ekstrem skikjøring.

<B>TREFF KRYSSET:</B> Bjørn og Karina legger ut et landingsmerke for basehoppingen.
<B>VINNERJUBEL:</B> F.v. Karina, Bjørn, Arne, Kristen og flygerne passerer målstreken.
<B>KRAMPER:</B> Kristen klarte ikke å svømme mer, og måtte hvile i båten. Arne foran.
<B>TAXING:</B> Flyene måtte lande på små grusveier. - Vinglete, sier Kristen.
<B>SMÅBRATT:</B> Klatringen foregikk på en stupbratt sandsteinsklippe med en rute av grad 6+. - Det var flott klatring. Jeg storkoste meg, sier Kristen Reagan. Her nær toppen, med en filmfotograf på slep og lagkollega Bjørn nederst.
<B>PÅ STRANDA:</B> Idyllisk? Nei, bare slitsomt.
UTEN HØYDESKREKK: Kristen Reagan (t.h.) - tidligere bokser, nå basehopper og klatrer.
SPREK: Karina Hollekim - en av kvinnene med best kondis.
<B>I FALLSKJERM:</B> - Hopperne var lave, og vi var slitne. Derfor var det krevende, sier Kristen.
<B>STARTSKUDDET GÅR:</B> Det norske laget lemper utstyr og sykler ombord i flyet.