EN GANG var Sarpsborg byen der det ikke nyttet uansett, men dagen derpå en sjelden fortjent fotballfest virker slike merkelapper bare så avlegs. Tippeliga for Sarpsborg 08 er eksempelet på det stikk motsatte av hva naboene fra Fredrikstad har fått oss til å tro om erkefienden litt oppe i Glomma.
Den knuffingen i Østfold er forøvrig grei nok på idrettsbanen. I det hele tatt er det mye sunt i fotballen som følger med det nye laget som har tatt seg helt til toppen fra noen brakker ved et sliten stadion.
Sånn er Sarpsborg 08 en sjelden bra nykommer.
FØRST OG FREMST for byen selv. Mens fotballfolk flest rundt omkring i norske byer med respekt for realitetene i en pengekrevende idrett har knyttet kjærligheten sin til ett topplag, har sarpingene knapt blitt ferdig med rivaliseringen sin før motstanderne til våren heter Rosenborg, Brann, Viking og Vålerenga.
Sarpsborg 08 er - som navnet mer enn antyder - en bastard i en by som ellers har vært i overkant fintfølende når det gjelder fotballhistorien sin. Der har lite annet enn det historisk korrekte vært bra nok; altså Sarpsborg Fotballklubb eller SFK blant museumsvokterne.
Det var jo SFK som spilte jevnt mot Leeds omtrent i storhetstida til engelskmennene og det var SFK som sist gang var i toppdivisjonen midt på 70-tallet etter at den engang jevngode arbeiderklubben Sparta mer og mer hadde blitt et rent ishockeylag. Slik forvaltet det tradisjonelt litt finere SFK-folket det som var av fotballklenodier i Norges eneste Hockeytown, og klarte slett ikke å svelge at den lille rufsete ballgjengen til Sparta vippet dem av den lokale tronen for snart ti år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsen
DET VAR GRUNNEN til at Sarpsborg trengte ti år med krangling for å forvalte jobben som entusiastiske Kai Andersen gjorde med gjenoppbyggingen av Sparta på vei til 1.divisjon og som endelig dyttet SFK baklengs inn i et samlet bylag. Utviklingen av dette topplaget gikk likevel fortsatt treigt. For de mest innbarkete SFK-patriotene var ingenting bra nok. Seinest da advokat Geir Lilletvedt overtok som formann av den skjøre konstruksjonen Sarpsborg 08 foran sist sesong kom det både signerte og anonyme innlegg i lokalavisa som disse:
- Lilletvedt vil trolig gi opp dette håpløse prosjektet etter relativt kort tid.
- Det er bare et tidsspørsmål før brakkene på stadion blir hentet og kjørt på fyllingen.
Skal vi tippe at opptil flere fotballinteresserte bysbarn nå opplever en svært spesiell dagen derpå?
FOR RESTEN AV fotball-Norge blir det først og fremst annerledes dager. Sarpsborg 08 kommer som et alternativ midt i nedskaleringen av økonomien i Tippeligaen. Under den samme Lilletvedt har klubben både fått orden på en skakkjørt økonomi, tatt spillerne ganske greit ned i lønn og etablert en felles intern forståelse for at det beste av norsk toppfotball også kan spilles uten heltids proffer.
Om det siste gjelder mer enn ett år, gjenstår å se. Det er tilsynelatende ikke noe opplagt topplag som ankommer Tippeligaen. Til det er det foreløpig et par for klare defensive mangler både i tempo og duellkraft.
Men sånt pirk betyr ingen ting så lenge den samme Tippeligaen får en nykommer som er bevisst sine egne rammer og innretter satsingen sin deretter. Med trener Roar Johansen har Sarpsborg 08 på bare halvannet år blitt et ballholdende lag der et innøvd balansert forhold mellom enkeltspillerne har løftet de individuelle ferdighetene.
Det er denne tydelige stilen på og utenfor banen som gjør at Tippeligaen uansett blir bedre med å få Sarpsborg 08 på plass.
I BESTE FALL hjelper det også resten av toppklubbene til å komme styrket gjennom den økonomiske omstillingen. Nå begynner det i hvert fall å bli noen eksempler på at selv eliteklubbene kan bedres på annen måte enn gjennom store innkjøp. Selv i en ganske trist 2010-sesong lyser den jordnære innsatsen til FK Haugesund og omleggingen av spillestilen i Vålerenga.
Da ordner det seg kanskje også i andre byer enn Sarpsborg.
