STERKT FELLESSKAP: Daniel-Andre Tande og Maren Lundby hygger seg med håndbak før sist VM. Det sosialt sterke hoppmiljøet leverer bedre resultater enn noen gang. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
STERKT FELLESSKAP: Daniel-Andre Tande og Maren Lundby hygger seg med håndbak før sist VM. Det sosialt sterke hoppmiljøet leverer bedre resultater enn noen gang. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Norsk hoppsport imponerer inn mot OL 2018:

Tok et oppgjør med dumhet og nykker. Da skjedde det noe stort

Klok ledelse og lojale utøvere har gitt den gamle nasjonalsporten en ny gullalder. Den er sunnere enn noen gang.

I EN norsk toppidrett som stadig mer presses utenfra av prinsippløse og populistiske krefter, er det godt å se framgangen til de som tør å stå opp for sunne, felles verdier. Hoppsporten vår er et flott eksempel på det. Knapt noe norsk elitemiljø har over så lang tid vært like bevisst på at det må være samsvar mellom hverdag og vedtatte holdninger.

Denne OL-sesongen har hoppgjengens troverdighet sammen med en tydelig satsing på økt kunnskap i en svært detaljfiksert sport, gitt et merkbart resultatmessig løft for Norge. I hoppuka ble det tredjeplass sammenlagt og hele seks hoppere blant de 24 beste, mens stillingen i verdenscupen enda klarere viser kraften i den norske framgangen:

  • Der er det fire norske gutter blant de ti beste i verdens mest populære skiidrett, mens ett av vinterens største navn; Maren Lundby, leder sammenlagt hos jentene..

Det er en sportslig styrke dette lille miljøet skal være stolt over.

MEN enda mer stolt kan hoppgjengen være over hvordan den har klart å utvikle idretten sin. For alt så slett ikke lett ut for den tidligere nasjonalsporten vår bare for ti, femten år siden. Da var nedriggingen av alle hoppbakkene landet rundt forlengst fullført og sporten i fritt svev ut i glemselens slør.

Underveis er norsk hoppsport blitt testet nettopp på de grunnleggende etiske verdiene sine. Det skjedde først i åpningen av den flotte, ombygde Holmenkollbakken året før Oslo-VM i 2011 da en lokal hoppleder og ildsjel ikke helt klarte å ta den nye jentehoppinga på alvor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dengang var det bestemt av Oslos ordfører Fabian Stang at første hopper i nye Holmenkollen skulle være kvinnepioneren Anette Sagen. Den flotte symbolverdien i dette åpningshoppet skjønte ikke gamlegutta, og lot i stedet den lokale helten Bjørn Einar Romøren få æren dagen før.

Det ble storhopperen Romørens ynkeligste hopp, men seinere har både han og sportens hans stått fjellstøtt både i medgang og motgang. For hoppledere lot ikke tabben passere.

direkten tok hoppsjef Clas Brede Bråthen et knallhardt oppgjør med alle som var skyld i denne ukulturen. Der slapp selv ikke verdensrekordholder Romøren unna:

- Dette er et eksempel på nok en fyr som fremstiller Bjørn Einar Romøren som en person som hverken er i stand til å reflektere over egne handlinger eller ta ansvaret for dem, avfeide Bråthen den ansvarlige i Kollenhopp som ville skåne Romøren for ansvaret:

-. Vi vet at Bjørn Einar er en oppegående kar. Han klarer å forstå konsekvensene av egne handlinger. Det har han også vist til gagns i denne saken, utdypet Clas Brede Bråthen hopperens eget ansvar til Aftenposten.

Den uttalelsen snudde på sekunden en fiasko til seier for norsk hoppsport. Sjefen selv hadde satt standarden for de verdiene som vinter etter vinter har løftet Norge tilbake til verdenseliten.

DENNE klare forståelsen av betydningen av sterke felles verdier kom tydelig fram sist vår på tur Norge rundt med den prestisjetunge nyvinningen Raw Air. Midt i beste TV-tid i det ene rennet på Lillehammer glemte sportens nye posterboy Daniel Andre Tande hvilke holdninger både han og miljøet egentlig sto for.

I skuffelsen over egen formsvikt klappet Tande demonstrativt ironisk mot juryens beslutning om å sende ham utfor bakken mens det var dårlige vindforhold. Da fikk han som svar en direkte beskjed fra en rasende trener Alexander Stöckl at det med en slik oppførsel bare var å pakke og reise hjem.

Selv ikke den aller beste hopperen hadde lov til å ta seg til rette på bekostning av fellesskapet i hoppsporten. Det skjønte den ellers så omgjengelige Daniel Andre umiddelbart:

  • Både før og etter episoden har bestemann på hopplandslaget mest av alt være en likemann.

Det er det som i lengden både bygger lag og store individuelle karrierer.

HVOR store de enkelte på dette sterke norske hopplandslaget til slutt blir, gjenstår å se. Foreløpig er både Daniel Andre Tande, Anders Fannemel, Robert Johansson, Johann Andre Forfang og Andreas Stjernen klart bak tetduoen Kamil Stock (Polen) og Richard Freitag (Tyskland) , mens Maren Lundby på toppen av jentenes verdenscup i hvert renn kjemper jevnt med tyske Katharina Althaus..

Slik ender denne framgangen nødvendigvis ikke med individuelt OL-gull, men som lag har de norske gutta klare vinnersjanser i Pyeongchang. Det selv om den tidligere eneren i gruppa; Kenneth Gangnes, på nytt har fått ødelagt sesongen med kneskade.

For norsk idrett kan et slikt sterk sosialt og verdiforankret landslag knapt bli bedre.