TRENER: Håndballprofil og Flint-trener Tonje Larsen utenfor Flinthallen i Tønsberg. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
TRENER: Håndballprofil og Flint-trener Tonje Larsen utenfor Flinthallen i Tønsberg. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Tonje Larsen om trenerkarrieren, Larvik-tida og forholdet til hjemstedet

Tonje Larsens nye karriere

Få, om noen, har like mange trofeer og kamper i håndballsammenheng som Tonje Larsen (43). Selv om hun har lagt spillerkarrieren på hylla, er hun på ingen måte lei.

TØNSBERG (Dagbladet): Det var etter å ha fått sitt andre barn Tonje Larsen innså det. Hun kommer ikke til å klare å komme tilbake på toppnivå etter graviditeten. Etter et kort comeback i 2015, bestemte hun seg for å takke av.

Karrieren har vært lang og innholdsrik: 685 kamper med Larvik. 264 landskamper. 14 cupgull, utallige ligagull, en Champions League-seier, ett OL- og ett VM-gull, samt tre EM-gull. Hun har kort fortalt vunnet det som går an.

Selv har hun et relativt ydmykt forhold til det.

- Jeg er heldig som har spilt på Larvik og det norske landslaget. Under tiden i Larvik, var det veldig mange gode spillere og trenere der. Det var utrolig lærerrikt, sier Larsen til Dagbladet.

Også etter at proffkarrieren var over, har det gått i håndball. 43-åringen gikk rett inn i Larviks trenerteam, og ble lærer ved Wang Toppidrett. Nå er hun trener i Tønsberg-klubben Flint, og er en del av trenerteamet for 02-landslaget.

Tonje Larsen er på ingen måte lei håndballen, altså.

HJEMMEKJÆR: Med unntak av et lite opphold i Viborg, har Tonje Larsen holdt seg nær hjembyen Tønsberg. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HJEMMEKJÆR: Med unntak av et lite opphold i Viborg, har Tonje Larsen holdt seg nær hjembyen Tønsberg. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Trener-rollen

Det er trygt å si at den første sesongen i Flint ble en suksess. Klubben - som tidligere har spilt i eliteserien - rykket ned til 2. divisjon før Larsen kom inn. Da hun på den første treninga spurte hvem som var helt sikre på at de ville være med videre, rakte to opp hånda.

- Da måtte vi ta det derfra. Mange var på utgående kontrakt, siden det ble nedrykk, og det var dårlig økonomi. Men det er gjort en iherdig innsats for å få klubben på beina igjen. Det har nok hjulpet på humøret til jentene også, å være i 2. divisjon og få vinne litt igjen, sier Larsen.

Bitene falt på plass. Denne sesongen har de bare tapt én seriekamp, og vunnet kampen om opprykk til 1. divisjon, mot Ålgård, som vant en annen avdeling i 2. divisjon. Målforskjellen var på 700 scorede mot 389 innslupne mål.

Tonje Larsen sitter rolig og forklarer. Det inntrykket har nok de fleste av henne. Rolig, avbalansert.

- Hvordan er du som trener, da?

- Nei, jeg vet ikke, flirer hun.

- Jeg har jo hatt mange gode trenere gjennom tida, og jeg har nok tatt noe fra alle. Jeg får ikke endret personlighet, men man tar jo med seg noe. Jeg har lært noe av alle, både Ole Gustav Gjekstad og Tor Odvar Moen, men også Marit Breivik, som er en litt annerledes type trener. Hun er opptatt av samholdet og det å bygge et lag, sier Larsen.

NYTT FOKUS: Tonje Larsen førte Flint til opprykk. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NYTT FOKUS: Tonje Larsen førte Flint til opprykk. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Konkurranseinstinktet

Men selv om hun er rolig, innrømmer hun at det kan gå en kule varmt.

- Jeg har jo konkurranseinstinkt. Det spørs litt hva det gjelder. Når det gjelder håndballen, så kjenner jeg at det ergrer meg litt å tape. Det er godt å vinne. Men jeg er ikke helt «crazy», det finnes folk som er verre enn meg der.

Under tiden i Larvik, ble det utført noen personlighetstester på spillerne. Man tenkte kanskje at man måtte snakke rolig og fortelle ting på en ålreit måte til Tonje Larsen. Det er feil.

- Testene viste at nei, da, meg måtte man provosere. Og det var jo sant, det. Hvis noen provoserte, kom temperamentet med en gang. Man måtte rett og slett trykke på de rette knappene, forklarer Flint-treneren.

- Hva er det som provoserer deg?

SAVNER SPILLERKARRIEREN: Tonje Larsen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SAVNER SPILLERKARRIEREN: Tonje Larsen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det er når jeg føler at noe er urettferdig eller ikke helt sånn jeg tenker det bør være. Hvis noen ropte noe jeg syntes var litt på kanten eller urettferdig, da kom det. «Nå skal jeg hvertfall vise dem».

- Har vært heldig

Det er altså ikke noe poeng i å spørre hva det har gått i etter at toppidrettsutøver-livet er over. Mer håndball.

- Klør du noen gang etter å spille?

- Det går egentlig fint. Jeg er med på noen oppvarminger og står litt i forsvar og kaster litt. Men det er ikke så mye mer enn det. Jeg spilte håndball lenge, også. Det var helt greit å slutte, sier hun.

Men hun var heller ikke lei da hun tok avgjørelsen tilbake i 2015.

- Jeg var bare ikke på samme nivå som før jeg ble gravid. Det sier seg selv at det ble en lang vei tilbake. Jeg var også litt oppi årene, og da var det greit å gi seg. Men så er det jo også noe helt annet å være trener enn spiller.

43-åringen har vært heldig. I motsetning til for eksempel Susann Goksør Bjerkrheim og Kjersti Grini, har Larsen sluppet unna det uten store skader. Under karrieren slet hun med belastningsskaden jumpers knee, men merker ikke stort til det nå som karrieren er over.

- Det er helt fint nå. Jeg har ingen plager med det. Det er mye skader i håndballen, men jeg har vært heldig. Jeg kan ikke klage på at jeg kjenner noe til noen tidligere skader, forklarer Larsen.

HELDIG: Tonje Larsen forteller at hun var heldig som slapp unna med relativt få skader. Hun merker i alle fall ikke noe til dem nå. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HELDIG: Tonje Larsen forteller at hun var heldig som slapp unna med relativt få skader. Hun merker i alle fall ikke noe til dem nå. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Ikke bitt av håndball-basillen

Men selv om det kunne sett gøy ut å være med på et tredjedivisjonslag, er det litt frykten for å skade seg som stopper henne.

- Kanskje hodet vil, men kroppen er ikke helt der. Så jeg vet ikke om jeg klarer det akkurat nå. Det har vært gøy med håndball, men den epoken er over. Nå er jeg trener og må ha fokus på det.

I tillegg er det selvfølgelig fint å kunne leke med døtrene på fire og åtte.

- Jeg er glad for at jeg kan gå på ski, sykle, løpe og alt det sammen med barna, sier Larsen.

Men de to jentene har foreløpig ikke blitt bitt av håndball-basillen. Faktisk er det ballett som er det store akkurat nå.

- Hun på åtte år har ikke lyst til å spille håndball. Når jeg prøver å gi den yngste en ball, sier hun det samme. Hun vil bli ballettdanser, så hun ser nok opp til søsteren sin. Men vi får se, de får finne ut av det selv. Uansett hva de finner på, så må de bare trives med det, sier Larsen.

Men legger fort til:

- Men det hadde jo vært gøy, da.

Hjemmekjær

Tonje Larsen betegner seg selv om hjemmekjær. Bortsett fra det hun kaller «et kvarter» i Viborg - én sesong - har hun vært trofast mot Larvik. Slik holdt hun seg også nær området hun kommer fra.

Selv om Tønsberg Turn er barndomsklubben, var det ikke vanskelig å takke ja til å trene Flint.

- Det er deilig med kort vei til hallen og være her i området. Folk følger jo også med på håndballen, det er gøy å se. Det er engasjerte folk her, sier Larsen.

Larsen er altså i tillegg til å være Flint-trener, lærer ved Wang Toppidrett og en del av trenerteamet til 02-landslaget.

Sesongen hun har hatt med Flint, har gitt inspirasjon til å fortsette som trener.

- Det har vært en bra sesong. Det har gitt meg veldig mye. Det har også gitt meg inspirasjon til å fortsette på den veien. Enn så lenge synes jeg det er veldig gøy, sier Larsen.