OPTIMALT: Øystein Pettersen staket seg gjennom Holmenkollmarsjen og vant på blanke ski i fjor. I år sa kroppen stopp like før sesongstarten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
OPTIMALT: Øystein Pettersen staket seg gjennom Holmenkollmarsjen og vant på blanke ski i fjor. I år sa kroppen stopp like før sesongstarten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

- Toppidrett handler om å finne grensa mellom det optimale og det katastrofale

Pølsa Pettersen om sin egen smell.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Søndag 4. oktober oppsøkte Øystein «Pølsa» Pettersen sykehuset. Da hadde den topptrente kroppen vært i ubalanse i noen dager. 

Kroppen bandt væske og pulsen var for lav. Pølsa var rett og slett i elendig form. Det endte med innleggelse

- Dette var en søndag, jeg hadde vært dårlig i to dager. Så gikk jeg og pissa på kvelden. Da hadde jeg to store meloner i lysken, fylt med væske. Da jeg klemte på dem, forsvant de ned i låret. Så slapp jeg, og da kom de opp igjen. Da tenkte jeg at «fy søren, dette er ikke normalt». Så da reiste jeg til legen, sa Pettersen i et NRK-intervju en uke senere.

• Les også: - Det går an å sammenlikne en toppidrettsutøver med en misbruker

Ingenting å ønske seg til jul Dagbladet møtte Pettersen under langrennsåpninga på Beitostølen tidligere denne måneden. Da var Pølsa klar for å gå på ski, men også smertelig klar over at formen ikke kom til å være i nærheten av hva den skulle ha vært. 

- Har du fått svar på hva som var galt?

- Nei, altså, de lærde strides om akkurat hva det var, men de er helt enige om at det ikke skyldtes inaktivitet. Det er de enige om. Men om det har noe navn, er jeg usikker på. Det lignet veldig på det som kalles for rabdomyolyse. Det høres fancy ut, men er ikke noe du bør ønske deg til jul. Det kan jeg bekrefte, sier Pettersen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Les også: Reagerer på Björn Ferry-bok: - Jeg blir forbanna

Optimalt eller katastrofalt For Pølsa var det totalbelastninga som gjorde utslaget, tror han. Familiefaren var midt inne i en hektisk sesongoppkjøring da kroppen plutselig sa stopp. 

Eller nådde grensa, om du vil. 

- Det er stygt å si det, men jeg er jo glad for å finne ut akkurat hvor grensa går også. Toppidrett handler om å finne balansen mellom det optimale og det katastrofale. Her bikka vi over i det katastrofale. Ingen blir bedre av å trene seg inn på sykehus, men da fant jeg ut akkurat hvor grensa går nå, og så må jeg ta lærdom av det. Nå skal jeg få kroppen opp og stå, men jeg skal komme til den grensa igjen. Og så skal jeg presse den. Men jeg må gjøre det med kroppen på lag. Jeg må bli flinkere til å ta kroppens signaler og å være bevisst på alt jeg gjør, sier Øystein.    - Fikk du ingen signaler i forkant?

- Noen signaler var det. Jeg var i ekstremt god form. To, tre dager før det smalt skikkelig hadde jeg noen tøffe økter jeg presterte veldig godt på, men jeg sleit med å komme opp i de pulsverdiene jeg pleier å komme opp i. Det er ofte et tegn på at du er i ubalanse, sier han. - Og du kan si hva du vil, men det er rein idioti. Sånn er det bare. Jeg er 32 år, jeg har levd et liv med trening. Jeg burde vite at hvis ikke kroppen svarer som den skal, selv om prestasjonen er god, så må du dra littegrann i bremsen. Men det er aldri noen som har påstått at jeg er veldig smart. Sånn er det bare.

• Les også: - Idioti det som skjedde med Skofterud
Må sprenge grensene Pølsa ser paradokset i at han som topptrent idrettsutøver, et forbilde for mange unge, ender på sykehus fordi han har presset kroppen for langt. 

Således er han det perfekte eksempelet på det den olympiske mesteren i skiskyting, Bjørn Ferry, omtaler i en ny bok som kommer ut i Sverige i disse dager: Toppidrett er ikke nødvendigvis så sunt. 

Likevel er Pølsa klar på at ingen blir best av å gå halvhjerta inn for det de holder på med. Det er så enkelt som det. 

- For å lykkes i toppidretten, eller for å bli god i noe som helst, så må du sprenge grenser. I toppidretten, du vet, høyere, raskere, sterkere, vil jo alltid noen gå det ekstra skrittet som driver utviklingen videre. Sånn er det, og sånn vil det alltid være, sier han.
  - Men det handler om å finne en sunn grense.