Topplag uten spisser

Venstreback Hovi er nå toppscorer i Vålerenga. Dette forteller litt om mangelen på kvalitetsspisser i Vålerenga og i tippeligaen forøvrig, mener Dagbladets fotballkommentator.

OSLO-LAGENE PÅ tabelltoppen forsterker tendensen fra årets Tippeliga: Det defensive arbeidet er viktigst. Og slik må det også være med lag som mangler kvalitetsspisser. På Ullevaal sneik venstreback Tom Henning Hovi seg opp som høyreving i sluttminuttene, fintet inn 2-0 til Vålerenga og stakk fra «156 Belsvik» i kampen om den interne toppscorertittelen.

VENSTREBACK HOVI er nå toppscorer i Vålerenga med tre mål. Det forteller litt om spiss-situasjonen i Vålerenga. Samtidig er det viktig å påpeke følgende:

  • Hovi gjorde dette i sluttminuttene på stillingen 1-0 til Vålerenga - med én mann mindre på banen. Det forteller noe om at det både er angrepsvilje og naturlig rom for spontanitet i Vålerenga. For rent taktisk var det en bortimot bevisstløs handling av Hovi.

LYN HAR DEN SAMME holdningen som Vålerenga. Og de samme problemene: Viljen til å score mål er absolutt til stede. Men de mangler evnene foran mål.

  • Helt konkret: De mangler kvalitetsspisser som kan foredle alle gode tilløp som stanser opp 20-25 meter foran mål.

Lyn får snart en: Helgi Sigurdssson. Kanskje klar allerede til Oslo-oppgjøret mot Vålerenga lørdag, og en etterlengtet makker til Kjetil Løvvik. Vålerenga har ingen i øyeblikket.

At Kristen Vikmäe ble kåret til lagets bestemann i går, forteller alt om fansens overskudd av medlidenhet og sympati på en festdag som dette. For Vikmäe mangler det som de fleste i Vålerenga syder av for tida:

  • Selvtillit.

Da var det sikkert godt å få støtte av landets mest varmende supportergruppe.

ODD GRENLAND kom til Ullevaal med 10 av 12 oppnåelige poeng, ett baklengsmål og status som et av landets beste lag defensivt. Mot Vålerenga ble det noe meningsløst over både statistikken og statusen. Vålerenga spilte seg til målsjanser fra alle kanter av banen. Fra venstresida, høyresida og sentralt. Og selv med en spiller utvist i nesten en halvtime, maktet de å øke ledelsen et kvarter før slutt.

All respekt for det arbeidet både Johan Arneng og Kristen Vikmäe gjorde i forkant av Hovis 2-0 mål, men: Odd Grenlands defensive innsats var kort og godt hårreisende tafatt.

DET ER NATURLIG å stille spørsmål ved Kjetil Rekdals treneregenskaper. Av den åpenbare grunn at han ennå ikke har prestert noe på dette nivået. Men han har fått en utmerket start. Vålerengas fundament er solid defensiv styrke, stor løpsstyrke og høy moral.

Jevnlig tar Rekdal en prat med forsvarsprofessor og Vålerenga-venn Egil Olsen. Rekdal vil neppe innrømme at det er for å lære, snarere for å bekreftet egne oppfantinger. Uansett er dialogen fruktbar.

  • Vålerenga ligger lavt med midtstopperne for å krympe bakrommet - og redusere tempotrusselen mot midtstopperparet.
  • Og laget har en en løpssterk midtbane med stor disiplin i forhold til å komme på rett side av ballen.
  • Og bakerst ligger «I» selv - som overoppsynsmann med snusfornuftige strategiske valg.

Mye av dette i beste Drillo-stil.

DISSE KVALITETENE gjør at Vålerenga overlever i Tippeligaen, og at de nødvendige 30 poengene er i boks i god tid før sesongslutt. Resten av moroa vil handle om det som presteres framover på banen. I første rekke av en kvalitetsspiss. Kristen Vikmäe har kapasitet, men mangler selvtillit til å spille den ut. Et par kjappe mål er alt han - og Vålerenga - trenger. Ikke for å nå målet om å overleve i Tippeligaen. Men for at moroa i tetstriden skal vedvare.

PA-MANIA: Pa Moduh Kah og midtbanekollega Tobias Grahn imponerer på Vålerengas midtbane.