Toppspiller ga seg etter homohets

Den tidligere U19-landslagsspilleren Thomas Berling (22) ga seg som fotballspiller på grunn av homohets og homofobi.

Han «rømte» fra Nardo til Lyn, uten at det ble bedre der. En uke etter at han sto fram som homofil selv, orket han ikke mer og sluttet.

- Jeg orker ikke den dritten jeg vet følger med, sier Berling til Adresseavisen.

Han var klar over sin legning fra tidlig alder av, men jo eldre han ble, jo vanskeligere ble det å holde ut drittslengingen, homovitsingen og den generelle homofobien i fotballklubbene.

- Mange av vitsene jeg hørte både i Nardo og i Lyn var så ondskapsfulle at det ble rett og slett ikke artig å gå på trening.

Psykiske problemer

Etter hvert som homofobien i fotballgarderoben ga seg utslag i kontinuerlig vitsing og sjikanerende omtale, fikk han store psykiske problemer.

- Det ble vanskeligere og vanskeligere å holde på hemmeligheten. Til slutt ble det umulig, sier Berling som tror de fleste homofile fotballspillere slutter før de når junioralder.

- De tør ikke mer. Og hvis det fortsatt er noen som spiller i senior, så gjemmer de seg langt inne i skapet og håper ingen oppdager dem.

Ikke Lyns problem

Berling får ingen støtte fra sin trener i Lyn, Vidar Davidsen.

- Homofile kan ikke regne med å sette dagsorden for heterofile i landet her. Det blir helt feil. Jeg synes det er skivebom å kalle vitsing for homohets, mener Davidsen.

Han mener det er Berlings problem mer enn Lyns at han ikke tålte tonen i garderoben:

- Vi kan ikke vente at norske fotballspillere skal la være å fleipe med homofile og gå på tåhev bare fordi noen kanskje kan være homofile i spillergruppa, sier Davidsen til Adresseavisen.

Espelund reagerer

Generalsekretær Karen Espelund i Norges Fotballforbund reagerer skarpt når hun hører om Thomas Berlings opplevelse:

- Vi skal være en organisasjon for absolutt alle og vise toleranse på absolutt alle felt; religion, rase, seksuell legning osv. Likeverd skal være en tanke vi tar alvorlig, sier hun.

- Jeg kjenner ikke denne enkeltsaken, men det er en utfordring for oss å sørge for at folk føler trygghet i organisasjonen vår.

- Kan det tenkes at det må til en kampanje til à la rasisme-kampanjen?

- Vi har ikke diskutert noe slikt, men vi vil gjerne sende ut et sterkt signal i organisasjonen nå. Vi fører en verdidiskusjon innad i systemet, om temaer som spisevegring, rasehets, seksuell trakassering. Dette må forankres holdningsmessig i klubbmiljøene. Det er viktig at folk er trygge. Den enkelte må gå i seg selv, og så må klubben ha en aktiv holdning.

(NTB)