Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Tore tente gull-lunta

Marit Bjørgen bar på to dagers sinne og eksploderte i ren revansjelyst i den siste motbakken. Tore Ruud Hofstad var bare glad og tente gull-lunta da ingen ante det.

OBERSTDORF (Dagbladet): 17. juli 2001, på vei opp til Alp d\'Huez, sto Lance Armstrong for en av de sykeste maktdemonstrasjonene i moderne idrett. Midt i den bratteste motbakken reiste han seg opp, kikket ned på sin hardeste konkurrent Jan Ullrich, og avgjorde hele Tour de France med et rykk ut av en annen verden.

Måten Marit Bjørgen beinet opp den siste bakken på i går, var heller ikke jordisk.

-  Det er den råeste motbakkegåingen verden har sett av en kvinnelig løper noen gang, sier trener Svein Tore Samdal.

Dobbelt så fort

Marit Bjørgens rykk til gull handlet om mer enn å vinne enda en norsk medalje i VM. Det handlet om noe uoppgjort, noe som har plaget henne siden prolog-glippen på den individuelle sprinten. Det handlet om å fortelle verden hvem hun er. Og var det noen som lurte, fikk de svaret da Finland og Russland ble parkert i den siste bakken.

Marit Bjørgen er best.

Ferdig med det.

-  Jeg gikk dobbelt så fort som de andre, sier hun.

Og de andre sto langt fra stille.

Klar for gull

Vi skal ikke påstå at Marit Bjørgens tapte tirsdagsære lå tjukt utenpå jenta. Du kunne ikke se det på henne. Men føle det, det kunne vi.

Fordi det var så åpenbart.

-  Sjøl om jeg ikke tenker så mye på tirsdagen, så ligger det bak i hodet et sted. Jeg var veldig klar for gull. Jeg ville så gjerne vise hva jeg var god for, og var fryktelig revansjesugen, sier 24-åringen.

Ett år eldre Tore Ruud Hofstad er ikke så verst, han heller. Torsdag cruiset han inn til stafettgull i den tradisjonelle lagøvelsen - i går reiv han feltet i filler og gjorde avslutningen til en sjarmøretappe for Tor Arne Hetland. Men ikke da vi trodde han skulle prøve seg - ikke på den siste runden.

Midt i løpet - da alle hadde mer enn nok med å posisjonere seg - detonerte han bomben.

-  Perfekt

-  Det fungerte utrolig bra, nesten som å ta noen intervalldrag, sier Tore.

25-åringen er ingen utpreget sprinteren Hofstad, men i en sprintløype som kanskje er verdens hardeste, er det andre ting enn fart som er viktig for førstemann ut.

-  Vi hadde taktikken klar. Planen var å gå billig i semifinalen, og så skulle Tore mørne de andre og gi meg et forsprang, forklarer makker Hetland.

-  Det fungerte perfekt. Han er en god taktikker, og strålende på ski. Når Tore har dagen bare skyver han fra og skyter fart.

Konge

Og dagen, det har Ruud Hofstad hatt siden forrige torsdag.

Med bronse på 15 km fri og to stafettgull, ligger Hurdal foran Sverige på medaljestatistikken!

-  VM-konge? Nei, det har jeg ikke tenkt så mye på. Men jeg synes det har vært et bra VM. Det har fungert bra, formen har vært god og jeg har lyktes med løpene.

Og feiringa?

-  Vi reiser klokka seks lørdag morgen, kroppen min er ikke bygd for slikt.

DOBBELTDANS: Idet Tor Arne Hetland danset over mål til VM-gull, tok Tore Ruud Hofstad hallingkast. Men først hadde han revet feltet i stykker på nest siste etappen. <!--/BTEK0--><!--BTEK1--> SÅ FLINKE DERE ER: De norske gulljentene Hilde Gjermundshaug Pedersen og Marit Bjørgen var raskt frampå med gratulasjonsklemmer til gullkollegene Tor Arne Hetland og Tore Ruud Hofstad.