I DET GJEVE SELSKAP: Det er ikke lenge siden han var skihopper, men her sitter Primoz Roglic (med åpen gul trøye) med sammenlagtkanoner og verdensstjerner som Daniel Martin, Fabio Aru og Richie Porte på søndagens knallharde Tour de France-etappe. Foto: NTB Scanpix
I DET GJEVE SELSKAP: Det er ikke lenge siden han var skihopper, men her sitter Primoz Roglic (med åpen gul trøye) med sammenlagtkanoner og verdensstjerner som Daniel Martin, Fabio Aru og Richie Porte på søndagens knallharde Tour de France-etappe. Foto: NTB ScanpixVis mer

Primoz Roglic fra Vikersund til Tour de France

Tour de France-stjernas bytte av idrett vekker oppsikt:
- Sjokkerende, utrolig og unikt

Han så hoppstjerner som Severin Freund, Michael Hayböck og Johan Remen Evensen bak seg på resultatlista da valget ble tatt. Nå er Primoz Roglic en av verdens beste syklister.

(Dagbladet): Primoz Roglic (27) er noe av det mest forbløffende og oppsiktsvekkende som idrettsverden har sett.

Å gå fra en idrett hvor det å trene utholdenhet er ødeleggende - til en helt ny idrett hvor utholdenhet og oksygenopptak er alt, er nesten ikke til å tro.

Men det er virkeligheten for denne unike sloveneren. Han har gått fra å konkurrere mot verdenseliten i hopp til å gjøre bragder på sykkelsetet mot noen av idrettens største stjerner.

- Det er en spesiell kombinasjon å ha et så stort eksplosivt talent som kreves i skihopp, men samtidig ha et enda større talent for å bygge utholdenhet og oksygenopptak, som Roglic åpenbart har når han på så kort tid havner i verdenstoppen i sykling, sier Knut Anders Fostervold til Dagbladet.

Fostervold gikk selv fra å være kaptein på et Molde-lag som spilte i Champions League mot blant annet Real Madrids stjernegalleri, før han som 31-åring satset på sykling og nådde norgestoppen på temposetet. Blant annet representerte han Norge i VM-temporittet i 2006.

- Helt unikt

Det klarte Fostervold etter å ha gått fra å inneha et maksimalt oksygenopptak på 70 som fotballspiller til hele 90 som syklist etter systematisk og spesifikk trening mot dette målet.

Overgangen fra fotball til sykling er mer krevende enn eksempelvis overgangen fra skøyter til sykling, men nå blir alle tidligere konverteringseksempler slått av denne 27-åringen fra Slovenia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TRIUMF: Primoz Roglic har i løpet av sin korte sykkelkarrie rukket å vinne flere store ritt og etapper. Foto: NTB Scanpix
TRIUMF: Primoz Roglic har i løpet av sin korte sykkelkarrie rukket å vinne flere store ritt og etapper. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Det Roglic gjør er enda mer spesielt enn min overgang. I fotball er det tross alt utholdenhet ganske viktig. I skihopp er det null utholdenhet. Det er helt unikt og den mest spesielle overgangen jeg har hørt om, mener Fostervold.

Primoz Roglic er ingen hvem som helst, verken i skihopp eller sykling. I et kontinentalrenn i Villach i 2009 slo han blant annet en rekke store hoppnavn, som Severin Freund, Michael Hayböck og Johan Remen Evensen.

De to førstnevnte har henholdsvis 21 og seks verdenscupseire på merittlista, mens Remen Evensen huskes best for sin tidligere verdensrekord med 246,6 meter.

Evensen: - Veldig få likheter

Til Dagbladet sier den tidligere verdensrekordholderen:

- Roglic var en skihopper på høyt nivå. Dette setter skihopping i et godt lys og viser at hopperne er godt trente. Samtidig er dette så ulike idretter som man kan få det. Å gå fra skihopp til verdenstoppen i sykkel er meget imponerende, sier Evensen til Dagbladet.

- Skihopping handler om å være eksplosiv og spenstig. Man trener på et hopp og en spenstbevegelse som skal ta 0,3 sekunder. Overgangen til å sykle i 5-6 timer er enorm.

Han stusser også over denne meget spesielle overgangen fra skihopp til sykkel.

OVERRASKET: Knut Anders Fostervold, som selv gikk fra fotball til sykling, synes Primoz Roglic' vei er svært oppsiktsvekkende og ekstremt imponerende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
OVERRASKET: Knut Anders Fostervold, som selv gikk fra fotball til sykling, synes Primoz Roglic' vei er svært oppsiktsvekkende og ekstremt imponerende. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer

- Det er veldig få likheter mellom idrettene, men både skihopp og sykkel konsentrer seg om å trene beina og styrketreninga der. Begge idretter er opptatt av å være lette og ha lite muskelmasse på overkroppen, sammenlikner Evensen.

- Så handler det om å gå fra å være eksplosiv til utholdende. Det er en lang vei. Da hadde det kanskje vært naturlig om han var en sprinter, men det er han altså ikke. Det er meget imponerende.

Ekstremt gode resultater i 2017

Roglic slo jevnlig solide hoppnavn i både kontinalenrenn, FIS-renn og i juniorrenn og ble blant annet juniorverdensmester i laghopp før han la opp som skihopper i 2011.

I dag er han en syklist i verdenstoppen. Sloveneren har vist seg som en av verdens beste temporyttere etter at han banket til med en 1. og 2. plass på tempoetappene i Giro d'Italia i fjor.

I år har han tatt store steg som klatrer og dermed også blitt en dyktig sammenlagtrytter. Blant annet vant Roglic Volta ao Algarve sammenlagt foran Michal Kwiatkowski, Daniel Martin og flere kanoner.

I Tirreno-Adriatico ble han nr. 4 sammenlagt i et meget godt selskap bare 45 sekunder bak vinner Nairo Quintana. I Baskerland rundt ble 27-åringen nr. 5 sammenlagt under et minutt bak vinner Alejandro Valverde.

UFORSTÅELIG: Johan Remen Evensen konkurrerte mot Primoz Roglic i hoppbakken og sliter med å få forstå hvordan han i dag er i verdenstoppen i sykling. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
UFORSTÅELIG: Johan Remen Evensen konkurrerte mot Primoz Roglic i hoppbakken og sliter med å få forstå hvordan han i dag er i verdenstoppen i sykling. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Sjokkerende

Under Tour de Romandie fulgte han opp med 3. plass sammenlagt bare 26 sekunder bak vinner Richie Porte.

- Det er sjokkerende og utrolig å gå fra skihopp til verdenstoppen i sykling. Han går fra en idrett hvor man skal være mest mulig eksplosiv og holde seg unna utholdenhetstrening til temposykling og klatring, hvor det handler om ren utholdenhet, styrke og kapasitet, sier Knut Anders Fostervold.

Roglic har vært så stabilt god denne sesongen at han ble trukket fram som en outsider til gul trøye av Michael Rasmussen før Tour de France-starten, selv om han har klare sykkeltekniske utfordringer i svinger og utforkjøringer.

Fikk egentlig ikke lov til å sykle

Nå har han bestemt seg for å gå for etappeseirer og klatretrøya i stedet. Sloveneren er nr. 2 i klatrekonkurransen bak Warren Barguil etter den første uka i Tour de France, mens det kommer flere fjelletapper og én tempoetappe hvor Roglic kan gå helt til topps.

- Da jeg var skihopper, fikk jeg ikke sykle så mye, fordi man trenger hurtige muskelfibre og sykling er negativt for eksplosiviteten. Mot slutten av hoppkarrieren kjøpte jeg meg en sykkel og fant ut at jeg er ganske god til det, har han tidligere uttalt til sykkelnettstedet cyclingnews.com.

At han ikke fikk lov til å sykle som skihopper, men i dag likevel er blant verdens beste, forteller mye om den utrolige overgangen.

- Hvordan man er genetisk komponert muskulært er viktig. Man må samtidig ha lett for å få et høyt maksimalt oksygenopptak. Det må han ha, i tillegg til at han er liten og lett. Det handler om watt per kilo.

ALLSIDIG: Edvald Boasson Hagen er en annen idrettsutøver med både hurtige og utholdende muskelfibre.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
ALLSIDIG: Edvald Boasson Hagen er en annen idrettsutøver med både hurtige og utholdende muskelfibre. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Sammenliknes med Northug

Når man først bytter fra skihopp til sykling, skulle man kanskje tro at Roglic ville ha sin styrke på det eksplosive, som i massespurter. I stedet er det stikk motsatt: Sloveneren er best på tempo og i fjellene.

- Han er trolig for lett til å spurte og hadde sannsynligvis et enda større talent for sykling enn skihopp. Kanskje var han en teknisk skihopper som reddet seg på det mer enn bare eksplosiviteten. For det skal godt gjøres å være så god i to så helt ulike ting. Det hadde vært interessant å se på hvordan muskelfibre han har, sier Fostervold.

- Er det noen andre utøvere som behersker både utholdenhet og eksplosivitet i så sterk grad?

- Det første navnet som slår meg er Petter Northug, som både vinner sprinter, men også har vunnet 15 kilometer intervallstart, som handler om ren kapasitet. Det er også veldig spesielt.

- I sykkel er Edvald Boasson Hagen kanskje det nærmeste vi kommer. Han kan både gjøre det bra på lange tempoetapper og vinne massespurter. I tillegg klatrer han ganske bra. Peter Sagan og Alejandro Valverde er også typer som behersker det meste, men ingen er rå på både spurt, fjell og tempoer. En del behersker to av disse tre, sier Fostervold.

Kombinertpotensial

Trolig ville Roglic passe perfekt til kombinert med sitt allsidige spekter av kvaliteter.

- Roglic kunne trolig vært helt rå i kombinert, ja, om han startet tidlig nok til å få inn langrennsteknikken. Det hadde trolig vært helt ideelt, men kombinert er vel ikke så stort i Slovenia, sier Fostervold.

Han startet også sykling ved en tilfeldighet da han måtte legge fotballkarrieren som 31-åring.

- Jeg hadde knapt syklet én meter og var ikke oppvokst med noe sykkelmiljø, så sykkelkarriere var egentlig det siste jeg tenkte på.

- Hvis jeg hadde startet før, som 25-åring, hadde naturligvis forutsetningene vært bedre. Det er en spennende tanke, men da hadde jeg samtidig ikke fått opplevd Champions League og alt jeg fikk oppleve på fotballbanen, sier Fostervold.

Også andre norske syklister som Dag Otto Lauritzen og Kurt Asle Arvesen startet relativt seint med idretten. Det samme gjaldt Reidar Borgersen da han gikk fra skøytesporten til sykling.

- Det er mulig å starte sykkelkarrieren seint, fordi det ikke er så mange tekniske krav som i for eksempel langrenn eller fotball. Der må man starte mye tidligere. De fleste kan lære seg de tekniske kravene ganske raskt. Taktikkeriet er vanskeligere. Det hadde ikke jeg sjanse på og spesialiserte meg derfor på tempo, forklarer Fostervold.