Trangt i bakrom og sprøyterom

BISLETT (Dagbladet): Når Start-lederne har fått kjeftet fra seg over hvor urettferdig de mener debatten om bedøvelsessprøyter har rammet dem, skal de ta en tenkepause og takke for at det er blitt en debatt.

I hvert fall hvis de fortsatt vil være de helhetlige og gode sjefene for sitt lokale fotballag som både manager Erik Solér og trener Tom Nordlie har vært de siste sesongene.

For diskusjonen om bruk av bedøvelse til skadde spillere dreier seg dypest sett om å skape stabile idrettsmiljøer med en troverdighet som holder selv når lyset fra kameraene skinner inn i de mørkeste fotballgarderobene.

Dette gjelder altså verken ankelen til Alex Valencia, tonen mellom landslagets lege Thor Einar Andersen og Start-lederne, eller ulikt syn på hva som er lokalbedøvelse, men bare om vi fortsatt skal ha en toppidrett til å tro på.

EN SLIK idrett må tåle uenighet som denne, fordi uenigheten i seg selv presser fram både åpenhet og forandring.

Da får det heller være at den også i et par døgn har lagt press på Start, som med rette mener at deres medisinske miljø ikke er alene om å praktisere bruk av lokalbedøvelse i norsk klubbfotball.

Det faktum at Alex Valencia har fått hjelp av andre leger til å sette sprøyter i bortekampene mot Brann og Tromsø, viser at flere er liberale når det gjelder lokalbedøvelse til kampbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg presiserer begge disse klubblegene ifølge VG at de ville vært mer restrektive hvis sprøyten hadde vært satt på sine egne spillere; altså at hjelpen til Valencia var mer basert på kollegial høflighet enn medisinsk vurdering.

En slik ansvarsfraskrivelse understreker i hvert fall behovet for å gi idrettslegene klarere retningslinjer.

DET KLARE forbudet mot å bruke lokalbedøvelse for å gjøre utøvere konkurranseklare, forsvant for et drøyt år siden da de norske reglene skulle harmoniseres med lovverket til det internasjonale dopingbyrået (WADA). I flere land har slik bedøvelse vært vurdert som greit nok, og WADA har prioritert ressursene på bekjempelse av rene dopingbrudd i stedet for å lage grenser i de lysegrå sonene.

I påvente av slike grenser ba Anti Doping Norge og Olympiatoppen legene tilknyttet alle norske særforbund om å praktisere den gamle praksisen; det vil si å la være å bruke lokalbedøvelse.

DENNE BESKJEDEN ble sendt ut tidlig i våres. Siden har det vært stille om sprøyebruk helt til Startsin kantspiller Alex Valencia kom på landslagstrening med en vond ankel som landslagstrener Thor Einar Andersen ikke ville trylle bort med det vante stikket.

Men mest av alt ville Andersen ha en ny etisk diskusjon om bruk av skadete spillere fordi han som alle andre ser hvordan den norske klubbfotballen de siste åra er blitt omformet fra frivillig hobby til vanlig forretningsdrift, og det med en kraft som gjør at spillerne trenger beskyttelse.

Av og til også mot sin egen iver etter å komme på banen.

FØRST NÅR ledere på alle plan i toppidretten tør å spørre om det sportslige resultatet helliger hvert eneste middel, blir det en virkelig god toppidrett.

Jeg tror den erkjennelsen er utbredt i de aller fleste norske toppmiljøene. Sannsynligvis er helheten i norsk idrettsledelse en av årsakene til at vi er blitt en svært suksessrik sportsnasjon.

PÅ BISLETT i går plasserte Åge Hareide seg trygt i den tradisjonen ved å gi full støtte til landslagslegen sin. Det blir garantert ingen dunkle sprøyterom til landslagsspillerne i framtida heller.

På sikt er det atskillig viktigere enn det bakrommet som Hareide og spillerne hans prøver å utnytte mot Moldova i morgen.

Den nest siste VM-kvaliken blir vanskelig fordi bare seier er bra nok og angrepsspillet vårt sjelden passer mot lag som ligger dypt i forsvar.

Men av og til teller det mer å lykkes utenfor banen.