PÅ TRIBUNA: I kveld satt Caroline Graham Hansen på tribunen under kampen mot Nederland. I juni blir hun svært viktig for Norge, men er Morten Pedersen. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
PÅ TRIBUNA: I kveld satt Caroline Graham Hansen på tribunen under kampen mot Nederland. I juni blir hun svært viktig for Norge, men er Morten Pedersen. Foto: Tormod Brenna / DagbladetVis mer

Tre faktorer vil heve fotballjentene til VM. Caroline Graham Hansen er den viktigste av alle

Mot Nederland satt Caroline Graham Hansen (20) på tribunen. I sommerens VM vil hun være spilleren som kan gi Norge den offensive dimensjonen laget leter etter.

Norge - Nederland 2-3

STRØMMEN (Dagbladet): To måneder før VM synes tre faktorer å være helt avgjørende med tanke på norsk VM-suksess i Canada:

1) NORGE MÅ FÅ tilbake Ingvild Stensland (33) som er i trening igjen etter korsbånbdskaden. Midtbanen trenger hennes rutine, ro med ball og overblikk.

2) VI MÅ HÅPE at Solveig Gulbrandsens meniskoperasjon har vært vellykket. 34-åringens løpskraft og tilstedeværelse mellom de to 16-meterne er savnet i laget.

MEN ALLER VIKTIGST, 3) Caroline Graham Hansen (20). Jenta som er så god at hun faktisk kan klare å realisere det målet hun har satt seg - å bli verdens beste kvinnelige fotballspiller.
 
NORGE-NEDERLAND VAR en skrekkelig fotballkamp sett med norske øyne. Forsvarspillet var bånn, i beste fall ustabilt om man ønsker å være grei. Den offensive biten en smule bedre. Men å ane Norge i en VM-semifinale som ganske sikkert vil betyr OL-tur til Rio 2016 var det ikke mulig å se tegn av i denne kampen.

Og der har du kvinnelandslagets utfordringer.

LANDSLAGSTRENER EVEN PELLERUD har jobbet med struktur og defensiv trygghet de siste månedene. Selvfølgelig har han det. Det er i norsk kvinnefotballs tradisjon å være balanserte, kompakte og gode uten ball - for så å slå kontra og redusere risikoen med ballen i laget.

Det ligger i genene. Det er lagets DNA.

Men samtidig som den defensive biten har hatt høy prioritet, og vil fortsette å få det etter denne miserable forestillingen, har Pellerud prøvd en ny formasjon (4-2-3-1/4-4-2), tilpasset seg samtidsfotballen og åpnet døra for den fotballen jeg vet flere av jentene ønsker.

Den som ikke bare handler om lange baller direkte i bakrom.

Men som også inviterer til spill langs bakken gjennom ledd.

AT FORSVARSPILLET HAR hatt prioritet var vanskelig å se på Strømmen. Spesielt før pause, da feil du sjelden ser mer var regelen enn unntaket. Med to måneder igjen til VM gjenstår altså en god del på den fronten.

Forsvar uten kynisme er intet forsvar. Men noen offensive godbiter, selv om heller ikke de var regelen, var oppmuntrende og gir håp om at det siste veivalget kan gi laget flere offensive bein enn bare brudd, kontringer og dødballer.

Og det trenger vi.

MED CAROLINE GRAHAM HANSEN tilbake i laget vil Norge få flere bein å stå på samtidig som store sterke Ada Hegerberg på topp får en venn hun trenger og forstår. Det forusetter imidlertid at Caroline Graham Hansens ferdigheter blir prioritert, og at hun settes opp i de posisjonene hun kan gjøre mest ugang for motstanderen.

Rett og slett at "Caro" får de arbeidsforholdene hun fortjener og skal ha for å være god å gjøre laget best mulig. Og Rapportene fra Wolfsburgs cupkamp mot Freiburg forleden (4-2) forteller i hvert fall at Caroline Graham Hansen ikke sliter for mye med sitt jumpers knee, men heller at hun er på vei mot storformen.

Mot Freiburg scoret hun ett og la opp til de tre andre.

Ut over det var hun himmelsk.

EVEN PELLERUD HAR ingen grunn til å være bekymret. I hvert fall ikke veldig. Han har gode kort på handa og mange brikker vil helt sikkert falle på plass i tida fram mot avreise Canada.

Men det er viktig at han ikke blir så defensivt engstelig at det offensive motet og ønsket om et mer variert spill med ball prioriteres vekk.

Det gode som er påbegynt må ikke skrotes på grunn av et feilskjær mot Nederland i april.