ROSENBORG PÅ SITT BESTE: Nicklas Bendtner har avsluttet et strålende RBK-angrep til 1-0 etter oppbyggende spill av Anders Trondsen, tre helt avgjørende berøringer fra Yann-Erik de Lanley og målgivende pasning fra Birger Meling (3). Det er denne typen samhandling laget har lett etter i hele år. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
ROSENBORG PÅ SITT BESTE: Nicklas Bendtner har avsluttet et strålende RBK-angrep til 1-0 etter oppbyggende spill av Anders Trondsen, tre helt avgjørende berøringer fra Yann-Erik de Lanley og målgivende pasning fra Birger Meling (3). Det er denne typen samhandling laget har lett etter i hele år. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer

Eliteserien 2018: Rosenborg-Brann

Tre mål hjelper på RBK-humøret. Og litt på scoringssnittet som fortsatt er altfor lavt

Alt er ikke på stell selv om Rosenborg slår Lillestrøm enkelt og tar innpå Brann. Men det hjelper på humøret i bortskjemte Trondheim.

Rosenborg-Lillestrøm 3–0 (1–0)

DA ROSENBORG SLO Molde 4–0 i en imponerende forestilling i serierunde fire mente de fleste som mener noe om fotball i dette landet at den store gullfavoritten var friskmeldt etter bare to poeng på de første serierundene.

Det stemte ikke helt.

NÅ HAR ROSENBORG slått Lillestrøm 3–0 i en ny god Lerkendal-kamp. Mange vil sikkert hente fram diagnosen fra 8. april, konkludere med at det var dette tittelforsvarerne trengte, ikke minst på en kveld der Brann avga poeng hjemme, men så enkelt er det ikke. For selv om Nicklas Bendtner (1–0) og innhopper Aleksander Søderlund (3–0) begge kom på scoringslista, er det ikke gitt at dette var kampen der de offensive brikkene falt på plass.

Som fotballdoktor for en kveld vil jeg ikke gå lenger enn å si at Rosenborg er på bedringens vei.

DEN GANGEN ROSENBORG bygde seg opp som Norges største og beste fotballklubb var det offensiven som var lagets varemerke. Samhandlingen framover i banen, terpet, terpet og atter terpet med Nils Arne Eggen ved roret, ble RBK-stilens suksessfaktor og DNA.

Det spilte ingen rolle om de slapp inn noen mål.

ROSENBORG SCORET STORT sett alltid nok til å vinne. I 1994 ble det for eksempel pøst inn 70 mål på 22 kamper. Fra 1995 til 1999 minst 75 på 26 kamper, med de 87 scoringene og en målforskjell på pluss 67 i 1999 som det desiderte toppåret. Men i 2017 vant Rosenborg det tredje seriemesterskapet i en ny rekke titler med målforskjellen 57–20.

Baklengsmålene, 0,66 i snitt, var selvfølgelig godkjent og la grunnlaget for en enkel tittel etter en tung høst i en sesong som på Lerkendal ble definert som middels pluss.

De 57 målene laget scoret på de 30 seriekampene, 1.9 i snitt, var etter klubbens og Kåre Ingebrigtsens smak for lite.

DERFOR VAR FLERE scoringer og et høyere snitt 2018-sesongens mål og utfordring. PÅ det området, selv om tittelforsvarerne tar 17. mai bare fire poeng bak Brann, har Rosenborg slitt mer enn godt er. For var 1,9-snittet for dårlig til å tilfredsstille en kresen og seiersvant klubb er selvfølgelig 1.6 etter en tredel av sesongen nesten ikke til å tro i Trondheim.

Eller Norge rundt for den sakens skyld.

I STADIG BEDRE posisjon til å ta grep om denne sesongen også er det forsvarsspillet som har vært Rosenborgs redning. Det er de fem baklengsmålene på de ti første kampene, bedre enn fjorårets snitt, som gir laget god los på Brann. Det er det ene baklengsmålet siden Even Hovland kom til klubben etter tre serierunder – det mot Ranheim (1-1)- som er den store forskjellen. Og det er selvfølgelig et paradoks selv om fotball spilles begge veier.

Når det først og fremst er motspillet vi snakker om, eller mangelen på offensiv samhandling som skaper sjanser og produserer mål, er det noe galt.

Med Rosenborg.

2. PINSEDAG SKAL Rosenborg til Haugesund. Seks dager seinere kommer Brann til Lerkendal. Ingenting vil selvfølgelig være avgjort etter de to kampene, uansett hvordan det går. Men veldig mye kan komme på stell. For Rosenborg trenger mer enn en god slenger – som 4–0 over Molde 8. april og 3–0 over Lillestrøm denne 16. mai-kampen – en svale her og en svale der gir som kjent ingen sesong.

Men er det noe Rosenborg kan så er det å ta seg sammen, få opp balltempoet og få orden på presisjonen og bevegelsene den offensive samhandlingen er helt avhengig av, slik alt stemte da de scoret 1–0 mot LSK.

Det vet de.

Det vet vi.