Trener-gull til Lillestrøm

De var ferske, humørløse, neppe i stand til å samarbeide - og ansatt i en stormannsgal klubb. Etter ferdigspilt Tippeliga kårer Dagbladet dem til årets trenerduo: Arne Erlandsen og Hallvar Thoresen.

AV ØYVIND A. MONN-IVERSEN


VINNERE: Begge Kanari-trenerne er fornøyd med utmerkelsen fra Dagbladet.

Dagbladet har vurdert samtlige tippeligatrenere ut fra følgende kriterier:

  • Lagets resultater og prestasjoner.
  • Forutsetninger for å lykkes.
  • Spillerutvikling.
  • Dagbladets forhåndstips.

1. Arne Erlandsen, LSK

  • Han og Hallvar Thoresen hadde det meste imot seg i utgangspunktet - og mer skulle det bli: Sjokktap mot Kongsvinger og Molde i de to første seriekampene, og nøkkelspillere som Diallo og Bjarmann mer eller mindre permanent ute med skader. Likevel maktet de å skape en meget solid enhet av et begrenset antall kvalitetsspillere - og trygg avstand til bunnstriden.

2. Trond Sollied, RBK

  • Fører RBK til den resultatmessig beste sesongen i klubbens historie. Men det vemmelige, men nærliggende spørsmålet: Ville det skjedd nesten uansett hvem som hadde overtatt etter Nils Arne Eggen? Sollied har uansett gitt Rosenborg nye kvaliteter.

3. Øystein Gåre, Bodø/Glimt

  • Sleit med skader og dårlige resultater i sesongoppkjøringen - og mistet flere nøkkelspillere (avgang/skader). Oppsiktsvekkende gode resultater av en antatt nedrykkskandidat.

4. Erik Brakstad, Molde

  • Innfridde Dagbladets forhåndstips: Sølvmedalje, og et par serierunder nærmere Rosenborg. Imponerende å holde såpass mange unggutter på et så stabilt høyt nivå gjennom en lang sesong.

5. Anders Linderoth, Stabæk

  • Har brakt stabilitet inn i laget, og fjernet et stygt hjemmekompleks. Bronse i serien og cupfinalist. Meget solid.

6. Poul Erik Andreasen, Viking

  • Store spørsmålstegn etter en tung fjorårssesong, og flere dyktige spillere i avgang. Men i ferd med å bygge opp et nytt spennende lag. Har hentet inn et par meget vellykketede utlendinger. 4. plass var over alles forventning.

7. Drillo, Vålerenga

  • Reddet Vålerenga fra sportslig og økonomisk krise, og hadde naturligvis toppet denne lista hvis sesongen bare hadde vært tre måneder lang.

8. Knut Thorbjørn Eggen, Moss

  • Et straffespark unna cupfinale, og fornyet kontrakt i Tippeligaen. Det siste litt under egne forventninger, men i tråd med mange andres. Mange spillere sleit med overgangen til Tippeligaen.

9. Harald Aabrekk, Brann

  • Aabrekk-effekten var ikke så mye svakere enn Drillo-effekten. Men Aabrekk var allerede en del av Branns trenerteam da han fikk hovedansvaret. Følgelig verken skyldfri i forhold til problemene, eller eneansvarlig for oppturen.

10. Conny Carlsson, Haugesund

  • Gikk til den vanskelige andresesongen uten forsterkninger av betydning. Fikk som ventet store problemer med å opprettholde overlevelsesviljen fra debutsesongen.

11. Kjell Tennfjord, Brann

  • Meget ulykkelig start på sesongen. Brann hadde verken resultater eller uflaks. Fortjener både ros og respekt for måten han taklet motgangen på, og er naturligvis sterkt delaktig i oppturen.

12. Dag Vidar Kristoffersen, Strømsgodset

  • Trist avskjed i en klubb som skylder ham mye. Men ikke så merkelig at klubbledelsen reagerte, og lot assistent Støten overta. Resultatene var svake, og uten Jostein Flo hadde SIF rykket ned.

13. Trond Fylling, Sogndal

  • Hadde ingen ting å tape, men vant heller ingen ting. Det vil si: Seieren over Rosenborg var en solid plussopplevelse, men sesongen under ett ledet han et lag som var akkurat det lille forventede hakket for dårlig.

14. Lars Tjærnås, VIF

  • Fikk defensive problemer tidlig i vinter, og klarte aldri å ordne opp. Virket til slutt maktesløs overfor problemene. Beundringsverdig holdning i forhold til Drillos ankomst.

15. Håkan Sandberg, TIL

  • Lovende start med en del ukjente importer og maksimal utnyttelse av viktige Rune Lange. Men trist nedtur, som endte både i Sandbergs avgang og den nedrykkskampen Dagbladet varslet før sesongstart.

16. Per A. Sjøvold,

Kongsvinger

  • Skulle lede KIL i en sesong preget av uvanlig stor optimisme. Men klarte verken å skape nye kvaliteter, eller bevare de gamle - og forsvant ut. At heller ikke Per Brogeland fikk orden på sakene, avslører dyptliggende problemer.