Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

FLUOR I SKISMØRING

Trenerlegenden døde av hissig kreft

Landslagssjef Inge Bråten smurte ski med fluorsmøring dag ut og dag inn i 25 år. Uten beskyttelsesutstyr sto han i en trang og dårlig ventilert kjellerbod. Så døde han brått av lymfekreft.

DØDE AV KREFT: Marit Bråten leter blant minnene i smøreboden der mannen Inge Bråten sto i time etter time, år etter år, og smurte ski. Bråten døde av lymfekreft, og legene stiller nå spørsmål om skismøringen kan ha vært en medvirkende årsak. Video: Bjørn Langsem Vis mer

JESSHEIM/AHUS (Dagbladet): Ingen vet årsaken til at Bråten fikk kreft. Men det er hevet over tvil at han ble sterkt eksponert for til dels svært giftige kjemikalier over lang tid. Legene utelukker ikke at det kan ha utløst eller bidratt til en svært hissig form for lymfekreft.

- Pappa smurte ekstremt mye ski, husker Sven Inge Bråten (43), Inge Bråtens eldste sønn.

Både familien og legene som behandlet kreftsyke Bråten, synes spørsmålet om fluorsmøringens mulige bidrag til sykdommen er interessant. Derfor stiller familien opp i denne reportasjen, gir Dagbladet innsyn i legejournalen og løser legene fra taushetsplikt.

Dagbladet fortalte nylig historien om skimammaen Toril Stokkebø. Hun var selv overbevist om at de mange og lange øktene med giftig fluor i smørebua var årsak til kreften som tok livet av henne i 2016, bare 49 år gammel.

Dagbladet er kjent med minst sju personer i skimiljøet - i Norge og utlandet - som alle er døde av kreftformer som linkes til PFOA-eksponering. Og der enten leger, venner eller pårørende stiller spørsmål om skismøringen kan ha spilt en rolle

Stanken

Stanken kom snikende når kvelden senket seg i huset i skogkanten på Jessheim.

- Det var en vemmelig, kvalmende lukt, sier Marit Svensson Bråten (72) til Dagbladet i dag.

VIFTA: Denne lille vifta var eneste ventilasjon i smøreboden til Inge Bråten. Ofte måtte familien gå ned og skru den på for ham. Foto: Bjørn Langsem
VIFTA: Denne lille vifta var eneste ventilasjon i smøreboden til Inge Bråten. Ofte måtte familien gå ned og skru den på for ham. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Sammen med sønnene Sven Inge og Erlend satt hun oppe på hemsen, over stua, og så på TV. Innerst i gangen, nede i kjelleren i huset, var det en liten bod. Den var opphavet til stanken, som snek seg opp gjennom huset. Ofte ble den så plagsom at mor Marit måtte sende en av sønnene ned for å skru på den lille avtrekksvifta som Sven Inge Bråten hadde montert innerst i kjellerboden – for å prøve å bedre lufta noe.

Vifta var eneste antydning til ventilasjon, i den hermetisk lukkede boden. Lufta var tett av røyk.

Inne i boden sto far i huset – Inge Bråten, Norges legendariske landslagssjef i langrenn – time etter time, og smurte ski.

Trenerlegenden

Inge Bråten kom inn i norsk langrenn med et bakteppe som kjennes fjernt i dag. Da han begynte som skismører på toppnivå på slutten av 1980-tallet, lå Norge som skinasjon med brukket rygg. I Calgary-OL i 1988 tok vi ikke et eneste gull. Inge Bråten tok over som landslagssjef i 1990 – og under hans ledelse tok den nye gullgenerasjonen, med Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard, 15 OL- og VM-gull.

GULLGUTTER: Inge Bråten og Bjørn Dæhlie sammen i Albertville-OL i 1992. Under Bråten startet den norske langrennsoppturen igjen, etter flere vanskelige år. Foto: Per Løchen / NTB scanpix
GULLGUTTER: Inge Bråten og Bjørn Dæhlie sammen i Albertville-OL i 1992. Under Bråten startet den norske langrennsoppturen igjen, etter flere vanskelige år. Foto: Per Løchen / NTB scanpix Vis mer

Italienske forskere hadde noen år tidligere oppdaget at fluorkjemikalier – såkalte PFAS – hadde heftige glidegenskaper. De store smøringsprodusentene konkurrerte intenst om å blande den beste fluorsmøringen.

I en liten kjellerbod på Jessheim pågikk egne, nitide studier og eksperimenter. Målet: enda bedre glid. Og flere gull til Norge.

- Han smurte ikke bare sine egne eller våre ski, sier Sven Inge Bråten.

- Han smurte for å finne ut noe som var bedre enn det som fantes på markedet. Han kjøpte super-bilvoks fra TV-shop, testet det og prøvde på skia, for å se om det kunne gi bedre glid.

Inge Bråten ga aldri noen signaler om at han var kjent med at fluorkjemikalet i skismøringen kan omdanne seg til miljøgiften PFOA i kontakt med luft. Og at smøringen kunne medføre alvorlige helseproblemer.

- Han brukte aldri beskyttelsesutstyr, sier eldstesønnen i dag.

- Jeg tror ikke han reflekterte mye rundt helsefaren i det hele tatt.

Overrasket

Høsten 2011 begynte Inge Bråten å hoste. Han mistet matlysten, gikk ned i vekt og begynte å svette om natta. Ved årsskiftet 2011-12 var han på jobbreise til Japan, etter at han i 2011 hadde begynt å jobbe for den japanske smøreprodusenten Gallium.

- Han følte seg dårlig på den turen, husker Marit Svensson Bråten i dag.

Vinterferien 2012, på hytta på Trysil, skjønte hun at noe var galt.

- Vi gikk på ski, sånn vi pleier, forteller Bråten.

- Men den ferien var første gang jeg måtte vente på Inge - og ikke motsatt. Det hadde aldri skjedd før.

Flere besøk hos både fastlege og spesialist ga ingen umiddelbare svar. Røntgenundersøkelser på Volvat 2. mars 2012 viste forstørrede lymfeknuter – immunforsvarets «kontrollposter» i kroppen. I midten av mars konstaterte Ahus at Inge Bråten hadde fått kreft.

SJOKK: Hele idrettseliten var samlet i Inge Bråtens bisettelse. Her holder tidligere skipresident Sverre Seeberg tale. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix
SJOKK: Hele idrettseliten var samlet i Inge Bråtens bisettelse. Her holder tidligere skipresident Sverre Seeberg tale. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix Vis mer

- Vi ble overrasket da det viste seg å være kreft. Han var bare sjuk, vi trodde det var noe influensagreier. De fant jo ingenting, sier Sven Inge Bråten i dag.

Inge Bråten hadde to typer lymfekreft av svært aggressivt slag: T-lymfoblastisk lymfom, og pro-lymfocyttleukemi. Kreften spredte seg så til blodet.

- Han var 63 år, han røyket ikke og drakk nesten ikke, Den eneste lasten hans var at han var glad i Coca-Cola, sier enka Marit med en oppgitt latter.

- Han trente masse og var ekstremt sprek. Fra vi trodde det var influensa og han fikk diagnosen, til han døde, tok det bare tre og en halv uke.

SYKEHUSET: Hoa Thi Tuyet Tran, overlege og sjef for avdeling for blodsykdommer på Akershus universitetssykehus, og fagdirektør Pål Wiik. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SYKEHUSET: Hoa Thi Tuyet Tran, overlege og sjef for avdeling for blodsykdommer på Akershus universitetssykehus, og fagdirektør Pål Wiik. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Mistanke

Det gikk en sjokkbølge gjennom norsk skisport da det 13. april 2012 ble kjent at Inge Bråten hadde gått bort. Han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, som så spredte seg til blodet.

Lymfekreft er en av flere kreftformer – i tillegg til blant annet lever-, bukspyttkjertel-, testikkel- og nyrekreft – som med varierende grad av sikkerhet knyttes til eksponering for fluorkjemikalet PFOA.

Kan smøringen ha gjort Inge Bråten syk?

- Det er lite som er kjent om sammenhengen mellom eksponering for disse kjemikaliene og kreft hos mennesker. Det kan ikke utelukkes at det øker risiko hos enkelte individer, men man har hittil ikke funnet sterke holdepunkter for det, sier Hoa Thi Tuyet Tran, overlege og sjef for avdeling for blodsykdommer på Akershus universitetssykehus, til Dagbladet.

Tran møter Dagbladet sammen med Pål Wiik, lege og fagdirektør ved sykehuset.

Mye eksponert

Internasjonal forskning har funnet indikasjoner på en forbindelse mellom PFOA og lymfekreft – men har ikke kunnet slå fast en sikker, eller sannsynlig, forbindelse.

Tony Fletcher satt i det såkalte C8-panelet, et rettsoppnevnt panel som undersøkte helsefarene ved PFOA-eksponering etter store utslippsskandaler i USA.

EKSPERT: Tony Fletcher ved London University er blant forskerne som har undersøkt forbindelsen mellom miljøgiften PFOA og kreft. Foto: Privat
EKSPERT: Tony Fletcher ved London University er blant forskerne som har undersøkt forbindelsen mellom miljøgiften PFOA og kreft. Foto: Privat Vis mer

- Det er en sannsynlig forbindelse mellom PFOA og kreft, sier Fletcher til Dagbladet.

- Det eneste det finnes nok studier på til å slå fast med 100 prosent sikkerhet er at PFOA fører til en økning i kolesterolet. En annen mulig forbindelse – lav fødselsvekt – har foreløpig lav bevismengde. Forbindelsen til kreft har en moderat bevismengde, og anses foreløpig som ikke 100 prosent bevist - men sannsynlig.

I utvalget Fletcher forsket på fant han imidlertid ikke en «sannsynlig» forbindelse til lymfekreft. Det gjorde derimot forskerne bak en stor undersøkelse publisert hos Nasjonale helseinstitutt i USA. Deres funn indikerer en sammenheng – men tar et forbehold om at funnene er gjort hos et lite utvalg.

Det har også vært svært høye forekomster av lymfekreft ved amerikanske militærbaser med høy PFOA-konsentrasjon i drikkevannet.

RISIKO: - Det virker som Inge Bråten har eksponert seg uvanlig mye, sier fagdirektør Pål Wiik ved Akershus universitetssykehus. Han ber amatør-skismørere være obs på risikoen. Foto: Bjørn Langsem
RISIKO: - Det virker som Inge Bråten har eksponert seg uvanlig mye, sier fagdirektør Pål Wiik ved Akershus universitetssykehus. Han ber amatør-skismørere være obs på risikoen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Disse to lymfekreft-typene som Inge Bråten hadde er hver for seg veldig sjeldne, sier Pål Wiik, fagdirektør på Ahus.

- Forskningsmessig er det vanskelig å vise sammenheng fordi det er vanskelig å finne en stor gruppe som er eksponert. Det er først når du har data på store grupper at du kan trekke konklusjoner. Når det gjelder sjeldne krefttyper er det enda vanskeligere – og de som driver med skismøring har forskjellig grad av beskyttelse og forskjellig eksponering over tid, sier Wiik. Han legger til:

- Det virker som Inge Bråten har eksponert seg uvanlig mye. Det er typisk for perfeksjonister som står i timevis i kjeller eller garasje uten ventilasjon. Det er viktig at for eksempel foreldre som skal hjelpe barna sine med skismøring tar hensyn til helserisikoen.

VONDT I HALSEN: Inge Bråten på besøk hos Halden skiklubb i mars 2012, der han holdt foredrag for smøreprodusenten Gallium. Det var etter han ble kreftsyk - men før han visste det selv. Bråten klagde på vondt i halsen. Foto: Jens Erik Mjølnerød
VONDT I HALSEN: Inge Bråten på besøk hos Halden skiklubb i mars 2012, der han holdt foredrag for smøreprodusenten Gallium. Det var etter han ble kreftsyk - men før han visste det selv. Bråten klagde på vondt i halsen. Foto: Jens Erik Mjølnerød Vis mer

Vondt i halsen

- Han klagde litt på vondt i halsen, husker Jens Erik Mjølnerød (58), ildsjel i Halden skiklubb, i dag.

Mjølnerød tenker tilbake på den marsdagen i 2012, da Inge Bråten kom med knallgrønn smørekoffert og voldsomt engasjement. Noen måneder tidligere hadde Inge Bråtens interesse for skismøring tatt et nytt skritt. Nøyaktig to måneder etterpå skulle han dø av kreft.

- Han var ferdig som trener, og hadde lyst til å gjøre noe annet, sier Frank Evertsen til Dagbladet.

Trønderen har tidligere vært skitrener i Japan, og er selv en ildsjel innen skismøring. Etter at han i VM i Liberec i Tsjekkia i 2009 observerte at japanske løpere hadde en bemerkelsesverdig glid, tok Evertsen kontakt med gamle kjente i Japan. Via bekjentskaper endte han med agenturet på Gallium i Norge – en kontrakt som blant annet medførte at de norske løperne smurte japansk under VM i Holmenkollen i 2011, med stor suksess.

- Jeg kjente Inge fra langt tilbake i tid. Vi var akkurat i startgropa i Gallium, men vi rakk å reise til Japan sammen, sier Evertsen til Dagbladet.

I tillegg til produktutvikling i Japan, pushet Bråten den nye vidundersmøringen til norske løpere i det italienske langdistanseløpet Marcialonga – og var en viktig del av Galliums markedsføringsapparat overfor løpere i Norge.

Som den dagen i mars 2012, da han var invitert til Høiåshytta, i Høyåsmarka nord for Halden.

- Det var visse tvilere og kritikere i publikum, men Inge var veldig overbevist om Galliums kvaliteter. Det var folk som begynte å bruke det etter det møtet, forteller Jens Erik Mjølnerød.

- Det var lettvint – bare en glider du la rett på skia.

- Hvordan framsto Inge Bråten?

- Han var veldig ivrig og entusiastisk, sier Mjølnerød.

- Men han syntes det var ubehagelig å ha vondt i halsen. En klubbkollega er lege, og Bråten spurte om han hadde noen tanker. Bråten sa han skulle få sjekka det opp.

BREDT SMIL: Inge Bråten strålte under Torino-OL i 2006. Svenske Björn Lind vant lagsprinten foran Tor Arne Hetland.
Her trener Bråten (i midten) sammen med Thobias Fredriksson t.v. og Lind og medaljene.
Foto: Hans A. Vedlog / Dagbladet
BREDT SMIL: Inge Bråten strålte under Torino-OL i 2006. Svenske Björn Lind vant lagsprinten foran Tor Arne Hetland. Her trener Bråten (i midten) sammen med Thobias Fredriksson t.v. og Lind og medaljene. Foto: Hans A. Vedlog / Dagbladet Vis mer

Gentester

Spørsmålet om skismøring kan gi kreft, ble for alvor satt på dagsordenen da trebarnsmor og ildsjel Toril Stokkebø fra Asker fikk nyrekreft i 2016, og advarte i rystende ordelag i et leserinnlegg på Langrenn.com. Dagbladet fortalte nylig hele historien om Toril Stokkebø – der legene som behandlet henne for første gang åpent drøfter skismøringens mulige rolle.

Inntil videre har Toril Stokkebøs historie stått alene. Legene som behandlet Inge Bråten, sier det er verdt å stille spørsmål om det virkelig er tilfelle. Samtidig, slik Sven Inge Bråten eksempelvis påpeker:

Tusenvis av nordmenn smører ski, hver eneste helg. De færreste av dem får alvorlige helseplager.

Flere kreftleger og forskere Dagbladet har vært i kontakt med, peker på at faren for helseskade etter eksponering for store mengder fluor-skismøring er svært personavhengig.

UROVEKKENDE FUNN: Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University har i en årrekke forsket på eksponering for fluorkjemikalier. Foto: Privat
UROVEKKENDE FUNN: Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University har i en årrekke forsket på eksponering for fluorkjemikalier. Foto: Privat Vis mer

Professor Jamie DeWitt ved East Carolina University har i en årrekke forsket på eksponering for fluorkjemikalier – og har gjort funn som indikerer at enkeltpersoner kan få alvorlig helseskade, selv ved relativt lave nivåer i blodet. Tony Fletcher, professor ved London University, mener imidlertid at det primært er forhøyet kolesterol som kan dokumenteres som helseskade ved PFOA-nivåene som oppnås ved smøring av ski.

Overlege Hoa Thi Tuyet Tran ved Ahus sier at gentester vil kunne bidra til å gi svar.

- Gentester kan i framtida bidra med å avdekke hvorfor noen får sykdommer og andre ikke. Det er uansett viktig å stille spørsmål, så får man vurdere om det er gode grunner til å undersøke det videre. Dette stimulerer til å gjøre flere studier og finne nye sammenhenger, sier Tran til Dagbladet.

Dedikert

En hyggelig håndverker slipper oss inn i familien Bråtens gamle enebolig på Jessheim en grå ettermiddag i september.

Med ti minutters kjøring til Gardermoen, og kjapp togforbindelse til Oslo S, er stemningen blant utbyggere på Jessheim ikke rent ulik den blant norske skismørere på starten av 1990-tallet.

- Jeg husker de bitte små pulverpakkene, sier Sven Inge Bråten.

- Det var like dyrt som kokain. Allerede på 1980-tallet kostet fluorsmøringen tusenvis av kroner.

Polske håndverkere leier bosted i boligen – fram til den skal rives, og et leilighetskompleks skal ta dens plass. Marit Svensson Bråten viser vei ned trappa.

Nå lukter det ikke lenger skismøring i boligen, heller vedfyring og gryterett. Men smøreboden er der fortsatt. Blant gamle World Cup-trofeer, gaver, signerte landslagsdrakter og seks flasker Dom Perignon 1996 – kjøpt for lenge siden, tiltenkt eldste sønns foreløpig ikke arrangerte bryllup – står smørebenken der Inge Bråten tilbrakte så mange timer.

- Han sagde ut en egen benk med profil, som kan kunne legge skia på, forteller Sven Inge Bråten.

- Pappa var ekstremt dedikert. Det var dette han levde for. Han var blant de første som drev med «rubbing» for å få skiene optimalisert til nullføre. Han sto med sandpapir og blåselampe og holdt på. Han hadde en veldig uvitenskapelig tilnærming til det, han jobbet «prøve og feile»-basert. Han sto med 35 mm filmbokser og drysset pulver over skia, så tok han strykejernet og varmet det opp, uten beskyttelse eller noe. Dette var jo også lenge før røykeloven – man hadde kanskje ikke samme bevisstheten rundt at ting rundt deg kan gjøre deg syk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media