RUTINERTE HERRER:  Den gyldne generasjonen manglet visst gyldne ferdigheter. Historiens høyeste snittalder på et engelsk landslag er kanskje et hint om utfordringene som følger i England, skriver Esten O. Sæther. Foto: Darko Bandic / AP.
RUTINERTE HERRER: Den gyldne generasjonen manglet visst gyldne ferdigheter. Historiens høyeste snittalder på et engelsk landslag er kanskje et hint om utfordringene som følger i England, skriver Esten O. Sæther. Foto: Darko Bandic / AP.Vis mer

Trist slutt på gullalderen

De skulle vinne så mye, men ble sendt hjem midt under VM til et slag Blamegame.

||| JOHANNESBURG (Dagbladet) Egentlig skulle ikke de engelske spillere landet på Heathrow forleden og dratt beskjemmet og tause videre en landslagsbuss pyntet med VM-parolen "Playing with pride and glory". De skulle fortsatt ha vært på vei til fots fra Sør-Afrika.

Flere bråsinte engelske kommentatorer ville ikke ha utslitte, forballtrøtte eks-helter fløyet på businessklasse tilbake fra VM-fadesen. En av dem foreslo å stue hele troppen sammen i det småflyet som nødlandet på motorveien ved stadion i Bloemfontein rett før tapet mot Tyskland eller helst å la dem gå av seg skammen helt tilbake til England.

For er ikke sannheten om den engelske fotballinnsatsen slik en annen av aviskollegaene hans skrev:

- Hadde gutta våre vært like slappe på Kontinentet under krigen som i VM, hadde vi alle snakket tysk nå.

Morsomt? Nei, bare enda flere hjernedrypp som gjør at det ikke er samsvar mellom verdens beste klubbserie og definitivt ikke verdens beste landslag.

DERIMOT mislyktes England med sitt eldste VM-lag noensinne.

Historiens høyeste snittalder på et engelsk landslag er kanskje et hint om utfordringene som følger med å huse en hjemlig serie som tilsynelatende kan ta seg råd til all verdens spillerkjøp. Sist sesong var det bare 37% engelske spillere i Premier League, og kvalitetsløftet i klubbfotballen gjenspeiler den utenlandske dominansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Underveis er det blitt sagt at de beste engelske spillere bare har blitt bedre av internasjonaliseringen av Premier League. De samme kommentatorene som nå driver Blamegame og fordeler skyld like presist som en middels møkkaspreder, ventet en gang bare på verdensherredømmet for Englands gyldne generasjon. Selv om Beckham falt fra underveis, har et landslag med Frank Lampard, Steven Gerrard, Ashley Cole, John Terry og Wayne Rooney vært regnet som en historisk sjanse til å få gjenopprettet den naturlige balansen i fotballsporten.

Det gikk såvisst ikke slik. Den gyldne generasjonen manglet visst likevel gyldne ferdigheter.

FULLT så enkelt er det neppe. De sentrale engelske landslagsspillerne har utvilsomt individuelle kvaliteter til å heve de fleste VM-lagene. Det virket heller som laget manglet nok spillere til dette nivået og dermed måtte gjenomføre turneringen med et par åpenbart svake punkter. Løpsduellen mellom Gareth Barry og Mesut Özil på kanten før 1 - 4 scoringen mot Tyskland er et eksempel på det. Plutselig hadde visst en spiller uten normalt internasjonalt tempo forvillet seg inn i VM.

Diskusjonen om VM-plassene har ikke vært det store sportsteamet i England denne sommeren. Til det har bredden i toppen vært for liten, og verre skal det bli ifølge dem selv:

- Nå blir det en umiddelbar dropp i kvaliteten. VM i 2014 blir vanskelig for England, sa Sir Trevor Brooking, utviklingssjefen i det engelske fotballforbundet (FA) i sin oppsummering av turneringen:

- Vi har ingen opplagte kvalitetsspillere på vei som kan erstatte de som har spilt her, med mindre vi forserer utviklingen til en eller to av de yngre. Og det er å be om for mye.

OM England kvalifiserer seg til VM i 2014 er det bare fem av spillere fra årets tropp som fortsatt er i tjueårsalderen. Kun tre av disse,  Wayne Rooney, James Milner og Glen Johnson, har vært faste på VM-laget.

Da Fabio Capello, selv aldrende trener med umiddelbar mulighet til å få et 95 millioners kroners spark ut av landslaget, ble bedt om å kommentere fornyelsen av troppen trakk han fram en 26-åring (Michael Dawson) og to 29-åringer (Bobby Zomora og Owen Hargreaves). Bedre kan problemene for det engelske talentarbeidet knapt beskrives.

SAMTIDIG har landet unggutter i U-17 VM som imponerer:

- Vi har ikke noe landslag som behersker pasningsspillet bedre enn disse yngste tenåringene, sier Trevor Brooking, som har en grei grunn for hvorfor han likevel er pessimist:

- Den store utfordringen  er hvor disse guttene til daglig skal få spille førstelagsfotballen sin. Hvor vil de få plass hos Chelsea, Arsenal, Manchester United eller Liverpool?

Siden FA i 1992 lot toppklubbene selv overta kontrollen over Premier League, har de mistet grepet om talentutviklingen. Meningen var at en kommersielt enda sterkere klubbfotball skulle løfte landslaget, men slik er det ikke blitt. Mens klubbene har blomstret og vel så det, har fotballen som et nasjonalt engelsk produkt blitt svakere.

Da hjelper det neppe å spille Blamegame og la spillerne gå hjem fra Afrika.