EGNE NORSKE REGLER?Friidrettspresident Svein Arne Hansen (til venstre) har i årevis vært frontfiguren for hardere dopingstraffer. Nå lar han forbundet sitt legge forholdene maksimalt til rette for vår egen dopingdømte utøver. FOTO: Berit  Roald / SCANPIX..
EGNE NORSKE REGLER?Friidrettspresident Svein Arne Hansen (til venstre) har i årevis vært frontfiguren for hardere dopingstraffer. Nå lar han forbundet sitt legge forholdene maksimalt til rette for vår egen dopingdømte utøver. FOTO: Berit Roald / SCANPIX..Vis mer

Trist tur til London

Nærsynte norske idrettsledere er med å gjøre OL til et sommertreff for dopingdømte.

SOMMER-OL  i London var ment å sette selve eksempelet på at internasjonal idrett endelig har rensket opp i dopingjukset. I stedet framstår lekene nå som et paradis for tidligere dopingdømte. Det bidrar norske idrettsledere også til ved å gi vår egen dømte kappgjenger Erik Tysse optimale sjanser til å kvalifisere seg mens han soner to års utestengelse for misbruk av det avanserte bloddopet CERA.

Der de andre dopingdømtes plutselige London-tur ble mulig på grunn av en juridisk prosess for å skaffe verden et sterkere felles regelverk for brudd på dopingbestemmelsene, er vår mann dessverre et trist eksempel på norsk dobbeltmoral. Mens vi i årevis har angrepet utenlandske idrettsmiljøer for å la sine juksere slippe for lett, kan vi nå ikke få hjulpet vår egen utøver raskt nok tilbake til arenaen.

På bakgrunn av hva vi har sagt om dopingdømte konkurrenter de siste tiårene, er det knapt til å forstå. Med mindre utgangspunktet er at det å være norsk gjør deg garantert uskyldig.

HISTORIEN om britenes mislykkete forsøk på å stenge dopingdømte ute fra idrettsfesten i sommer, er også en komplisert fortelling. Grovt sagt går den internasjonale kampen mot doping jevnt framover, men det er noen humper underveis. Et par av dem stoppet OL-arrangørenes gode forsetter.

Idrettens selvråderett blir på dette nivået stadig utfordret av sivil rett. Dette var noe av bakgrunnen for fjorårets juridiske krangel mellom den internasjonale olympiske komite (IOC) og den amerikanske OL-komiteen hvorvidt et par amerikanske dopingdømte utøvere kunne utstenges fra sommer-OL i London. Saken endte til slutt med at idrettens internasjonale domstol (CAS) beordret IOC til å åpne OL igjen for tidligere dømte med den begrunnelsen at utestengelsen mangler juridisk dekning i det nåværende regelverket; den såkalte WADA-koden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

WADA er forkortelsen for Verdens Antidopingbyrå, selve det politiske verktøyet for den globale kampen mot doping. Som alle universalverktøy har det sine begrensninger; for eksempel at ting tar tid når alle nasjonene skal med. Først neste sommer skal organisasjonen vedta en ny lov (WADA-Koden) med reviderte straffereaksjoner.

For WADA har det derfor vært viktigere å få bredest mulig støtte til sine regler enn å stoppe OL-deltakelsen til enkeltutøvere. Det var grunnen til at WADA selv fulgte opp den første avgjørelsen i CAS med å kreve at også de britiske OL-arrangørene opphevet sine nasjonale særbestemmelser om å stenge egne dømte utøvere ute fra lekene.

Her fikk WADA medhold i CAS for en måned siden, og dermed består også britenes OL-lag av profilerte dopingdømte som syklisten David Millar og sprinteren Dwain Chambers.

SAMTIDIG ER WADA i ferd med å stramme til straffenivået for de som heretter blir dømt. Det går mot 4 års utestengelse ved første overtredelse; altså en like streng reaksjon som norske idrettsledere har mast om de siste årene. For utenlendinger; altså. 

For når det gjelder våre egne dopingdømte, går vi i stillhet inn for egne regler. Annerledes går det ikke an å tolke saksbehandlingen av kappgjengeren Erik Tysse.

Han er blitt dømt i alle rettsinstanser for bruk av bloddopet CERA. Etter at flere norske eksperter fra relevante felt underveis har reist tvil om de tekniske funnene i saken, er disse innvendingene tilbakevist av internasjonale eksperter i CAS. Den utførlige bevisgjennomgangen der endte med en knusende dom over vår antagelse om at norske utøvere pr. definisjon er uskyldige.

POENGET  i denne saken er likevel ikke hva vi mener om Tysses skyld eller uskyld, men det faktum at vår utøver er dømt. Dermed er våre idrettsledere underlagt de samme juridiske betingelsene som de utenlandske sportsmiljøene vi i årevis har mistrodd.

Da virker det mistenkelig at både Olympiatoppen og Friidrettsforbundet har latt sin faglige ekspertise få jobbe videre med Erik Tysse på fritida mens han er suspendert med sin 2 år lange dopingdom. Hadde slikt foregått i et annet land ville vi umiddelbart reagert. Nå sitter i stedet styret i Norges Idrettsforbund musestille og håper at stormen blåser over eller at Tysse selv ikke klarer å gå fort nok på det spesialstevnet som friidretten har skjenket ham 8.juli dagen etter at soningen er ferdig.

FORELØPIG er det bare sjefen for Anti Doping Norge som har reagert på denne på denne norske dobbeltmoralen:

_Jeg mener det ville vært klokt av idrettens ansatte å la være å trene utestengte utøvere i utestengelsesperioden, sa Anders Solheim til Dagbladet forleden.

Det er i hvert fall en pen måte å uttrykke det triste faktum at norsk idrett med Tysse-saken har satt hele dopingtroverdigheten sin på spill.

 For er det noe dopinghistorien har lært oss, er det at de garantert uskyldige utøverne dessverre ikke finnes.

PS) For de som naturlig mistror utenlandske dommer mot norske utøvere anbefales det likevel å lese hele dommen i Tysse-saken. Den finnes her:http://www.tas-cas.org/d2wfiles/document/5180/5048/0/Award20235320_internet_.pdf.