Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Trist uten sjefer

Petter Rudis innhopp var et av få lyspunkt i kampen mot Irland, mener vår sportskommentator.

SJELDEN HAR

savnet av Henning Berg vært større på et norsk landslag. Av alt det som manglet i treningslandskampen mot Irland, kommer en sjef eller tre øverst på lista. Først og fremst Henning Berg. Men definitivt også Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise.

TRE SJEFER

som hver på sin måte utstråler den autoriteten Norge manglet mot Irland - og som vil bli helt avgjørende i det voldsomme koket Norge møter i København om fem uker.

Henning Berg er en av Europas taktisk best skolerte forsvarsspillere. Han ville garantert ha justert balansen i forsvarsfireren og kjeftet mer defensiv disiplin og duelltøffhet inn i midtbanefemmeren onsdag.

Ole Gunnar Solskjær er en lojal og ærekjær type som er avhengig av et godt kollektiv for å spille bra. Han hadde garantert krevd mer bevegelse og helhjertet engasjement offensivt.

Og John Arne Riise har en entusiasme og et pågangsmot som gjør ham til en autoritet gjennom spillestilen.

MEN NORGE

hadde neppe blitt mer enn litt bedre med denne trioen på plass. For landslagets prestasjoner og resultater i de siste treningslandskampene står i sterk kontrast til all moroa du kan lese ut av tabellen for Norges EM-gruppe.

Prestasjonene i treningslandskampene gir grunn til bekymring. I EM-kvalifiseringen har landslaget demonstrert både duellstyrke og skapervilje - og spillerne har langt på vei innfridd Sembs mål om å stå fram som verdens beste jobbelag.

Det betyr følgende:

Spillerne er ikke tilstrekkelig motiverte til landskamper som den i Irland.

Og det er riktig av Semb å intensivere arbeidet med å reindyrke en førsteellever.

FORFALLENE

kan ikke Semb gjøre så mye med, bortsett fra å kontrollere at det er gyldige grunner. Det er sikkert vanskelig nok.

Men motivasjonsproblemet er først og fremst hans ansvar. Antakelig må han legge seg på en hardere linje. Sette spillere opp mot hverandre. Skape reelle dueller. Og evaluere enda tøffere. En landslagssjef kan ikke akseptere at ikke alle yter maksimalt de timene de er sammen.

MOT IRLAND

skapte Norge tre målsjanser. Samtlige på dødball. I etablert spill var det tidvis tendenser, men aldri et forløsende gjennombrudd eller en kalkulert individuell prestasjon som virkelig kunne ryste Irland.

To plussfaktorer verd å nevne:

Petter Rudis innhopp skapte etterlengtet kreativitet.

Og kvaliteten på dødballene er betryggende bra - selv om scoringa manglet.

TOTALINNTRYKKET

er likevel at vi heller ikke denne gangen skal følge Norge til en viktig EM-kvalifiseringskamp med tryggheten om at dette landslaget er så godt som den foreløpige tabellen tilsier. Og inntrykket kan ikke rettes opp av en treningslandskamp hjemme mot Finland - sannsynligvis vil det bare forsterkes.

Men vi skal da tåle noen råtne treningslandskamper så lenge jobben blir gjort i EM-kvalifiseringen. Det er ikke så mange år siden det var helt omvendt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media