Trøbbel hos naboen

Gud bevare hele verden for nordmennene og deres ville feiring etter dette hærtoget, ber Sveriges toppkommentator.

IDRETTSKAMPEN mot svenskene er for lengst bare blitt billig moro. Det kan ikke bli annerledes når det gjelder prestisjen hos to kjepphøye folk mot nord. Begge har penger og tradisjon til å skape de sportsresultatene de vil, og sånn er egentlig den svenske Beijing-fiaskoen en tilfeldighet.

Den er ikke så dyptgripende heller.

Null gull, 56. plass på medaljestatistikken og den svakeste OL-innsatsen på mer enn hundre år, ser kanskje trist ut, men flytter du blikket litt fra seierspallen var det svensker med i toppen på mange øvelser. I disse lekene fikk naboen 33 plasseringer blant de åtte best. For fire år siden da de tok bra med medaljer i Athen, var det samme tallet plasseringer bare 24. Og seinest i forrige vinter-OL var det fokus på svenskenes store framgang etter nesten to tiår med total norsk dominans.

Sånn kan man drodle med tall på jakt etter hvilke resultater man ønsker, mens OL-livet leker for nordmennene.

I EN hylningskommentar til Islands håndballgutter viser Aftonbladets Lasse Anrell likevel at sammenligningen mellom svensk og norsk idrett fortjener noen nyanser:

- Da jeg så spillerne på seierspallen etter kampen, skjønte jeg at sølv i blant er like stort som et gull. Gud bevare Island og hele verden for nordmennene og deres ville feiring etter dette hærtoget, kommenterte Anrell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenskene har tross alt en mye lenger vinnertradisjon enn oss. De har i årtier hatt topper i nesten alle de store internasjonale grenene, og evner å sette de ulike prestasjonene i en bredere sammenheng. Du trenger bare å veksle mellom svenske og norske TV-sendinger for å høre denne forskjellen gjennom kommentatorene.

DERFOR blir det fortsatt mest moro når svenskene tar taki sine egne OL-flopper som for eksempel at de med seks innleverte klager toppet den noe uoffisielle lista over landet med flest protester. Klagene ineholdt godbiter som at kineserne visstnok laget så fremmede leirduer at de svenske skytterne bare bommet, at tangen i robassenget ødela spesielt for Sverige og at OL-starten på 50 meter frisvømming burde vært utsatt slik at svenskenes eks-heltinne Therese Alshammer hadde rukket å skifte sin sprukne badedrakt.

UHELDIG: Hesten Carex ble skremt av en dommerstol som veltet. Dermed skvatt den så gullhåpet svant for rytter Tinne Vilhelmson-Silfvén. Svenskene hadde ikke akkurat marginene med seg i Beijing. Foto: Roland Thunholm, Scanpix
UHELDIG: Hesten Carex ble skremt av en dommerstol som veltet. Dermed skvatt den så gullhåpet svant for rytter Tinne Vilhelmson-Silfvén. Svenskene hadde ikke akkurat marginene med seg i Beijing. Foto: Roland Thunholm, Scanpix Vis mer

Og om svenskene unngikk dopsalver på hestene sine, hadde de det vanskelig nok i dressurridning. I den sporten innledes hvert forsøk med at rytteren stopper og hilser mot dommerne. Høflig nok reiser dommerne seg under denne seansen, men da svenskenes sobre ekvipasje Tinne Vilhelmson-Silfvèn m/hest var oppstilt foran dommerbordet, veltet dommerens stol slik at hesten Carex reagerte og det planlagte gullløpet ble ødelagt.

NETTOPP sportslivets tilfeldigheter gjør at den svenske OL-sjefen Stefan Lindeberg kan unne seg å gå litt dypere inn i kravet om at nasjonens idrettshåp skal få uttelling hver gang:

- Vi må ha respekt for de som tar en utfordring, men ikke lykkes. Om vi ikke viser respekt; hvordan kan vi da vente at flere vil ta sjansen, kommenterer han den påståtte Beijing-fiaskoen på Olympiakomiteens nettside.

Samtidig gjør OL-trøbbelet det mer sannsynlig med en sammenslåing av den svenske olympiakomiteen og Riksidrottsforbundet. Den tilsvarende prosessen ble fullført i Norge midt på 1990-tallet, og neste uke starter ledelsen i Riksidrottsforbundet veien mot en felles svensk elitesatsing:

- Vi taper for mye energi og støtte på å være to organisasjoner, sier den svenske idrettspresidenten Karin Mattson.

SOM i den norske organisasjonsdebatten vil det avgjørende punktet være sammenhengen mellom elitesatsing og hverdagsidretten til svensker flest. Her er ikke OL-sjef Stefan Lindeberg i tvil:

- Utviklingen av toppidretten må både innholdsmessig og verdimessig gå i takt med breddeidretten og resten av samfunnet. Det er avgjørende for at toppidretten blir til å forstå og for at den i det hele tatt skal ha noen legitimitet, skrev Lundberg nylig i en bokanmeldelse som omhandlet det norske idrettsunderet.

Da er nok ikke naboen i så mye trøbbel likevel.

Trøbbel hos naboen
TRØST: Sveriges Isabelle Gullden (t.h.) trøster Johanna Ahlm etter kvartfinaletapet mot de norske gulljentene.