Tromsø - verdens ende?

Så hva kan man si om denne plassen langt mot nord? De fleste tror sikkert at for å komme seg til den ene butikken som finnes må man hente fram familiens gamle snøscooter. Mange tror vel også at på vei til denne butikken risikerer man å kjøre på minst en isbjørn og et reinsdyr. Noen innbiller seg sikkert også at vi ikke engang vet hva snowboard er... Sannheten er så langt fra dette som man kan komme.

Hva er det første man tenker på når noen sier «nord»? Som regel blir det vel enorme snømengder, en lang vinter og mange store fjell. Hvis man så plasserer en stor mengde snowboardere oppi dette, kan de sikkert bli mer enn lykkelige.

Snøeldorado

Vi starter sesongen en gang i november og holder på til midten av mai. Hvis man bare orker å gå et lite stykke opp på fjellet, kan man holde på mesteparten av sommeren også.

Oppe på toppene ligger det snø nesten bestandig...i hvert fall hvis målestaven viser 2,4 meter i april, som fjorårets rekordvinter. Resultatet av den lange sesongen og at bakken er 10 minutter fra sentrum er at det blir mye kjøring, og som alle vet er det mye kjøring som gjør at man blir god.

Kjørerne i Tromsø holder et veldig høyt nivå, og under finalen i Artic Open '97 så man lokale kjørere som landet tricks man ellers bare ser i amerikanske snowboardfilmer. Stian Gundersen landet switch rodeo 900-rotasjoner og fakie 1260, Daniel Mikkelsen dro corkscrew like cleant som Peter Line, og de andre lokale kjørerne var ikke langt unna...

Kjørere fra Nord-Norge har til nå ikke fått vist seg fram for resten av landet, og dessverre finnes det ikke noen ordentlig halfpipe her oppe så Norges Cupen er ikke så spennende å delta i. Hadde det bare vært noen flere Slope Style-konkurranser så skulle vel verden få se...

Ivrige

Ikke nok med at vi har lang sesong som skal utnyttes, de mest ivrige har et brett under seg mesteparten av døgnet. Når de en gang ut på ettermiddagen er ferdig i alpinbakken er det hjem for å skifte, og så er det avgårde for å møte kompiser for en liten skatesession i minusgrader. Slik går det i ett hele året: Sove, spise, snowboard og skateing.

Annerledes - men bra

I Tromsø, og på andre små anlegg lærer folk seg tricks noe annerledes enn i alpene.

Her er man noen stykker som sammen går opp på fjellet, og tar med en god gammeldags spade. Der oppe bygger man et fint hopp, og man lærer seg nye ting som man prøver på helt til man kan det, og man pusher hverandre og applauderer når en kompis lander et eller annet sjukt flip-tricks.

Når det så bygges en skikkelig bigjump så tar det ikke lange tiden før man har lært seg de samme tricksene på det også. Det hele handler om god brettkontroll, fordi man lærer seg ting på frikjøring og etterpå kan dra det over til større hopp, og hvis det hadde vært en pipe kunne sikkert tricksene også vært overført dit.

Lys hele døgnet

De som er litt inne på snowboard har kanskje registrert at Riksgränsen er svært populært, og det er blitt kjent for midnattssola. Fenomenet med lys hele døgnet gjelder også for Tromsø i sommerhalvåret.

Kontrasten til denne perioden er mørketida om vinteren som gjør at det ikke er særlig lyst midt på vinteren. Egentlig er det ikke mørkt, lyset er bare litt annerledes og varer bare i et par timers tid, og flombelysningen i bakken gjør at man ser likevel.

Veldig snille

De lokale kjørerne i Tromsø er stort sett veldig snille. Blir vi kjent med folk «utenfra», tar vi dem med i bakken, og viser dem de beste plassene utenfor løypene. Sliter man med overnatting, kan det også fikses relativt enkelt.

Forhåpentligvis har denne teksten åpnet øynene dine for denne merkverdige plassen langt ovenfor Polarsirkelen. Det er alskens underlige myter om nordlendingene, men ingen av dem tilsier at vi er råe snowboardere. Men det varer nok ikke lenge før det kommer det og!

<B>PUDDERFØRE I MAI:</B> Mens Tromsøs befolkning var møkk lei all snøen i mai i fjor, koste byens snowboardkjørere seg i puddere i mai måned!