MOLDE PÅ SITT BESTE: Magnus Wolff Eikrems 3-1 scoring (delvis skjult bak Ruben Gabrielsen, 4) var et bevis på fotballen Molde spiller i sine beste stunder. Det må plage Ole Gunnar Solskjær at laget ikke evner å holde nivået når det virkelig kreves. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
MOLDE PÅ SITT BESTE: Magnus Wolff Eikrems 3-1 scoring (delvis skjult bak Ruben Gabrielsen, 4) var et bevis på fotballen Molde spiller i sine beste stunder. Det må plage Ole Gunnar Solskjær at laget ikke evner å holde nivået når det virkelig kreves. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Moldes mangel på stabilitet har snart ødelagt sesongen 2018

Trøstepremier er ikke for Ole Gunnar Solskjær, det er bare en skuffelse

Molde har nivået inne til å vinne Eliteserien alle dager. I det perspektivet er tredjeplassen Ole Gunnar Solskjær drømmer om bekreftelsen på en skuffende sesong.

  • Molde-Kristiansund 3–2 (1–1)

ETTER SØLVET I fjor skulle Molde klå Rosenborg og vinne gull denne sesongen. Tre ganger, sist for bare en måned siden, har de vært i posisjon til det også. Men hver gang Molde spiller Norges beste fotball går lufta ut av ballongen.

Ute av cupen og ute av Europa er den mulige seriebronsen en trøstepremie som kan redde en dårlig sesong fra å bli en gedigen nedtur.

DA SOLSKJÆR KOM i 2011 var det magisk for fler enn alle Molde-fans. Det var en happening i norsk fotball. Ole Gunnar Solskjær vant Moldes første seriemesterskap det første året, det andre seriegullet det andre året og slo Rosenborg 4–2 i cupfinalen til mer Europa-spill og Moldes tredje kongepokal det tredje året.

Det kunne ikke vært bedre.

Ole Gunnar Solskjær var kongen.

TILBAKE HØSTEN 2015 vendte han hjem med håp om flere titler. Ut over den sensasjonelle seieren i gruppespillet i Europa League (Fehnerbache, Ajax og Celtic) – en europeisk billett som var klar lenge før han kom – lar de hjemlige framgangene fortsatt vente på seg. Si gjerne at magien er borte.

Det er i hvert fall noe som mangler.

NOE SOM VAR der da, er ikke der nå. Du ser glimt, men ikke en helhet. Og fordi Ole Gunnar Solskjærs vinnende kurve har vært ustabil og nedadgående siden han forlot Molde for Cardiff – et Premier League-stunt som endte med konflikt, sparken, mye læring og ei ripe i lakken – blir stadig fler kritiske til Moldes jordnære, lavmælte og velmenende manager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen sier det er for hyggelig og at de savner gløden, en hårføner og pasjonen, spesielt ved tap.

Andre savner bare det fotball handler om, seirer og poeng.

UTE AV CUPEN etter det pinlige 1–0 tapet for Brattvåg i begynnelsen av mai er tredjeplassen i ligaen plutselig større enn størst for Ole Gunnar Solskjær og Molde. Det kunne vært veldig annerledes om et tosifret antall sjanser mot Zenit hadde tatt dem til gruppespillet i Europa League.

Men sånn ble det ikke.

Det handler ikke bare om marginer og uflaks.

ZENIT-KAMPEN VAR på mange måter en forlengelse av Moldes sesong i Norge, det ble bare nesten. Mulighetene var der, både i St Petersburg og hjemme på Aker Stadion. Ikke evnen. Hver gang Ole Gunnar Solskjærs mannskap har hatt en gyllen mulighet til å gjøre noe av betydning og henge seg på i toppen har det gått galt.

Først i mai da sju poeng forsvant mot Odd hjemme, Sarpsborg borte og Bodø/glimt i løpet av serierundene sju, åtte og ni.

Deretter i august da sju nye poeng forsvant på Nadderud (1-3), hjemme mot Ranheim (2–3) og i Skien (1-1).

DEN FØRSTE UKA i juli vant Molde 4–0 i Bergen og 5–1 over Vålerenga. Da så laget igjen ut som en reell tittelutfordrer. Alle var enige om det. Etter et lite feilskjær på Åråsen (2–2) og en ny utklassing av Brann hjemme på Aker Stadion (5–1) ble den vurderingen forsterket.

12. august var Molde fem poeng bak Brann og fire bak Rosenborg.

Da Kristiansund kom til Aker Stadion denne kvelden var avstanden 15 (Rosenborg) og 13 (Brann).

DET BESTE MOLDE kan håpe på er bronse. Ikke fordi laget på tredjeplass mottar medaljer som et synlig og konkret bevis på plasseringen 2018, men fordi det gir den siste inngangsbilletten til Europa 2019. Cupen er jo allerede kjørt for Solskjær. Det er bare denne ene muligheten igjen. Klarer Molde det er det mulig å si at sesongen er reddet, man har i hvert fall tjent penger på Aker Stadion, men utenfor topp tre vil 2018 være i nabolaget til fiasko.

Du legger ikke lista på seriegull i mars og misser Europa i november med en skuldertrekning.

Hvis det blir utfallet har Molde gjort en dårlig sesong.

3–2 OVER KRISTIANSUND tok Molde til fjerdeplass på tabellen. Fotballen de spilte i perioder hører hjemme helt øverst. Den var hurtig, presis, samhandlende og gjennombruddshissig. Du får ikke bedre fotball i Norge. Men pengene jeg satt på Molde-gull etter den andre utklassing av Brann er tapt, og jeg setter ikke mer på tredjeplassen som nå er det nye målet.

Så ustabilt er laget.

Og det er ikke bare Ole Gunnar Solskjær (forklarings) problem.

Det er Molde-trenerens ansvar.

Eliteserien
Rosenborg22154340-1849
Brann22145334-2047
Haugesund22115634-2638
Molde22114745-2937
Ranheim22105734-3635
Vålerenga2296730-3233
Sarpsborg 082295838-3032
Odd2286831-2630
Tromsø22931033-3130
Kristiansund2277829-3228
Bodø/Glimt2269727-2727
Strømsgodset2258936-3623
Stabæk22481024-3820
Start22551220-3820
Lillestrøm22471122-3519
Sandefjord22271322-4513