Truede tigere

- På onsdag må vi dø for Centrum! Proffspiller Bojan Djordjevic gir seg ikke. Selv om Centrum Tigers ble utestengt fra Basketligaen.

Vulkanhallen ligger i mørket ved Akerselva. Der det er farlig, der man kan bli voldtatt og slått ned. Der inne, mellom lekablokkveggene, trener Centrum Tigers. De er et av Norges beste basketlag, de har spilt seg fra annendivisjon til eliteserien på tre år.

- Historien om Centrum er et lite eventyr, sier Thorvald Stoltenberg, president i Røde Kors og Centrum-forkjemper.

- Alle går vi rundt og sier at vi må integrere innvandrerne, og her er det noen som virkelig har fått det til!

Men når den nye Basketligaen startes, holder det ikke med sportslige prestasjoner og drømmer om en bedre verden.

- JEG HAR SJØL vært gategutt, sier Kåre Hansen.

- Og da jeg flytta til Grünerløkka for tretten år sia, var det en del aggressivitet mellom ulike etniske grupper her. Men jeg er gammel sjømann, og hadde vært i de fleste landene til disse ungene. Så jeg snakka litt med dem, og da skjønte jeg at mange av dem ville spille basketball. Det var 1987, og Hansen var uføretrygda, så han hadde tid til å ordne opp. Han samlet noen av ungdommene som vanket rundt Akerselva, og startet et basketlag i en gymsal. Og dunk : Det var begynnelsen til Centrum Idrettsforening.

Tretten år senere:

- Hit inn må ingen komme.

Dimitric Salters, Centrum Tigers' ene proffspiller, viser med foten hva som er for nærme kurven, hvor ingen angripere skal slippe til.

- For bestemora mi kan treffe herfra, sier Dimitric.

- Let's go! Let's go!

Dimitric Salters ble kjøpt av Centrum da de hadde spilt seg opp i eliteserien. Målet var at han skulle hjelpe dem opp i Basketligaen, som starter sjuende oktober i år. Det blir første gang Norge får en profesjonell liga. Intensjonen er å utvikle norsk basket ved å kombinere sport og underholdning, eller, for å si det sånn: Mer show, mer publikum og mer penger. Fjorten lag søkte om opptak til ligaen, deriblant Centrum Tigers, som ligger på åttende plass i dagens eliteserie. Åtte lag ble tatt ut til ligaen. Centrum Tigers var ikke blant dem.

DIMITRIC LØFTER TRØYA og tørker seg i ansiktet. Magen skinner brunt. Han stopper spillet, viser de andre hvordan de skal løpe, setter screens og sender de svære muskelguttene hit og dit. Gutter fra Marokko og Bosnia, Serbia og Sverige, Kroatia og Norge; i Centrum Idrettsforening trener mennesker fra over førti nasjoner. På trening er det kun lov til å snakke norsk og forbudt å diskutere religion og politikk. Klubbens fremste mål er å integrere innvandrerungdom.

Da basketnemda avgjorde hvilke av søkerlagene som fikk bli med i Basketligaen, vurderte de lagenes økonomi, organisasjon, rekruttering, nivå, profilering og arena. Lederen i Basketnemda hevder at det var en helhetsvurdering av Centrum som gjorde at de ikke fikk bli med.

- Det er en grumsete beslutning, sier Tigers' trener Lars Øyane.

- Basketnemnda vil ikke sette fingeren på hvor det er noe galt; de sier det går litt på kapasitet i hallen, litt på økonomi og litt på organisasjon.

Basketnemda mener at Centrum må bruke et år på å bygge seg opp.

- Men hvordan vi skal beholde spillerne, er et stort spørsmål, sier den andre treneren til Centrum Tigers, Milan Borojevic.

- Gutta vil spille med de virkelig gode. De vil ikke lenger bare se opp i rumpa på dem.

- JOBBEJOBBEJOBBE, opp igjen, opp igjen, opp igjen! roper Øyane med armene i kors over brystet. Borojevic buldrer over skjegget, han peker på en gutt som skyter langskudd, det er Salim Tahar.

- Han gråt da vi ikke kom med i ligaen. Han tenker bare basket, basket, basket.

Salim har spilt streetbasket fra han var tretten. Basket var det første han tenkte på når han våkna, han gikk ut og spilte hele dagen, spilte og spilte og dro hjem om kvelden for spise og avtale hvem han skulle spille med dagen etter. Nå er han en mester på å skyte trepoengere.

ETTER FØRSTE FEBRUAR, da det ble klart at Centrum Tigers ikke får spille i Basketligaen, har flere av spillerne fått tilbud fra andre klubber. En av dem er Bojan Djordjevic, han som nå dunker, dunker og dunker under de hvite lysstoffrørene i Vulkanhallen. Bojan er Centrums andre proffspiller. Han er serber, kom fra Beograd i desember. Trener Borojevic forteller at den eneste norske setningen Bojan har sagt er: «På onsdag må vi for Centrum!»

SÅ ER TRENINGA slutt. Bojan setter seg på sidelinja.

- Jeg elsker Centrum, sier han.

- Gjør du?

- Ja.

- Du har fått tilbud fra andre klubber?

- Jeg skal ikke spille for noen andre klubber. Fordi jeg elsker Centrum.

Under den blå singleten, på overarmen, har Bojan tatovert et kors.

- Hvordan er det å spille med bosniere og muslimer fra gamle Jugoslavia?

- Det er et dumt spørsmål. Alle er kjempekarer. Og supre å spille med. Så få med at det er et dumt spørsmål.

KJÆRLIG TYPE: Bojan Djordjevic elsker klubben Centrum.