TAKKER FAMILIEN: Sønnen til Olaf Tufte, Herman Aurelius og resten av familien har sin del av æren for rolegendens suksess. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TAKKER FAMILIEN: Sønnen til Olaf Tufte, Herman Aurelius og resten av familien har sin del av æren for rolegendens suksess. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Tuftes sju knalltøffe år fra mareritt til drøm overrasker eks-rivalen: - Et lite helvete

I en årrekke var de hverandres største treningsrivaler. De siste årene har Eirik Verås Larsen hjulpet Olaf Tufte tilbake. Veien har vært knalltøff. Dette er historien om marerittet som ble en drøm.

(Dagbladet): Olaf Tufte (40) var noe skuffet da han sammen med Kjetil Borch (26) rodde inn Norges første OL-medalje i Rio de Janeiro. Det viser hvorfor den olympiske mesteren fra 2004 til 2008 er definisjonen på en vinner.

Samtidig gir det et bilde som på ingen måte reflekterer Tuftes sju siste år. Siden OL-gullet i Beijing for i 2008, har Tufte minimalt med topplasseringer å vise til. Torsdagens bronse var hans beste resultat på åtte år. I 2009 gikk han på en gedigen smell. Kroppen fungerte ikke. Treningsmetodene hans var utdaterte.

London-OL i 2012 ble en stor skuffelse. Tuftes eneste medalje siden 2008 kom i EM i Poznan fjor i singelsculler. Da var sju års tørke over. Da skjønte Tufte at det var mulig å slå tilbake. Det var det få andre som trodde.

Eirik Verås Larsen (40) var en av skeptikerne til Tufte-suksess i dobbeltsculler. Verås Larsen reddet Norges ære i London-OL og utvidet OL-beholdningen sin til to gull, ett sølv og én bronse. Torsdag kom jevngamle Tufte opp i den eksakt samme OL-beholdningen: to gull, ett sølv og én bronse.

- Jeg håpte Olaf skulle ta gull, men når det ikke ble det, var det like greit at det ble bronse og ikke sølv, slik at vi helt likt, sier Verås Larsen til Dagbladet og smiler lurt.

FEIRING: Olaf Tufte og Kjetil Borch feiret OL-bronsen på denne måten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FEIRING: Olaf Tufte og Kjetil Borch feiret OL-bronsen på denne måten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Fantastisk av Olaf og Aina

OL-bronsen var Tuftes beste resultat på åtte år. Snuoperasjonen til rolegenden overrasket Verås Larsen, selv om han vet at det norske rolandslagets måte å toppen formen på, med såkalt superkompensasjon, alltid er suksessfull.

- Å gå fra single- til dobbeltsculler for en som har rodd alene i så mange år, er en veldig stor utfordring. Jeg trodde ikke Olaf skulle klare denne overgangen etter å ha bare tenkt på seg selv i idrettskarrieren tidligere, sier padlelegenden.

- Er du overrasket over at Tufte klarte det?

- Ja, jeg er positivt overrasket og veldig imponert over at han klart å omstille seg på den måten. Det er en fantastisk prestasjon. Dette er det beste Olaf har gjort på åtte år, så det er en kjempestor prestasjon. Samtidig forstår jeg at han er litt skuffet, for Olav er en vinner. Men dette var det beste vi kunne håpe på før OL. Kroatene har vært suverene lenge.

- Hvor vanskelig er det å ta OL-medalje som 40-åring?

- Fysiologisk er det fullt mulig, men utfordringen er når man får så mye annet å fylle hverdagen med. Olaf har kone, to barn og underbukseprosjektet sitt. Å kombinere det med toppidrett, er vanskelig. Det har Olaf og kona Aina klart på en fantastisk måte.

Møttes i militæret

42 år gamle Ole Einar Bjørndalen har også gitt Tufte råd på veien fra mareritt til drøm.

- Det er en stund siden, men det er jo hyggelig hvis det vi har snakket om tidligere, kan hjelpe Olaf. Han er en stor idrettsutøver, sa Bjørndalen til Dagbladet under Blinkfestivalen i Sandnes.

POSITIVT OVERRASKET: Eirik Verås Larsen hadde ikke trodd at Olaf Tufte skulle klare omstillingen fra singel- til dobbeltsculler. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
POSITIVT OVERRASKET: Eirik Verås Larsen hadde ikke trodd at Olaf Tufte skulle klare omstillingen fra singel- til dobbeltsculler. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

Veteranene har flere likhetstrekk og viser at man kan være i verdensklasse også i 40-årsalderen. Men denne historien handler først og fremst om relasjonen mellom Verås Larsen og Tufte og sistnevntes forvandling.

Duoen møtte hverandre i militæret i 1996, rett etter Tuftes OL-debut i Atlanta.

- I militæret for tjue år siden kom Olaf inn omtrent slik vi kjenner Olaf i dag: med høy selvtillit og sterke meninger. Han var veldig klar i sin sak. Jeg likte det. Det er lett å forholde seg til, og man vet alltid hvor man har Olaf, mimrer sørlendingen.

Fra Tuftes rival til trener

I en årrekke var de hverandres nærmeste treningskompiser og -rivaler. De triumferte i henholdsvis kajakkpadling og roing og pushet hverandre fremover i økt etter økt på Årungen, men også i alternative metoder som for eksempel i Vasaloppet med ski under beina.

Seks OL og tjue år senere er forholdet deres fortsatt veldig nært. Siden Verås Larsen rundet av karrieren med OL-gull i London, da Tufte skuffet, har sørlendingen vært Tuftes personlige trener.

- Jeg skal ikke ha så mye av æren, men det har vært moro å hjelpe litt til, forteller Verås Larsen.

Det har vært en stor omstilling, men også helt nødvendig. Tuftes suksess var et resultat av en en rå innstilling som tenderte til galskap i treningsarbeidet, mens Verås Larsen var den mer kalkulerende og skolerte typen som fulgte Olympiatoppens treningsprinsipper til punkt og prikke.

Det gjorde ikke Tufte. Hviledager og restitusjon var oppskrytt. Tufte, som også brukte krefter mellom øktene på gården sin, kjørte på med hardøkt etter hardøkt og forfektet at overtrening var umulig.

- Jeg gikk på en skikkelig smell. Det var et lite helvete

I OL i Athen i 2004 og i Beijing i 2008 jublet treningsmaskinen for OL-gull. Så gikk det galt.

REGEL: Olaf Tufte verdsetter familien så høyt at han brøt IOC-reglementet og tok med seg barna på medajeseremonien. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
REGEL: Olaf Tufte verdsetter familien så høyt at han brøt IOC-reglementet og tok med seg barna på medajeseremonien. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Jeg gikk på en skikkelig smell i 2009. Det var tøft. Det var et lite helvete. Det er vanskelig for meg å bremse meg selv og ikke gi alt. Jeg blir sinna når jeg må holde igjen. Det tok lang tid før jeg kom tilbake der jeg ville, skulle og burde være, sa Tufte til Dagbladet like før OL.

- Før var det mer galskap. Jeg bare peiset på uansett. Jeg døde til lunsj og jeg døde til kvelds. Jeg trente hardt uansett hvor kjørt jeg var. Jeg brøt anbefalte treningsprinsipper og kjørte på, mens Eirik var mer sofistikert og fulgte OIympiatoppens opplegg. Vi nådde toppen på to helt ulike måter, men nå har jeg skjønt at jeg i min alder må gjøre mer som han gjorde.

Det er nettopp det som forklarer Tuftes forvandling. Gamlemetoden var utdatert. Tufte har blitt en familiemann. Han har gård og mange baller i lufta.

Alderen gir også nye utfordringer og lenger restitusjonstid. Tufte trente seg i senk og virket å være ferdig på toppnivå.

Vendepunktet

Så lyttet Tufte til Verås Larsen. Det ble vendepunktet.

RIO DE JANEIRO, BRASIL 20160811.
Sommer-OL i Rio 2016
Roerne Olaf Tufte og Kjetil Borch tok tredjeplass og dermed bronsemedalje i finalen i dobbeltsculler på Lagoa stadion i Rio de Janeiro torsdag. Her er de i mixed zone etter medaljeseremonien.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
RIO DE JANEIRO, BRASIL 20160811. Sommer-OL i Rio 2016 Roerne Olaf Tufte og Kjetil Borch tok tredjeplass og dermed bronsemedalje i finalen i dobbeltsculler på Lagoa stadion i Rio de Janeiro torsdag. Her er de i mixed zone etter medaljeseremonien. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Olaf har blitt flinkere til å slappe av og ta de roligere øktene enda roligere. Det har jeg hjulpet ham med. Jeg har skolert ham mer. Det er mindre galskap nå. Da han tok bronse i EM i fjor, var det en aha-opplevelse og at et bevis på at disse metodene fungerer. Nå trener han smartere og mer i pakt med treningsprinsippene, forteller Verås Larsen.

- Han ble best i verden gjennom Olaf-skolen, men den samme skolen ødela for ham etter OL i Beijing. Det fungerer ikke på samme måte når man er 40 år som 30 år, fordi behovet for restitusjon øker med alderen. Jeg tror Olaf hadde gjort det bedre i London-OL uten Olaf-skolen.

Den konklusjonen er Tufte enig i.

- Som 40-åring er det en del ekstra utfordringer fordi man trenger mer restitusjonstid. Samtidig har man i den alderen utrolig mye erfaring, så det er både fordeler og ulemper. Men totalt sett er det nok enklere å hevde seg i toppen som 30-åring.

Tufte har mange å takke, men ingen er viktigere for ham enn familien, altså kona Aina, sønnen Herman Aurelius og datteren Mie Lovise.

- Jeg hadde aldri klart dette uten familiens støtte. Jeg har kone og to barn og gård og er helt avhengig av deres hjelp og støtte. Jeg har alt å takke dem for, sier Olaf Tufte.