MYE MER ENN STRAFF: Det nye fluorforbudet i alle konkurranser for 16 år og yngre, gjelder egentlig ikke ungene spesielt . Her er det hele skimiljøet som setter standard for hva som er viktig i sporten. FOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
MYE MER ENN STRAFF: Det nye fluorforbudet i alle konkurranser for 16 år og yngre, gjelder egentlig ikke ungene spesielt . Her er det hele skimiljøet som setter standard for hva som er viktig i sporten. FOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Fluorforbud norsk langrenn

Tull å straffe ungene for å ha fluor under skiene

En sport som ikke bygger på tillit, har et stort problem.

SEEFELD (Dagbladet): Om noen måneder starter ski-VM her i Seefeld. Det blir det første mesterskapet på flere år der norske langrennsløpere får gå uten å ha en sky av mistro hengende over seg.

Med tanke på den etiske standarden i norsk toppidrett, har all denne mistenkeliggjøringen egentlig vært en absurd øvelse:

  • Der fusk aldri er blitt stoppet av landegrenser, har vår idrett likevel hatt noen grunnleggende verdier som har hjulpet.

Akkurat det er det grunn til å løfte fram idet norsk langrenn virkelig hjelper seg selv ved å si nei til dyr fluor i barneklassene.

Vi har grunn til å stole på idretten vår.

GÅRSDAGENS innføring av fluorforbud for barn og unge under 16 år er viktigere for norsk skisport enn alle de medaljene vi måtte skaffe oss i vakre Seefeld i vinter. Vi kommer til å gjøre det godt i det mesterskapet. Det er høykonjunktur i skisporten. Hver eneste av de grenene som konkurrerer her, er nær sitt historisk beste nivå.

Sett i perspektiv, er ikke akkurat det så viktig. Hopp, kombinert og langrenn er ikke større idrettsgrener enn at vinterlandet Norge uansett vil oppleve spennende konkurranser i et verdensmesterskap. Da er antall medaljer underordnet.

Det avgjørende er at det er bra med konkurrenter, at fordelingen av seire og tap blir sånn passe og at det ikke knytter seg noen mistro til resten av feltet.

Og her er vi tilbake i den fluordebatten som fikk en historisk flott slutt i går.

EGENTLIG skulle dette vedtaket ha kommet for en god stund siden. Helt siden den triste historien om den ivrige skimammaen som sannsynligvis fikk kreft av jobbingen i fluordampen i smørebua, har flertallet i skimiljøet innsett at det var nødvendig med et forbud. Saken stoppet imidlertid opp fordi det teknisk sett ikke var mulig å kontrollere om noen brøt forbudet.

Akkurat den nølingen var både unødvendig og trist. Meningen med et fluorforbud har jo aldri vært å ta ungene. Dette var snakk om å sette en standard. Vise at norsk skisport er opptatt både av miljø og ansvarlig økonomi.

I den sammenhengen er kontrollen et blindspor.

JEG er overbevist om at skimiljøet umiddelbart kunne ha vedtatt et forbud uten å risiskere mer enn enkelte tilfeldige brudd. Langt de fleste ønsker en ærlig konkurranse. Svært få er så etisk avsporet som den skimammaen som midt under fluordebatten garanterte at i hvert fall hun ville jukse:

- Jeg kan med 100 % sikkerhet si at jeg kommer til å legge fluor til KM og HL (Hovedlandsrenn) , så lenge det ikke finnes noen mulighet til å kontrollere om noen andre har fluor under skia. Og jeg tror det er svært mange som tenker det samme som meg i resten av ski-Norge ,skrev hun i brev som ble sendt rundt i miljøet.

I dag kom det brevet heldigvis i retur.

DETTE forbudet innføres med et gullgrep. Nå som det ved hjelp av en spesialtape er blitt teknisk mulig å finne ut om noen har hatt fluor under skiene, er det ikke ungene som blir anmeldt for juks. Reaksjonen fra fellesskapet går til klubbene.

Det er garantert riktig adresse.

For hvilken klubb vil egentlig ha på seg den sosiale skammen at de har et miljø som bryter med alle verdiene de norske toppløperne står for? I flere år har Norges beste langrennsløpere vært tydelige på at utstyrsseire i barneskirenn ikke har noe å gjøre med det å utvikle gode langrennsløpere.

FLUORFORBUDET setter et stempel under elitens anbefaling. Dette er «Godt Norsk». Et produkt vi kan være stolte av uten at vi sitter med alle svarene om graden av giftfarene i de ulike smurningsproduktene eller hvilken dempende effekt dette forbudet vil ha på utstyrshysteriet i de yngste årgangene.

Dette er en start for en sunnere langrennsport fordi helheten prioriteres foran sekundene på resultatlista. Det er meningsfyllt jobbet av den lokale aksjonsgruppa som startet i Bærum etter dødsfallet og godt fulgt opp av eliteløpere som for eksempel kombinertgutta, som tok vekk fluoren i NM allerede sist vinter.

Slutten på denne historien gir enda en grunn til å tro på verdiene i norsk idrett.