STATLIG SPILL: Alexander Legkov med visesportsminister Yuri Nagornykh på pressekonferanse sist vår i et forsøk på å tilbakevise beskyldningene om statsdop i Sotsji-OL. Nagornykh mistet jobben sist sommer på grunn av avsløringene i rapportene fra Richard H. McLaren, mens Legkov er suspendert i påvente av idrettens rettsbehandling av denne dopskandalen. FOTO: REUTERS/Sergei Karpukhin.
STATLIG SPILL: Alexander Legkov med visesportsminister Yuri Nagornykh på pressekonferanse sist vår i et forsøk på å tilbakevise beskyldningene om statsdop i Sotsji-OL. Nagornykh mistet jobben sist sommer på grunn av avsløringene i rapportene fra Richard H. McLaren, mens Legkov er suspendert i påvente av idrettens rettsbehandling av denne dopskandalen. FOTO: REUTERS/Sergei Karpukhin.Vis mer

McLaren-rapportene

Tusenvis av skandaløse e-mail: - Dette er en bombe under labben vår!

Bruk og kast i russisk toppidrett

DEN olympiske 5-mils mesteren Alexander Legkov er til vanlig den største helten i russisk skisport. Slik ser det slett ikke ut i det bevismaterialet som nå finleses i den internasjonale olympiske komite (IOC), for å avgjøre om 33 år gamle Legkov skal få lov til å konkurrere på ski igjen:

- De reddet den dumme geita Legkov, skrev avhopperen Grigory Rodchenkov i en av de tusenvis av e-mailene han tok med seg fra jobben som sjef for dopinglaboratoriet i Moskva. Der organiserte Rodchenkov manipulering av prøvene til rundt 1 000 russiske idrettsfolk etter beskjed fra «Center of Sports Preparation of national teams of Russia (CSP)» ; altså den russiske Olympiatoppen.

Det var Olympiatoppen som valgte ut hvem som skulle beskyttes og hvem som skulle bli avslørt, men med Legkov var det ingen tvil. Et foto av ham prydet kontoret til Vitaly Mutko; den russiske sportsministeren.

«Den dumme geita» er et standard russisk betegnelse som er adskilllig grovere enn den lyder for oss. Bakgrunnen for uttrykket er de overfylte russiske fengslene der den yngste gutten i cella er geita som kan utnyttes på alle mulige vis.

Og kanskje er det akkurat det som har skjedd. At det russiske maktapparatet har utnyttet enkelte av utøverne sine på det groveste.

TONEN i e-mailene mellom Grigory Rodchenkov og Alexey Velikodny; hans faste kontakt i den russiske Olympiatoppen, er i hvert fall ikke til å ta feil av:

  • Her er idrettsutøverne bare mer eller mindre idiotforklarte brikker i et spill om Russlands ære. Den ene om mulig dummere enn den andre.

Den ellers vennlig og omgjengelige Legkov kom dårlig ut på den rankingen etter at han glemte å søke om fritak for astmamedisinen Pulmicort bare få uker etter at lederne i det russiske statlige svindelopplegget ifølge de samme e-mailene hadde loset ham trygt dopet gjennom Sotsji-OL.

Legkov ble tatt med det forbudte stoffet budesonid i kroppen 28.mars 2014 da han gikk en stafettetappe for vinnerlaget i det russiske mesterskapet. Det betydde enda en positive prøve som måtte ødelegges; altså merarbeid for radarparet Rodchenkov og Velikodney som administrerte hvilke utøvere som skulle beskyttes og hvilke som skulle ofres til de internasjonale dopingjegerne.

MED rundt 1 000 navn på de ulike listene som ble brukt i svindelen fra 2011 til 2015 , var det et tidkrevende arbeid. E-mailene er en del av bevismaterialet i de to rapportene fra den kanadiske jusprofessoren Richard H. McLaren om russisk statsdop og forteller også hvor slitne jukserne selv ble i løpet av de fire årene dette systemet fungerte. Hvordan de mer og mer lot frustrasjonen over egen svindel og mengden av positive dopingprøver flomme over utøvere.

Her ble ingen sarkasmer spart:

  • De gulmerkete kameratene er testosteronelskere (Om en gruppe vektløftere)
  • Hva faen! Driver de med utleie av dopet? Dette er en bombe under laboratoriet vårt. (Om bobkjørerne)
  • Hennes eneste sjanse er at hun var drita kvelden før. Ellers vil også hun bli avslørt. (Om en kvinnelig kappgjenger).
  • 181 224 rubler! Vær så snill! Vis ingen nåde! Med disse bryterne trenger vi ikke å være hyggelige. De betaler ikke, og vi kan be dem drite og dra.
  • Og så er vi ferdig med ham en gang for alle, og trenger ikke bekymre oss mer (Om en mannlig syklist)
  • Alt er i ADAMS (meldesystemet til WADA). Hele liket. La alt være der med alt de fôrer ham med. OL er gjennomført. Nok er nok. (Om en dopet fotballspiller)

Dag ut og dag inn fortsetter det. De beste og mest lovende beskyttes; de ikke fullt så gode blir ofret for å få et visst antall dopingavsløringer også i Russland.

IMENS fløt dopet i russisk idrett i mengder som forbløffet selv de mest kyniske:

- Kjære Alex! En eller annen har tatt en overdose. Dette er en utrolig mengde. Kanskje er vedkommende syk. Eller så er det et vintermirakel. Nå legger jeg meg uansett til å sove, skriver en utmattet Grigory Rodchenkov til sin partner om en annen av prøvene fra det nevnte nasjonale skimesterskapet seint på våren 2014.

Noen måneder etter var en ny russisk skisesong i gang igjen med nye avsløringer, og Rodcenkov stusser over overraskende funn i etterkant av Sochi-lekene da han oppdager hjertemedisinen Trimetazidin i prøvene fra et hjemlig renn:

- Rart at OL faktisk er over. Det er synd, kommenterer han dette spesielle funnet med tanke på hva medisinen kanskje kunne ha gitt av russisk suksess om den var blitt brukt i Sotsji.

MEN stadig mer merket de som organiserte svindelen at verdens antidopingbyrå (WADA) var nær ved å avsløre jukset. For WADA var presset av det første tyske dokumentarprogramet laget av journalisten Hajo Seppelt om det som foregikk i russisk idrett. Seinhøstes 2014 ga Velikodny beskjed:

- Alt dette til diskvalifikasjon. Det kan ikke tolereres. Med alle beskyldningene mot oss vil disse eksemplene bli en bombe om tre måneder. WADA kan inspisere etter nyttår med uforutsette konsekvenser, instruerer han:

- La de drukne alle sammen. Det er en skam, og trenerne som gjør det er blinde. De skjønner ikke hva de har fått, tilføyer han.

For overmotet stod for fall, og for svindlerne gjaldt det å komme seg unna:

- Vi vet ikke hvor dypt Køln (verdens beste dopinglaboratorie) vil undersøke dette, så jeg kutter alle følelser. Det vil si at jeg sletter alle spor, skriver Rodchenkov. Da er de russiske sportsjefene truet av de stadig mer effektive internasjonale blodpassene, og jobber for å få sin egen antidoping organisasjon (RUSADA) til å opprette juksepass for å holde følge med utviklingen hos de adskillig mer ærlige dopingjegerne.

Det rekker de ikke før opprullingen av dette statsdopet skyter fart gjennom 2015. Til slutt skriver Grigory Rodchenkov; den snart falne sjefen for dopinglaboratoriet i Moskva som selv er en svært begavet forsker, om drittjobben med å manipulere alle disse prøvene :

- Vi mister all samvittighet. Nei; forresten:

- Vi har ingen samvittighet