Viktig seier for åpne rettsaker i idretten

TV-dramaet forandret alt

WADA har snudd. Den åpne dekningen av saken til Therese Johaug styrket rettssikkerheten.

HELT ÅPENT: I idrettens høringen om Therese Johaugs leppesalve kunne alle få se og høre alt. Det stoppet ryktene, og ga leserne og seerne full innsikt i saken. Den muligheten er sikret etter at WADA har snudd i spørsmålet om å godta åpne høringer. VIDEO: NTB / Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET åpne TV-dramaet i Therese Johaug-saken er det mest oppsiktsvekkende som har vært vist fra idrettens mørke bakrom. Plutselig fikk folk flest et direkte innblikk i hva en dopingsak virkelig dreier seg om. Ikke minst for en utøver som aldri har dopet seg eller prøvd å lure noen.

Nærbildene av en fortvilet Therese forklarte ikke bare TV-seerne alvoret i anklagene. Enda mer fikk den åpne formidlingen av selve rettergangen fram det virkelige innholdet i en slik dopingsak. Det at idrettens forsvar mot juks kommer med en brutal belastning for de som ikke har svindlet, men likevel gjort en feil.

Denne åpenheten stoppet mange av de falske ryktene om hva som hadde skjedd da Therese Johaug brukte feil leppesalve.

Den sannheten hjalp henne til å vinne det store hjemmepublikummet rett tilbake.

DER og da i februar 2017 så det også ut som om dette TV-dramaet ville gi en mildere straff. Slik gikk det slett ikke. Det hemmelige bakspillet i internasjonal idrettspolitikk presset fram en mye lenger utestengelse enn de norske idrettsdommerne syntes var rettferdig.

Men nå har disse vonde TV-bildene fra Ullevaal Stadion likevel fått internasjonale konsekvenser:

  • Verdens Antidopingbyrå (WADA) har godtatt at dopingsakene baserer seg på en slik åpenhet.

I tolkningen av de nye internasjonale reglene som gjelder fra nyttår, er det åpnet for å gi folk muligheten til å se idrettens domssystem i kortene slik det skjedde i TV-dekningen av Johaug-saken.

WADAs snuoperasjon kommer etter en langvarig strid med norsk idrett, men også etter en intern konflikt i vår egen idrettsbevegelse.

Bakgrunnen for bråket er en revisjon i WADA-koden fra 1.januar. Da ble det innført en internasjonal standard for idrettens rettshøringer som tar utgangspunkt i at disse sakene er private og da godt kan avvikles bak stengte dører.

Dette er det stikk motsatte av hva norsk idrett tradisjonelt har stått for; altså at idrettens dopingtvister i seg selv er et offentlig anliggende. Derfor forsøkte Idrettsforbundet underveis i det internasjonale lovarbeidet først å få endret denne nye WADA-regelen, men ga så opp.

I august sendte Idrettsforbundet ut et høringsforslag til nye nasjonale norske regler der det med åpenhet var strøket fra lovteksten. Heretter måtte utøverne eller særforbundene selv be om at dørene til dopingsakene ikke automatisk ble stengt.

DETTE forslaget kom som en overraskelse på Antidoping Norge. De uavhengige dopingjegerne derfra hadde i månedsvis sittet i en arbeidsgruppe med idrettslederne for å sikre at den vante norske åpenheten ble ivaretatt også i det nye internasjonale regelverket.

I denne norske arbeidsgruppa var det en reell uenighet mellom dopingjegerne og idrettslederne. Idrettsforbundets folk mente de var tvunget til å gi opp, mens Antidoping Norge presset på for at norsk idrett måtte våge å stå opp for idealet om åpenhet.

Først da Dagbladet seint i august avslørte uenigheten, snudde ledelsen i Norges Idrettsforbund. Det opprinnelige høringsforslaget deres ble slettet fra nettet.

Med full åpenhet om den interne norske uenigheten, ble det plutselig for pinlig for idrettsledelsen å gi opp en så viktig prinsipiell kamp for rettssikkerheten.

er denne kampen vunnet. Først krevde WADA endring av den nye norske regelen som tar utgangspunkt i full åpenhet, men til slutt ble enda en revidert norsk bestemmelse godtatt uten innsigelser.

Det skjedde etter at Antidoping Norge kom med et tekstforslag som la seg så tett opp til intensjonen i WADA-koden at de internasjonale dopingjegerne ikke kunne gjøre noe annet enn å si ok. Det hadde blitt for rart å krangle videre med en så markant antidopingnasjon som Norge.

I DENNE nye vedtatte lovteksten er prinsippet om offentlighet på plass med følgende ordlyd:

- "Høringen bør være offentlig med mindre noe annet blir bestemt av høringspanelet på anmodning fra utøveren eller en annen person som påstås å ha begått et regelbrudd".

Slik er den vanlige norske praksisen sikret, samtidig som andre nasjoner nå har fått mulighet til å få godtatt lignende regelverk som åpner dørene til idrettens hemmeligheter.

Begge deler er gode bidrag i kampen mot doping.

SAMTIDIG viser den interne norske uenigheten hvilke utfordringer vår egen idrettsbevegelse har pådratt seg. Det som burde vært en anledning til å vise fram nødvendigheten av åpenhet, ble i stedet et nytt prestisjenederlag for idrettspresident Berit Kjøll og Idrettsforbundet:

  • Da den ukloke striden med Antidoping Norge ble avslørt, var spillet i realiteten tapt.

Den norske idrettens håndtering av åpenhet tålte altså ikke dagens lys, og ingen av topplederne våget underveis å forklare hvorfor selve strategien deres slo feil.

Det er oppsiktsvekkende svakt med tanke på de siste års debatter om nettopp idrettens åpenhet.

DENNE gangen gjaldt det også langt mer enn antall vinflasker pr. festdeltaker, reisebudsjetter eller hvor store hus Norge skal leie under OL for å få plass til besøk av kongen eller statsministeren.

Rettssikkerhet for idrettsutøvere er alvor etter tiår der idretten selv har prøvd å fikse det meste på bakrommet slik at hverken du eller noen annen får se hva som virkelig foregår.

Bare spør Therese Johaug, den tyske skiskytterstjernen Evi Sachenbacher-Stehle, den russiske skikongen Sergej Ustjugov eller hvilken som helst utøver som har møtt et rettsapparat de ikke har vært trygge på.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer