NRK mister TV-rettighetene til vintersport

TV-KRIGEN: Dårlig nytt for skiheltene

Internasjonal skisport tar en risiko med det norsk/svenske TV-markedet. Den er neppe kalkulert.

TO NASJONALE HELTER: Hva skjer med skisporten når de nasjonale skiidolene Charlotte Kalla og Therese Johaug dels forsvinner fra nasjonalt TV? FOTO: Andreas Lekang / Dagbladet
TO NASJONALE HELTER: Hva skjer med skisporten når de nasjonale skiidolene Charlotte Kalla og Therese Johaug dels forsvinner fra nasjonalt TV? FOTO: Andreas Lekang / DagbladetVis mer

NÅR de nasjonale TV-selskapene i Sverige og Norge mister store deler av vintersportsmarkedet, forsvinner samtidig livlina til nasjonalidrettene våre. Det betyr slett ikke at langrenn er i fritt fall direkte fra de nye avtalene slår inn vinteren 2021/22, men det gir helt andre rammer for en sport med et selvbilde som bæreren av det nasjonale genet:

  • Denne TV-krigen svekker sporten og gjør det vanskeligere å skape samlende nasjonale skihelter

Det var kanskje derfor Charlotte Kalla i går ble så personlig i omtalen av nyheten om at skirettighetene til Sveriges Television (SVT) og Norges Rikskringkasting (NRK) er overtatt av det svenske mediekonsernet Nordic Entertainment (NENT) som blant annet eier Viasat og TV3:

- Det blir litt vemodig, sa Kalla.

Hun har rett i det.

LANGRENN har i all TV-tid vært den statsbærende idretten både i Sverige og Norge. Det synes på de internasjonale statistikkene med ekstremt høye markedsandeler opp på 80 og 90 prosent hver gang TV-publikummet i disse to landene sammen har satt seg ned for å se VM -og OL-stafett eller andre rituelle høydepunkt i denne sporten.

Så kan man med rette innvende at sportsmarkedet ikke lenger er konsentrert om tradisjonell TV. De rettighetene som NENT kjøpte i går kommer til å bli delt opp til ulike mediekanaler fordi vi mer og mer velger en personifisert sportsunderholdning på bekostning av felles TV-underholdning. Men hvilke konsekvenser får dette skiftet for sporten som samlende kultur og langrenn som svensk og norsk identitet?

I SVERIGE er bekymringen knyttet til populære «Vinterstudion» som det siste tiåret har vært lokomotivet i formidlingen av ulike skisport. Ved hjelp av dette felles grepet har SVT gitt skisporten et rekordstort hjemmepublikum selv om de svenske resultatene samtidig har variert sterkt. Dette tiåret har jo stort sett vært et norsk eventyr med tilsvarende store svenske tap.

Hos oss er det mest langrenn som et helårsprodukt som kan bli utfordret. Den store endringen i norsk sportsdekning det siste tiåret, er det svært tydelige tronskiftet fra fotball til langrenn:

  • Plutselig ble den hjemlige fotballen sjanseløs mot skiheltene året rundt.

Det skjedde fordi Petter Northug fra gjennombruddet i 2006 åpnet sporten for et helt nytt publikum.

MED Northug ble langrenn kult blant de yngste. Langrenn fikk innpass i de aldersgruppene som sponsorene helst søker, og overtok altså fotballens plass som den klart viktigste idretten utenfor betalingsmurene.

Det har gitt store økonomiske resultater. Sammen med Marit Bjørgen og Therese Johaug la Petter Northug grunnlaget for et helt annet nivå på sponsorinntektene til Skiforbundet og den sterke lønnsveksten blant skistjernene.

TRØSTEN for skisporten er at nettopp disse aldersgruppene også er desidert lengst framme i den teknologiske utviklingen. Dette er brukere som ikke er avhengig av faste sendetider, kjente programmer eller tradisjonelle kanaler. Om bare skiheltene holder seg spennende nok, blir de fulgt til hvilken som helst formidler eller medieplattform.

Men også yngre sportsforbrukere må bli opplært. Det er det som har skjedd i et tiår der ski har vært den desidert sterkeste TV-sporten hjemme hos de fleste av oss.

beholder NRK de norske senderettighetene som gjennom NM, verdenscup i Norge og sommersesongens rulleskishow gir muligheten til å sikre langrenn som et bredt, løpende underholdningsprodukt også etter 2021. Spørsmålet er hvor mye splittelsen gjennom vinteren svekker sportens posisjon som den desidert mest populære sammen med skiskyting.

Allerede den første sesongen med nye avtaler blir det en kraftig endring av den interne konkurransen mellom disse to idrettene. Da fortsetter skiskyting som vanlig på NRK, mens langrennstilbudet ennå er i det blå. Så kommer det an på hvordan det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) forvalter sine TV-rettigheter; altså hvor bevisste de er til å unngå betal-TV for i stedet å sikre bred folkelig popularitet.

FOR denne endringen er ikke bestemt i Norge. Den er et resultat av finansieringen av det internasjonale Skiforbundet (FIS) med salg av rettigheter til høystbydende via det kinesiskeeide markedsselskapet Infront. Den årslange, tette bruken av Infront i FIS har åpnet for at selskapet nå har samlet ulike nasjonale skirettigheter i en pakke som ble for dyr for NRK.

Her er det altså et kommersielt mellomledd som påvirker avgjørende skipolitiske spørsmål i Sverige og Norge uten at disse to landenes egne skipolitikere har vært direkte involvert. Men en gang underveis må begge land som FIS-medlemmer ha vært med på å gi grønt lys til prinsippet om mellomvalg av TV-rettigheter, samt godtatt at Infront lenge har fått være en husvenn i den internasjonale skifamilien..

Sånt kan det være gode markedsmessige grunner for. Men akkurat nå gir dette en skjevhet mellom langsiktig tenkning og kortsiktig gevinst i de to ivrigste langrennsnasjonene. Den utfordringen er i det minste til å diskutere.

Det må uansett skipolitikerne gjøre ganske raskt. Sannsynligvis kommer det utenlandske tilbud til Skiforbundet om å overta de norske rettighetene som NRK betaler for fram til sesongen 2020/21. Her er det snakk om store penger. NENT har nå betalt omkring 200 millioner kroner pr. år for de internasjonale skirettighetene til å sende i Norge. For dem blir dette kjøpet mye mer verdt om de for eksempel overtar alt av langrenn på det norske markedet.

Da må norske skipolitikere velge mellom store, raske inntekter fra senderettighetene, eller den langsiktigheten som en åpen folkekanal tilbyr sporten.

Og som over tid sikrer langrenn som breddeidrett.

NETTOPP kortsiktig gevinst kan også gi både SVT og NRK nye muligheter. Et eventuelt ski-VM i Trondheim 2025 blir ganske sikkert å se på TV3 slik denne kanalen nå med hell formidler håndball-VM. Men det er ikke gitt at enkeltrenn i verdenscupen via TV3, Viasat Sport eller Viaplay blir god butikk for NENT Group. Da får kanskje nasjonalkanalene kjøpe tilbake bare de betaler nok; et eventuelt overskudd som altså tilfaller mellomledd og ikke idretten selv.

I langrenn er den usikkerheten knyttet til de rettighetene som fortsatt er i spill. Verken Sveits eller Østerrike omfattes av gårsdagens storhandel, og også Italia står igjen. I praksis betyr det at godbiten Tour de Ski ennå ikke er fordelt.

Men mest av alt betyr mindre vintersport på de åpne folkekanalene at den felles norsksvenske skikulturen utfordres.

I to land med et tett fellesskap mellom hverdagsidrett og toppidrett er det dårlig nytt.