RETT UT I SKOLEGÅRDEN: Knut Bjørnsen og Per Jorsett intervjuer Knut "Kuppern" Johannesen under skøyte-VM 1964.Foto: Aaserud / Aktuell / Scanpix
RETT UT I SKOLEGÅRDEN: Knut Bjørnsen og Per Jorsett intervjuer Knut "Kuppern" Johannesen under skøyte-VM 1964.Foto: Aaserud / Aktuell / ScanpixVis mer

Per Jorsett er død

TV-legenden: Han malte gullene våre med tall

Sånn lages norsk kultur.

HVA er det særegne ved å være norsk? Tja, hvem vet. Det sære er det lettere å trekke fram. Som for eksempel at høytaleranleggene på de videregående skolene opp gjennom 1970-tallet ble skrudd på maks så alle fikk høre radiosendingene med skøyteløperne i frikvarterene.

Det var skole på lørdag den gangen, og det var Knut Bjørnsen og Per Jorsett i samtlige par. Rappkjefta, elegante Bjørnsen med praten og passe pertentlige Jorsett med tallene.

Og hvilke tall.

Han malte gullalderen i nasjonalsporten skøyter med rundetidene sine.

DET er slike evner som over tid former kultur. Gjennom radio og TV ble Per Jorsett selve begrepet på norske idrettsresultater. Det ga ham en helt spesiell påvirkning.

For det var jo denne skøtekommentatoren som på forunderlig vis var grunnen til at norsk sportskultur samlet seg rundt begrepet: Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Egentlig var det ikke engang sol over Holmenkollen den februardagen i 1982 da dette virkelig skjedde; denne nasjonale TV-hendelsen som ble til vår felles nasjonale hukommelse sånn at vi alle visste hvor vi var.

Og i blant vet hvor vi hører til.

JEG var i hvert fall nede på skistadion. En gammel VM-akkreditering et sted på loftet minner meg om det, pluss noen føtter som fortsatt fryser for lett i kulda fordi jeg tråkket timesvis i våte sko i løssnøen og forvirringen rundt jurybua mens vi ventet på avgjørelsen.

For var Oddvar med sin dårlige glid egentlig likt med sovjetrusseren Aleksander Zavjalov over mål?

SELV sier han at han var først. Med høyrehånda til og med.

Akkurat det er fysiologisk interessant. For om du ikke nøyaktig husker hvor du var idet denne staven brakk, går det an å se for seg målpasseringen etter hundrevis av TV-repriser:

•• Zavjalov midt i seiersbrølet forbi sin norske konkurrent med Oddvar i sklitaklingposisjon lengst fra kameraet som en middels stiv trøndersk 5.divisjons-back for å hente inn de tapte centimeterne.

Men er det virkelig fysisk mulig å få hånda først i en vellykket sklitakling?

SÅNT kunne garantert Per Jorsett regnet fram det korrekte svaret på. Han hadde gjort det på sekundet. Men vi glemte å spørre. Uansett sørget han for at vi i Dagbladet åtte år seinere løftet fram hendelsen.

Da satt vi nede i redaksjonen i Akersgata med lansering av et nytt sportsmagasin. Dette var i papirtabloidenes beste dager. Ingen konkurrerende TV-kanaler, bare en stor radiokanal og ikke noe Internett.

Sportsleserne var våre og nå skulle de få et eget magasin sammen med den vanlige avisa hver mandag.

FOR å gjøre ekstra stas rundt begivenheten hadde vi kjøpt rettighetene til den klassiske idrettsavisa Sportsmanden og hentet den allerede da legendariske Per Jorsett til Dagblad-laget. Han hadde jo jobbet seg opp via Sportsmanden på 1950-tallet, og nå skulle ringen sluttes på sistesida til Dagbladets nye sportsmagasin.

Men da trengte vi en fast spalte også.

Og så kom den oppfinnsomme reportasjesjefen Jon Haaland på det med Oddvar Brå og staven. En perfekt miks til Per Jorsett, Sportsmanden og Dagbladets nye sportsatsing.

RESTEN er norsk samtidshistorie. Da sport ble altomfattende folkekultur i Norge og våre gutter og jenter vant alt opp gjennom 1990-årene, fulgte den brukne staven til Oddvar Brå med på gull-lasset som et nasjonalt ikon.

Den ganske uskyldige episoden opp stafettsporet på inngangen til skistadion i Holmenkollen ble begrepet for det å være norsk; at du husket hvor du var idet en trøtt russer skjente mot Oddvar Brå som kom i indresporet i et uimotstålig rykk bakfra.

DETTE begrepet lever, og det gjør også de gode minnene om all gleden og varmen som Per Jorsett spredde gjennom sin presise men herlig, lite selvhøytidelige sjonglering med tall.

For det er befriende når et geni er passe pertentlig midt i all sin kunnskap. For da Per Jorsett sendte en personlig gave som vi kunne bruke til en eller annen Dagblad-konkurranse for noen år siden, valgte han et slips med en tydelig flekk av sennep.

Skøyteis, rundetider, pølse i lompe med sennep.

Det er norsk kultur på sitt beste.

Takk; Per Jorsett.