Slik forandret Klæbo sprintlangrenn

Tvang rivalene til endring

Johannes Høsflot Klæbo har forandret sprintlangrenn og kravene som hører til langrennssportens raskeste øvelse, mener Eirik Brandsdal. Selv forsøkte Klæbo å lære av Brandsdal og co.

FORANDRET SPRINTLANGRENN: Johannes Høsflot Klæbo endret kravene til internasjonal sprintlangrenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORANDRET SPRINTLANGRENN: Johannes Høsflot Klæbo endret kravene til internasjonal sprintlangrenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

I en alder av 24 år kan Johannes Høsflot Klæbo allerede kalle seg tidenes beste langrennssprinter. Han er den eneste på herresiden som har vunnet sprintcupen sammenlagt fire ganger. Det har trønderen til og med gjort fire ganger på rad. I tillegg er Klæbo både verdensmester og olympisk mester i sprint.

Nærmest er Ola Vigen Hattestad og Emil Jönsson, som begge har vunnet sprintcupen sammenlagt tre ganger. Thobias Fredriksson og Bjørn Dæhlie (før sprintlangrenn ble det som det er i dag) er de to øvrige som har flere enn én sammenlagtseier i sprintcupen. Federico Pellegrino kan bli den neste etter inneværende sesongen.

Eirik Brandsdal, som la opp etter forrige sesong, har to 2.-plasser i sprintcupen sammenlagt og er i det øvre sjikte på sprintlangrenns historiske toppliste. Han mener Johannes Høsflot Klæbo har forandret sprintlangrenn.

Etter hvert som Klæbo - som jakter nytt gull på torsdagens VM-sprint i Oberstdorf - tok over tronen som verdens beste sprinter, har kravene i internasjonal sprintlangrenn endret seg.

- Spesielt da Johannes slo gjennom for fullt, ble farten blitt skrudd opp voldsomt fra start. Det er mindre lureløp og tilfeldigheter og færre som kan vinne når det gås på den måten, sier Eirik Brandsdal til Dagbladet.

- Forandret Klæbo sprinten og måten man bør trene på som sprinter?

- Ja, i hvert fall litt. Det har aldri vært en som har vært så overlegen i sprint tidligere og som kan gå med så god kontroll som Johannes gjør, mener 34-åringen, som la opp etter forrige sesong.

EMOSJONELT: Eirik Brandsdal greide ikke å holde tårene tilbake da han innså at karrieren var over. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås Vis mer

- Jeg husker da jeg hadde en maksdag og vant prologen med ett sekund. Da følte jeg at jeg hadde kontroll gjennom heatene. Jeg kan bare tenke meg hvordan Johannes har det når han vinner prologen med fire-fem sekunder.

Tvunget til endring

Når Dagbladet gjenforteller Brandsdals melding til Klæbo - som er tittelforsvarer og gullfavoritt når VM åpner med nettopp sprint i Oberstdorf på torsdag - roser trønderen Brandsdal tilbake.

- Det er hyggelig å høre. Idet jeg kom inn i gamet, var jeg veldig nysgjerrig på hva typer som Eirik Brandsdal gjorde og hvordan ting var. Jeg prøvde å finne min måte å vinne skirenn på, forteller Johannes Høsflot Klæbo til Dagbladet.

- Der har både Arild Monsen og morfar vært dyktige og innovative, slik jeg har fått tulle med de tingene jeg synes er morsomme og gode. Det er honnør til dem også.

Klæbo - som i dag blir presset hardt av jevngamle Erik Valnes igjen - tvang verdenseliten til å måtte tenke nytt.

- Hvilke endringer måtte dere gjøre etter at Klæbo kom inn i manesjen?

- For min del måtte jeg jage enda flere detaljer og samle enda flere marginer til min fordel, som for eksempel luftmotstand og sittestilling i utforkjøringer. Jeg synes det er veldig kult når det blir et skifte og et nytt nivå, forteller Brandsdal til Dagbladet.

POPULÆR I RUSSLAND: Eirik Brandsdal hadde mange russiske rivaler da han var aktiv skiløper, men da han la ut denne videoen tok det helt av i Russland. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås Vis mer

- Jeg følte at jeg bidro til at min generasjon, med Petter Northug i spissen, kom opp og løftet sprintlangrenn. Spesielt på skøytesiden i høy fart løftet vi nivået. Generasjonen før meg skøytet ikke så mye i sine første år. Teknisk var det mye å gå på.

Vil Klæbo bli seigere med åra?

De fleste langrennsløperne blir seigere med årene. Eksemplene på det er mange.

Marit Bjørgen slo eksempelvis igjennom som en utpreget sprinter, som var suveren på den korteste øvelsen tidlig i 20-årene, men som ikke helt hang med i distanselangrenn. Seinere i karrieren ble hun verdens beste distanseløper, men slet da mer i sprintlangrenn.

Klæbo er usikker på om han vil oppleve samme karriereutvikling som Bjørgen.

- Vil også med tiden bli seigere og seigere og bedre i distanse enn sprint i framtida, tror du?

- Det er vanskelig å si. Jeg ønsker ikke at distanseformen skal gå på bekostning av sprintformen. Mange drar kanskje den konklusjonen. Emil Iversen klarer å gå fort i sprint selv om han er en fire-fem år eldre, så det tror jeg er mulig å få til for meg også, sier Klæbo til Dagbladet.

- Pellegrino begynner å bli eldre, men er fortsatt en fryktelig god sprinter. Det er mulig om man gjør de riktige tingene, men sprint utvikler seg og man må henge med. For meg har det likevel vært riktig å fokusere mer på utholdenhet.

Emil Iversen - som selv er blant verdens beste spurtere - er usikker på hvordan han skal kunne slå Klæbo i en sprint eller i en spurt i lengre fellesstart-renn.

- Det kan du prøve å finne ut for meg. Jeg har ikke peiling. Jeg har ikke samme toppfarten. Kanskje vil jeg ha en bedre mulighet med utforkjøring inn på stadion. Uansett hva jeg gjør, blir det vanskelig mot Johannes. Hadde jeg bare vært fem år yngre, men nå er det kanskje for seint, sier Iversen til Dagbladet, før han legger til med litt mer gjenkjennelig selvtillit:

- Jeg tror jeg kan ta Johannes på oppløpet om alt klaffer. Jeg er noen kilo tyngre og må dra nytte av det.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer