Tviholder på gullhåpet

HAMBURG (Dagbladet): Én ting skal Susann Goksør ha: Hun har aldri sluttet å tro på seier. Ikke etter å ha blitt spådd pokker-i-vold før VM. Ikke seks mål bak Østerrike. Og ikke etter 10 personlige feil i går. Så derfor kommer det ingen «ja» på spørsmål om hun nå tror mer på VM-gull. - Vi er i hvert fall nærmere, sier hun. Og tviholder på gullhåpet.

Et godt VM har hun sett for seg lenge. Og nå kan det komme:

  • Semifinale i morgen mot et tysk lag som ennå ikke er blitt skikkelig testet. Og så antakelig danske storfavoritter i en eventuell finale.

Det er 120 minutter igjen av en VM-turnering der Norge om mulig startet enda dårligere enn spådommene. Og nå har passert det første av tre virkelige hindre.

Inntil kampen mot Sør-Korea hadde laget prestert én bra VM-omgang.

Nå kom to.

Mesterskapsutviklingen, fra en råtten start til et tidsvis utsøkt forsvarsarbeid mot Sør-Korea, kunne de vanskelig tenkt seg bedre.

- Vi kom jo i en slags angrepsposisjon etter tapet for Kroatia, men vi hadde vel ikke blitt noe dårligere av å slå dem, sier Marit Breivik.

Susanns kamp

I går kunne de utklasse Sør-Korea selv med 23 feil, tre fattige kontringsmål, og et kantspill helt under båten. Det tåler de ikke mot verken tyskere eller dansker.

Men visst har de noe bra.

Forsvarsspillet var ikke bare nok til å stoppe på Sør-Korea. Det hjelper på sjøltilliten videre også.

- Nå våget de ikke å bruke det offensive forsvarsspillet som er deres beste. Det er en styrke for oss. At vi fikk dem til å tvile på det de alltid har vært best på, sier Susann Goksør.

Selv med 10 tekniske feil våget hun å stole på seg sjøl. Og slik ble hun like sentral i denne kampen som ventet.

- Alle sa «nå er det kampen din».

Det er slik som kan få det til å koke under lokket.

- Men jeg synes det gikk greit jeg, selv med noen feil.

Inn i depotet

Hvem skulle trodd det? Da hennes tre første feil hadde gitt to koreanske kontringsmål, og Breivik vinket kapteinen ut i depotet.

Akkurat da var det lenge til jul.

- Jeg sa til meg sjøl at jeg ikke måtte stusse ballen inn, for da dekket de umiddelbart alle spillepunkter.

Og da dommerne blåste for alt som liknet på finter?

- Faen, Goksør. Dette er du jo god på! Det skal jo egentlig gå!

Etter hvert gikk det også.

- Jeg har jobbet mye med ikke å slutte å tro på at jeg skal få det til, sier hun.

Det er hun i ferd med å få god belønning for.

En liten hund

For mange har Goksørs kapteinsrolle vært et av de usikre punktene ved dette laget. Ikke for Breivik. Som knapt har tenkt tanken på å velge noen andre.

Et av Breiviks helt sentrale mål har vært å tvinge spillerne til sjøl å ta ansvar - både for å sette seg mål og å utvikle seg mot dem. Den plata har Breivik spilt like lenge som Anita Hegerland sang om å få en liten hund. Og det føltes som en evighet.

- Det er bra moral blant disse jentene, sier Breivik.

- De har større åpenhet og kontakt med hverandre. De har større forståelse for hvor viktig det er. Større forståelse for at det er håpløst hvis de prøver seg en og en.

Rørlegger

Resonnementet er kanskje ikke like komplisert som høyere matematikk, men vanskelig nok i praksis.

- Vi har fortsatt masse energilekkasjer, fordi jentene blir for spente, sier Breivik.

Det kan verken rørleggere eller elektrikere hjelpe henne med, slik man skulle tro, for det fine ordet betyr egentlig bare kreftene og oppmerksomheten av og til brukes litt galt.

Men nå skal den først og fremst brukes på Tyskland.

  • Som nok kommer som de pleier: Med et 5-1 eller 3-2-1-forsvar, tunge skyttere, en god strekspiller - og litt bredere stall enn tidligere.
<B>GOKSØR-KOREANER:</B> I går sto de personlige feilene i kø, men Susann Goksør har ikke sluttet å tro på seg selv og laget.