LEVER DRØMMEN: To brødre delte den samme drømmen, men bare Marc Bartra fikk oppleve den. Foto:  REUTERS/Thilo Schmuelgen/NTB Scanpix
LEVER DRØMMEN: To brødre delte den samme drømmen, men bare Marc Bartra fikk oppleve den. Foto: REUTERS/Thilo Schmuelgen/NTB ScanpixVis mer

Tvillingbrødrenes skjebne: - Drømmen hans ble knust, men min levde videre

Dette er historien om tvillingene Marc og Èric Bartra, som delte den samme drømmen om å bli profesjonell fotballspiller. Bare en av dem fikk oppfylt drømmen.

For dem som ikke følger spansk eller tysk fotball særlig tett, vil Marc Bartra kanskje best huskes for skaden han pådro seg i bombeangrepet mot Borussia Dortmunds spillerbuss april i fjor.

27-åringen spiller for tiden i spanske Real Betis, etter å ha spilt seks sesonger på A-laget til Barcelona og to sesonger i Tyskland. Spanjolen er født i Catalonia og reiste til Barcelonas berømte akademi La Masia som elleveåring.

Vi hører ofte om de suksessfulle historiene fra anerkjente La Masia, hvor superstjerner som Xavi, Andrés Iniesta, Lionel Messi, Carles Puyol, Sergio Busquets, Gerard Pique, Cesc Fàbregas og Pep Guardiola, for å nevne noen, har gått gradene og skapt seg en stor karriere på fotballbanen.

Men skjebnene til de som ikke lykkes, de som spolerte den store sjansen til å få ut sitt fulle potensial, hører vi sjeldent om. De forblir en fotnote i en ellers suksessfull historie.

KJENTE BRØDRE: Ronald og Frank De Boer. Foto: Fred Ernst/REUTERS/NTB Scanpix
KJENTE BRØDRE: Ronald og Frank De Boer. Foto: Fred Ernst/REUTERS/NTB Scanpix Vis mer

Da Marc Bartra vokste opp hadde han en tvillingbror, Èric, som også drømte om å bli profesjonell fotballspiller. De to brødrene gjorde alt sammen, og så for seg å bli like verdenskjente som de nederlandske De Boer-brødrene Frank og Ronald, som også spilte i Barcelona.

I dag er det bare Marc som spiller fotball.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bestevenner

Tvillingene levde nærmest det samme livet. De hadde de samme vennene, de samme interessene og de samme rutinene. De var sammen 24 timer i døgnet og delte til og med seng.

De hadde fått fotballgenene fra faren, som hadde spilt fotball i tredjedivisjon. De gjorde som unge fotballgale gutter flest - spilte fotball overalt hvor det passet seg, så lenge de hadde en ball. På soveromsveggen hang det bilder av Barcelona-idoler.

Men selv om de var helt like på utsida, var det helt annerledes på innsida. Marc var sprudlende, impulsiv og kastet seg inn i ting uten å tenke seg om. Èric var sky, reservert og en som tenkte nøye over ting. Ulikhetene gjorde sitt til at brødrene kranglet mye.

Fra utsida kunne det virke som en helt vanlig rivalisering mellom brødre, men det var mye sjalusi, fordi den ene hadde egenskaper som den andre ønsket. Det var et elsk-hat forhold.

Et forhold som skulle bli satt skikkelig på prøve.

Til Barcelona

Da brødrene var åtte år gamle ble de hentet av den katalanske klubben Espanyol, etter to ukers prøvespill. To år seinere banket mektige Barcelona på døra. Familien bodde 75 kilometer fra byen, så tiåringene kjørte til og fra trening med taxi på klubbens regning.

Det var enkelt å gjennomføre, for nå fikk tvillingene muligheten til å spille seg inn på favorittlaget Barcelona. Det var starten på drømmen de hadde delt hele livet. I stedet endte det med mareritt for en av dem.

Livet på akademiet La Masia var tøft. Det ble stilt store krav og hver lille detalj ble skrevet ned. Gjorde du feil, fikk du høre det. Presset var enormt og det er mange talentfulle unggutter som ikke takler den hverdagen.

For trenerne i La Masia er det ikke personlig, men de bytter deg lett ut om du ikke har kvalitetene som klubben ser etter. Du kjemper ikke bare med andre spanjoler, men stortalenter fra hele verdens hjørner.

- Grusom ting

Etter hvert som tiden gikk, ble også rivaliseringen mellom brødrene større. Det gikk så langt at Marc stilte seg spørsmålet: «Kanskje min bror ikke liker meg?»

- Det var en grusom ting å tenke om noen jeg hadde tilbrakt hele livet mitt med. Men hvis jeg var usikker på om han ikke likte meg fram til da, skjedde det noe som gjorde at jeg følte meg sikker på at han ville mislike meg etterpå, skriver Bartra.

Tvillingbroren sleit med skader og ble forelsket i ei jente, noe som gjorde at han mistet litt fokus. Han satt mye på benken mens Marc blomstret.

En dag var det en representant for Barcelona som samlet foreldrene, Josep og Montse, og de to brødrene. Da fikk Èric den hjerteskjærende beskjeden:

«Vi gir slipp på deg».

Marc Bartra innså at det var over. De kom aldri til å bli som De Boer-brødrene.

- Jeg vil aldri glemme bilturen hjem. Den vanlige timen føltes som et år. Ingen sa noe. Drømmen hans hadde blitt knust, men min levde videre. Jeg tenkte: «OK, nå liker han meg definitivt ikke», skriver Bartra.

Tok til tårene

Marc Bartra ble værende på akademiet, og etter to-tre år ble han invitert til å bo på La Masia. Det betydde at han måtte forlate familien og tvillingbroren.

- Jeg vil aldri glemme dagen jeg dro. Se det for deg: Jeg pakket tingene mine, bilen ventet på utsida. Jeg står i døra og gir et siste blikk på barndomshjemmet mitt ... og så ser jeg Èric. Og jeg tenkte: «Shit, dette skjer virkelig .. vi har tilbrakt hele livet sammen, og nå drar jeg. Og så begynner min bror å grine. Han hylgriner faktisk. Tårene renner nedover ansiktet hans. Men jeg forstår ikke. Hvorfor gråter han hvis han ikke liker meg?».

Forholdet mellom dem endret seg til det bedre etter det. Broren hadde omsider slått seg til ro med at han ikke ville bli en profesjonell fotballspiller og var følgelig glad på Marcs vegne. Drømmen hadde jo gått i oppfyllelse, selv om det bare gjaldt for en av dem. Reisen dit hadde de tatt sammen.

Marc Bartra gikk gradene i Barcelona og fikk til slutt debuten sin, mot Manchester City i en vennskapskamp på Camp Nou. Den store og offisielle debuten kom mot Atlético Madrid i La Liga som 19-åring.

Innen 2013/14-sesongen var Bartra fast på laget og begynte også å få kamper på landslaget. Det stoppet på 59 kamper i La Liga for katalanerne. I 2016 dro han i stedet til Borussia Dortmund etter begrenset spilletid i Barcelona.

Da skrev han følgende i et følelsesladd brev.

«Å tro at det er over 14 år siden en ung gutt kom til Barcelona, som elleveåring, sammen med tvillingbroren Èric, og foreldrene Josep og Montse. Med så mye entusiasme som et barn kunne ha, gleden over å bære drakta og fargene som han følte så sterkt siden fødselen. Oss to med den samme drømmen, om å spille på A-laget til FC Barcelona. Det virket å være en utopi, nesten umulig, men jeg klarte det».

Bombeangrep

I Tyskland opplevde Marc Bartra marerittet da Borussia Dortmunds spillerbuss ble rammet av flere eksplosjoner. Bartra og en politimann var de eneste som ble skadet i angrepet.

Bartra ble truffet av glasskår da flere vinduer ble blåst ut av bussen, og han pådro seg blant annet et brudd i håndleddet.

- Det kom et voldsomt smell, og etterpå følte jeg en varm trykkbølge og voldsomme smerter i armen min, har Bartra uttalt.

- Først var jeg helt paralysert. Jeg klarte ikke å røre meg. Blod dryppet i tillegg fra armen min.

Han trodde aldri han kom til å spille igjen, men han var tilbake på fotballbanen i løpet av en måned. Nå tjener han til livets opphold i Real Betis. Drømmen lever videre.

Tvillingbroren Èric lever på sin side en egen drøm. Han er i dag ungdomstrener og lærer unge om taktikk og teknikk - om liv og verdier. Brødrene er fortsatt bestevenner.

Kilder: The Players Tribune, AS,