Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Maktkampen i norsk idrett

Tvilsom forbindelse

Når idrettslederne selv ber om hjelp fra mektige sponsorer for å bli valgt, truer pengemakten hele det frivillige Norge. Det blir oppstand av sånt.

HAR SPONSORTRØBBEL: Hyggelig på Idrettsgallaen for president Berit Kjøll midt mellom topputøverne Olav Tufte og Salum Ageze Kashafali. Mindre trivelig er det at hennes medspiller; som er sjefen for en av norsk idretts største sponsorer, mener at sponsorene skal gå rett inn i presidentvalgkampene. FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix
HAR SPONSORTRØBBEL: Hyggelig på Idrettsgallaen for president Berit Kjøll midt mellom topputøverne Olav Tufte og Salum Ageze Kashafali. Mindre trivelig er det at hennes medspiller; som er sjefen for en av norsk idretts største sponsorer, mener at sponsorene skal gå rett inn i presidentvalgkampene. FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

DEN uryddige presidentvalgkampen i norsk idrett tærer mer enn noen gang på tilliten til hele bevegelsen. Sist helg kom idrettslederne i trøbbel fordi de ikke våget å forsvare sin egen vraking av sjakkgeniet Magnus Carlsen på lista over kandidater til Årets Navn. Nå venter bråk om sponsorenes innflytelse over idretten. Og det er helt selvforskyldt.

Bakgrunnen er den støtten den mektige idrettssponsoren Oslo Bolig -og Sparelag (OBOS) sist vår ga Berit Kjøll noen uker før hun ble valgt. I et innlegg i Dagens Næringsliv gikk OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj varmt inn for Kjøll:

- Velg den kvinnelige kandidaten, skrev OBOS-sjefen som har utmerket seg gjennom å bruke mange av millionene og sponsormakten sin til å støtte norsk kvinneidrett.

MORSOM: Karsten Warholm slo av en spøk om Magnus Carlsen da han mottok prisen for «Årets navn» under Idrettsgallaen. Video: NRK Vis mer

Lite er bedre for idretten enn samfunnsbevisste sponsorer. Dette er klok bruk av sponsorpenger, men også gode gjerninger må skje i åpenhet.

Denne gangen skjedde alt i hemmelighet. Ingen visste at støtten fra OBOS kom på initiativ fra det betalte PR-byrået som jobbet for å få Berit Kjøll valgt som idrettspresident.

DET ble først kjent etter at Kjøll var valgt på et dramatisk Idrettsting med to stemmers overvekt. Da kom sannheten om denne valgkampen. Om Håndballforbundets betaling av Kjølls proffe PR-folk, om skitpakker hit og dit, og om en egen støttegruppe som inkluderte den norske representanten i den internasjonale olympiske komite (IOC).

Dette var mildt sagt en diskutabel valgkamp. Hadde disse skjulte forbindelsene vært kjent før valget, ville Berit Kjøll aldri vunnet. Bruken av idrettens sponsorer ville gjort henne sjanseløs. Det er en tvilsom forbindelse.

INNTIL nylig har jeg trodd at OBOS-sjefen Daniel Kjørberg Siraj ikke var klar over hvor prinsipielt betenkelig hans bruk av denne sponsormakten var. At han bare skrev dette innlegget i begeistring over den viktige støtten sin til norsk kvinneidrett.

Det var feil. I en uvant interessant meningsutveksling på Twitter etter Idrettsgallaen og debatten om Årets Navn, understreket OBOS-sjefen til meg at han sist vår bevisst gikk inn i valgkampen i Idrettsforbundet med støtte til Berit Kjøll. Det skjedde fordi dette gjaldt verdier som var viktig for ham:

I SOFAEN: Marit Bjørgen var i en uvant situasjon da hun gjestet Idrettsgallaen uten å være nominert. Foto/Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Da må også sponsorer kunne blande seg inn i blant, skrev han, og understreket at det etter hans mening kan være nødvendig for en storsponsor å være aktør i en demokratisk valgkamp i en norsk frivillig organisasjon.

Da ble med ett også idrettens opprydning etter Kjølls valgkamp enda mer nødvendig.

DEN norske idrettsbevegelsen har alltid forsøkt å holde pengemakten unna den daglige demokratiske prosessen. Nylig vedtok styret i Idrettsforbundet en ny lovnorm som detaljregulerer forholdet mellom penger og demokratisk makt.

I loven for idrettslag som ble innført fra 1.januar står det i paragraf 7: «Et medlem som har økonomisk særinteresse som overstiger 1 G i løpet av et kalenderår, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg med mer».

Den samme bestemmelsen gjelder for særforbundene, og hensikten er opplagt. Det frivillige arbeidet skal beskyttes mot pengemakt slik det framheves i reglene om samarbeid med næringslivet i Idrettsforbundets lover paragraf 13 at idretten må «ta vare på sin frie stilling».

Da blir det helt håpløst når Håndballforbundet i det skjulte ber om hjelp fra en av de største sponsorene for å få sin kandidat Berit Kjøll valgt.

Både håndballen og presidentkandidaten brøt her Idrettsforbundets egne retningslinjer ved å invitere pengemakten direkte inn i et demokratisk valg. Dette bruddet er nå blitt så alvorlig at det burde undersøkes av idrettens frittstående kontrollutvalg som foreløpig har nøyd seg med å avvente idrettsledernes egen evaluering av hva som skjedde.

DEN rapporten er blitt forsinket, og kommer ikke før til våren. Men nå haster det å skjære igjennom. Utviklingen med rotet rundt Årets Navn og alvoret i denne OBOS-saken, lammer idrettens toppledere i kontakten med resten av samfunnet.

Sponsormakten over idretten må utvilsomt begrenses. Det er derfor de norske fotballederne de siste tiåra har forsøkt å ta vare på folkestyret også i denne svært kommersielle sporten.

Den omgjengelige fotballpresidenten Terje Svendsen som stadig styrker sin posisjon i norsk idrett, sitter i det utvalget som nå undersøker det som skjedde i Idrettsforbundets valgkamp sist vår. Det tjener til hans fordel at han ikke fulgte OBOS-sjefens råd i presidentkampen. OBOS-sjef Daniel Kjølberg Siraj fordeler titalls millioner til fotballen hvert år, men Svendsen kan mer om den norske idrettsbevegelsen enn at han blindt tilpasser seg sponsorenes ønsker. På Idrettstinget i mai støttet Norges Fotballforbund valgkomiteens presidentkandidat Sven Mollekleiv.

Sist Fotballting fikk Terje Svendsen da også klar beskjed fra sporten sin om å stoppe pengemaktens overtakelse av klubbene. Nå kan Svendsens erfaring fra fotballen om nødvendigheten av å skille prinsipielt mellom sponsorstøtte, aksjemakt og klubbdemokrati hjelpe til å gjenopprette hele idrettsbevegelsens tillit.

For først når norsk idrett sier et tydelig nei til hemmelig pengestøtte, IOC-innblanding og bruk av sponsorer i presidentvalgkampene, finner denne bevelgelsen tilbake til sitt rette jeg.

DENNE saken gjelder ikke Berit Kjøll som idrettspresident. Valgte sjefer kommer og går uten at det grunnleggende forandrer norsk idrett. Det er selve verdiene i frivilligheten det er verdt å stå opp for.

Meningen er jo at de politiske motsetningene skal forsvinne på idrettsbanen. I beste fall blir den felles leken der og da viktigere enn slike skillelinjer. OBOS-sjefen og jeg heier jo ofte på samme fotballag oppe på Ekebergsletta i Oslo, selv om jeg som OBOS-medlem er mer enn fortvilet over hvor gjennomgående trangt det er blitt for lek og fellesområder mellom de nye ruvende boligblokkene han setter opp i hovedstaden.

Her er det norsk idrett som må lufte ut. Ganske enkelt for å ta vare på leken.