SUKSESS: Laura Dahlmeier og de tyske skiskytterkvinnene vinner mer enn de tyske herrene. Det er den overordnede tendensen i tysk idrett: Kvinnene vinner over dobbelt så mye som herrene, i sterk kontrast til i norsk idrett. Her får du de tyske teoriene på hvorfor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SUKSESS: Laura Dahlmeier og de tyske skiskytterkvinnene vinner mer enn de tyske herrene. Det er den overordnede tendensen i tysk idrett: Kvinnene vinner over dobbelt så mye som herrene, i sterk kontrast til i norsk idrett. Her får du de tyske teoriene på hvorfor. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Kvinnemysteriet: Derfor vinner tyske kvinner dobbelt så mye som herrene

Tysk varsko til Norge: Kadersystemet norske jenter vil ha

Norge har størst herredominans av samtlige idrettsnasjoner. Tysk idrett har størst kvinnedominans. Her er tyskernes egne forklaringer på hvorfor. Nå vil norske profiler ha det tyske kadersystemet til Norge.

Norge og Tyskland er motpoler hva angår kjønnsfordelingen av OL-gull.

Som Dagbladet la fram forrige helg, har Norge det største avviket i kvinnenes disfavør når det kommer til OL-gull, mens Tyskland er nasjonen som skiller seg ut i motsatt ende av skalaen med over dobbelt så mange kvinne- som herregull.

Hva skyldes dette?

Hvorfor er Norge og Tyskland - to vestlige land med likestilling høyt i kurs - de to motpolen i idrettsverden når det kommer til fordelingen av gull til kvinner og menn?

I denne reportasjen skal Dagbladet forklare hvorfor det er sånn, hva som er Tysklands hemmelighet og hva Norge kan lære av tyskerne.

Dagbladet har snakket med en rekke tyske idrettsprofiler, både tidligere utøvere og nåværende landslagstrenere, om hva som gjør at tyskerne lykkes så godt med sine idrettskvinner.

Innledningsvis kan vi nevne noen punkter som utdypes i denne artikkelen:

* Tyskland har et statsstyrt «kadersystem» som gir idrettsutøverne en større sikkerhet hva angår økonomi, jobb, utdanning og familieframtid. Dette slår spesielt positivt ut for idrettskvinnene sammenliknet med den markedsstyrte norske modellen.

* Tyskland er særdeles dyktige til å likestille kjønnene i en tidlig fase i idretten. Eksempelvis satte tyskerne umiddelbart i gang omfattende satsing da hopp og nå kombinert ble mesterskapsgrener også på kvinnesiden. Et kvinnegull teller like mye som et herregull i Tyskland. Det er ikke automatisk en sannhet i Norge, i idretter hvor kvinnene seint har kommet inn i sporten på toppnivå.

* Tysk idrett presser utøverne i større grad til å trene og bo sammen for å skape fellesskapsfølelse, trivsel og miljø. Dette gjøres gjennom treningssenterstrukturen i Oberhof, Rupholding, Oberstdorf eller Oberwiesenthal. Ordningen slår trolig mest positivt ut for idrettskvinnene.

Der den norske idrettsmodellen overlater utøverne til markedskreftene, som favoriserer herrene slik markedssituasjonen alltid har vært og er fortsatt, griper den tyske staten inn i idretten i den europeiske stormakten.

Norske stjerner vil ha tysk ordning

Dagbladet har spurt Norges landslagsløpere i utvalgte sommer- og vinteridretter om hvor mye de mener den tyske ordningen har å si for kvinners muligheter til å konkurrere på like vilkår som menn. 53,8 prosent svarer «i stor grad», 38,5 prosent «i noen grad», 3,8 prosent «i liten grad» og 0,0 prosent «i svært liten grad».

ENORME KONTRASTER: Om vi ser utelukkende på vinter-OL-gull på 2000-tallet, står fortsatt norske herrer for to tredjedeler av gullene i sammenliknbare øvelser. i Tyskland derimot vinner nesten kvinnene tre ganger så mye i samme periode. Grafikk: Marius Grøndahl
ENORME KONTRASTER: Om vi ser utelukkende på vinter-OL-gull på 2000-tallet, står fortsatt norske herrer for to tredjedeler av gullene i sammenliknbare øvelser. i Tyskland derimot vinner nesten kvinnene tre ganger så mye i samme periode. Grafikk: Marius Grøndahl Vis mer

Profiler som Aksel Lund Svindal, Nina Haver-Løseth, Heidi Weng, Grace Bullen og Marit Breivik er blant dem som tror at et tysk system i Norge ville ha hjulpet også norske idrettskvinner.

I det tyske kadersystemet blir et bredt utvalg av de beste idrettsutøverne ansatt av staten og får månedlig fastlønn, uavhengig av resultater og om skader eller sykdom ødelegger. De samme utøverne får også garantier om jobb eller utdanning med lønn etter endt idrettskarriere.

Dette gir en helt annen trygghet og sikkerhet som appellerer spesielt til kvinner.

- I fotball hvor lønnsforskjellene er store, spiller nok den tyske ordningen positivt inn for kvinnene. Der er vi kanskje inne på noe. Det kan være en del av årsaken til kjønnsforskjellene, sier Aksel Lund Svindal til Dagbladet.

- Ordningen som Tyskland og Østerrike har, er interessant med støtte fra staten. Det er en smart ordning. Hadde vi hatt det samme i Norge, ville det sikkert kunne bidra til at flere kunne satset lengre, supplerer Nina Haver-Løseth.

- Jeg hadde selv fire år hvor jeg ikke tjente noe. Det er en sårbar situasjon når inntekt er resultatbasert og man blant annet har boliglån å betale.

- Jenter må legge opp på grunn av økonomi

Bryteesset Grace Bullen er enig.

- Det tyske systemet ville vært veldig bra å ha i Norge. Det er mange idretter hvor det er for lite penger å hente. Det gjør det veldig vanskelig for oss, sier Grace Bullen til Dagbladet.

POSITIVE TIL TYSK SYSTEM: Nina Haver-Løseth og Aksel Lund Svindal ser gjerne at Norge kan lære av de tyske kadersystemet, selv om alpinsporten i dag er en av de mest likestilte økonomisk. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
POSITIVE TIL TYSK SYSTEM: Nina Haver-Løseth og Aksel Lund Svindal ser gjerne at Norge kan lære av de tyske kadersystemet, selv om alpinsporten i dag er en av de mest likestilte økonomisk. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det tyske systemet gjør at kvinner kan ha lengre karrierer. Nå må kvinnelige utøvere legge opp på grunn av økonomien, mener Signe Marie Fidje Store, tidenes første norske kvinnelige bryter i et OL.

Marit Breivik, suksesstrener og hjernen bak håndballjentenes mangeårige suksess, mener norsk idrett bør se mot Tyskland, men ikke nødvendigvis kopiere deres modell.

- Med det tyske systemet får du en helt annen trygghet. I Norge er det vanskelig å kombinere utdanning og idrett. Kristine Leine må slutte på sykepleierstudiet etter tre år, fordi det ikke er forenlig med å spille på landslaget, selv om det er relativt liten reisebelastning, sier Breivik til Dagbladet.

- Vi skal ikke nødvendigvis kopiere Tyskland, men finne en hensiktsmessig og god løsning.

Også Heidi Weng er positiv til den tyske ordningen.

UTRYGT: Heidi Weng legger ikke skjul på at tilværelsen som kvinnelig norsk idrettsutøver er utrygg. Uteblir resultatene over en lengre periode, er veien kort til å legge opp. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
UTRYGT: Heidi Weng legger ikke skjul på at tilværelsen som kvinnelig norsk idrettsutøver er utrygg. Uteblir resultatene over en lengre periode, er veien kort til å legge opp. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Ja, i dag er det stor risiko å være idrettsutøver, spesielt for jenter. Det er få som tjener nok penger. Har du én dårlig sesong, kan det plutselig bli veldig vanskelig å satse videre, sier forrige sesongs verdenscupvinner i langrenn.

- Det tyske systemet gjør det enklere å satse for kvinnene. De største talentene blir ansatt i en statlig organisasjon når de er rundt 18-19 år. Der får de lønn, forsikring og hjelp til utdanning etter et visst antall år. Det gjør det tryggere å satse 100 prosent på idretten og gjør at frafallet blir mindre, sier Trond Nystad, som har vært både norsk og tysk landslagsterner.

Slik fungerer Kadersystemet

Så tenker du kanskje at dette Kadersystemet i Tyskland er likt for begge kjønn. Det er riktig, så hvorfor slår det så positivt ut for tyske kvinner da?

Det skal vi forklare i det følgende, sammen med et par andre aspekter som spiller positivt inn i lys av den tyske tankegangen.

Først litt mer om Kadersystemet, som deler opp utøverne i fire grupper:

* A-kader - Topputøverne i verdenstoppen
* B-kader - Utøvere med gode utsikter for å nå verdenstoppen
* C-kader - Juniorlandslagsutøvere
* D-kader - Unge aspirerende talenter

D-gruppa er igjen fordelt inn i D1, D2, D3 og D4.

MINDRE SIKKERHET: Norske kvinnelige idrettsutøvere har mindre sikkerhet og trygghet enn tyske kvinnelige idrettsutøvere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MINDRE SIKKERHET: Norske kvinnelige idrettsutøvere har mindre sikkerhet og trygghet enn tyske kvinnelige idrettsutøvere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Tyske utøvere må være i en av disse kategoriene for å bli innstilt til offentlige myndigheter. De som ikke kommer gjennom nåløyet, forsvinner fra idretten. De som får «kader-status», blir fulgt opp veldig nøye, enda mer enn i Norge.

Ulempen ved systemet er at det medfører tidligere spissing enn i Norge. Fordelen er større trygghet for dem som satser. Disse utvalgte blir virkelig tatt vare på. I Tyskland er det vanskelig å kombinere utdanning og idrett grunnet sterke krav til obligatorisk oppmøte og lite fleksibilitet, så det blir fort enten-eller for utøverne.

Tyske kvinner og menn trener likt

Til Dagbladet forteller OL-medaljevinner fra både Salt Lake City i 2002 og Torino i 2006, Andreas Schlütter, at tyske kvinner samarbeider tett med herrene og profitterer på det.

- I Tyskland trener kvinner og menn veldig likt. Samarbeidet er tett. Kvinner trener knallhardt og blir en del av det mannlige regimet, som langrennsjentene i Tyskland gjorde med suksess fra rundt 2002 til 2005. Det samme ser vi i skiskyting og i alpint. Kvinnene i skiskyting ser mot herrene. Se på Magdalena Neuner, Laura Dahlmeier, Kati Wilhelm og Uschi Disl, sier Schlütter, som i dag er tysk landslagstrener, til Dagbladet.

TIDLIG UTVELGELSE: Peter Schlickenrieder (t.v.) vant OL-sølvet bak Tor Arne Hetland på sprinten i 2002. I dag er han tysk langrennssjef. Han forteller at den tyske idrettsmodellen er ganske ulik den norske og hvorfor han tror det passer kvinnene best. Foto: AP Photo/Darron Cummings
TIDLIG UTVELGELSE: Peter Schlickenrieder (t.v.) vant OL-sølvet bak Tor Arne Hetland på sprinten i 2002. I dag er han tysk langrennssjef. Han forteller at den tyske idrettsmodellen er ganske ulik den norske og hvorfor han tror det passer kvinnene best. Foto: AP Photo/Darron Cummings Vis mer

- Tyske utøvere er i tillegg ansatt i staten, for eksempel gjennom forsvaret eller politiet. Det gir en ekstra sikkerhet og trygghet. Skiforbundet er den største sponsoren. Du tjener ikke like mye som i fotball, men det er gode penger. Dahlmeier for eksempel får inn veldig mye fra både skiforbundet, staten og sponsorer.

Tysklands utålmodighet

Den tyske langrennssjefen Peter Schlickenrieder, som vant OL-sølvet bak Tor Arne Hetland på sprinten i Salt Lake City i 2002, tror at tyskernes utålmodighet til egne utøverne kanskje passer kvinnene bedre enn herrene.

- Kvinner utvikler seg raskere og når toppen i snitt når de er 24 år, mens herrer når toppen når de er 27 år i snitt. Tyskland er veldig konkurransedyktig i alt, så det er liten tålmodighet hvis du ikke lykkes raskt. Hvis du er tidlig i 20-åra og ikke har gode resultater, får du beskjed om å stoppe og finne på noe annet, sier Schlickenrieder til Dagbladet.

- Du er dum hvis du fortsetter uten resultater i den alderen, er holdningen i Tyskland. Du må studere eller jobbe og starte å gjøre noe fornuftig. I Norge er det mer tålmodighet, i hvert fall med herrene.

SAMHOLD: I tysk idrett tvinges utøverne til å bo og trene svært mye sammen. Det gagner kvinnene. Foto: Peter Schlickenrieder
SAMHOLD: I tysk idrett tvinges utøverne til å bo og trene svært mye sammen. Det gagner kvinnene. Foto: Peter Schlickenrieder Vis mer

- Hvis du har suksess tidlig, som kvinnene får raskere av biologiske årsaker, blir du satset veldig på. Det er mer enten-eller. Derfor må utøverne prøve å spisse tidlig for å få tidlig suksess. Da tvinges de til å starte enda tidligere, der man venter lenger i Norge. I Tyskland starter vi veldig tidlig og lykkes da spesielt med jentene. De unge jentene som lykkes tidlig, får full støtte. Da kan de satse lenge på idretten, forteller Schlickenreider.

- Jentene ser at de kan lykkes i yngre alder. Det er viktig i Tyskland. Det er viktig å lykkes tidlig.

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.

Kadersystemet

Torstein Drivenes var landslagstrener for Tysklands kvinnelandslag i langrenn i fjor. Han mener det tyske kadersystemet er svært gunstig for spesielt kvinnene.

- Kadersystemet er gunstig på mange måter. Utøverne blir ansatt i politiet, forsvaret eller tollvesenet og mottar lønn hver måned basert på ansiennitet. I tillegg får de lønn i fem år etter endt idrettskarriere (samme sats som siste år i idrettskarrieren), som gjør det mye enklere å ta utdanning i 30-åra. Man kan også gå av tidligere med pensjon, sier Drivenes til Dagbladet.

Tidligere storløpere som Tobias Angerer, René Sommerfeldt og Andreas Schlütter har benyttet seg av dette og tatt trenerutdanning etter karrieren som utøver.

- Dette er et attraktivt system som gir større sikkerhet og trygghet. Jeg tror det er spesielt viktig for kvinnene. Kvinnene blir tettere fulgt opp i Tyskland og har bedre forutsetninger for å satse på sin idrett lenger enn i Norge. Tryggheten og sikkerheten er større. I tillegg tvinges de mer sammen og skaper enda tydeligere grupper og miljøer, mener Drivenes.

FAMILIE: Andreas Schlütter, her sammen med Axel Teichmann, Jens Filbrich og Tobias Angerer, er av den oppfatning av at norske kvinner er mer opptatt av familielivet enn tyske kvinner. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX .
FAMILIE: Andreas Schlütter, her sammen med Axel Teichmann, Jens Filbrich og Tobias Angerer, er av den oppfatning av at norske kvinner er mer opptatt av familielivet enn tyske kvinner. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX . Vis mer

- Ulempen er at utøverne må gjennom utdanning etter sesongen. De som velger forsvaret må eksempelvis dit i to måneder etter sesongslutt i tre år. Man får ikke penger ut av ingenting, men må jobbe for det. Men i løpet av en lang karriere er ordningen ekstremt fordelaktig, selv om det er noen forpliktelser og føringer underveis.

Tyskernes ekstreme evne til tidlig likestilling

Drivenes trekker også fram flere andre faktorer som trolig er medvirkende til tyskernes store kvinnesuksess.

- Tyskland er ekstreme på å satse på idretter som er i startfasen. Eksempelvis var de veldig tidlig ute med kvinnefotball, kvinnehopp og nå kvinnekombinert. Tyskerne likestiller veldig kjønnene selv i idretter hvor kvinnene er i en tidlig fase. Det henter de mange gull på, sier den tidligere tyske landslagstreneren.

- Treningssenterstrukturen er kanskje også spesielt gunstig for kvinnene, hvor utøverne tvinges til å være enten i Oberhof, Rupholding, Oberstdorf eller Oberwiesenthal. De beste samles på et sted for å få best mulig matching og treningsforhold. Det er et veldig konstruert opplegg med tett oppfølging. Ulempen er at det kan ta bort individualiteten hos utøverne.

Tyskernes miljøtvang gagner kvinnene

Det økte fokuset på miljø sammenliknet med norsk idrett, er trolig gunstig for kvinnene.

- Det tror jeg kvinnene profitterer mest på. Kvinner er mer avhengig av å være i et velfungerende miljø. Kvinner er mer avhengig av trygghet og trivsel enn menn. Det er en større fordel for kvinner å bli samlet i en gruppe hvis det er et velfungerende miljø. Menn er jevnt over mer individualister og mindre avhengig av miljøet. Menn har ofte større tro på seg selv og satser på noen år til, der kvinner prioriterer den trygge veien, sier Drivenes.

I SKYGGEN: Tiril Eckhoff, Marte Olsbu, Synnøve Solemdal og Ingrid Landmark Tandrevold gjør det bra, men ikke like godt som de norske herrene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
I SKYGGEN: Tiril Eckhoff, Marte Olsbu, Synnøve Solemdal og Ingrid Landmark Tandrevold gjør det bra, men ikke like godt som de norske herrene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Rent idrettspolitisk kan vi også spørre om Norge gjør nok for å ta vare på de idrettskvinnene- og jentene vi har? Drar vi med oss nok jenter? I dag mister vi for mange på veien, trolig fordi de har mindre sikkerhet og trenger mer definerte miljøer. Unntaket er langrenn hvor det er mer penger og mer definert treningssentrum og treningsmiljø. Det bør bli enda mer tilrettelagt for kvinner, slik at det går an å kombinere idrett med utdanning og stifte familie.

Nystads analyse

Trond Nystad har vært landslagstrener både i norsk og tysk langrenn. Få kjenner likheter og ulikheter bedre mellom idrettsnasjonene enn ham.

- Langrenn går mot strømmen på denne statistikken. Herre- og kvinnelangrenn har lik verdi i Norge. Da jeg var trener i norsk herrelangrenn, brukte jeg kvinnene som treningsforbilder. Det er interessant å se at det er balanse i langrenn, men ubalanse i andre idretter. I mange idretter ser vi at det er viktigere å ha suksess i herreidrett enn kvinneidrett. Landet blir mer glad for medaljer i herreidrett. Det er synd, sier Nystad til Dagbladet.

I SKYGGEN: I Pyengchang jublet Norges alpinherrer og kvinner sammen, men det er alltid gutta som vinner mest. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I SKYGGEN: I Pyengchang jublet Norges alpinherrer og kvinner sammen, men det er alltid gutta som vinner mest. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- I rekrutteringen til idrettene er det på et tidspunkt langt færre kvinner. Der ligger problemet. Hvorfor gir kvinnene seg før? Hvordan får vi kvinnene til å kunne holde på lenger? Det kan handle om oppdragelse, for eksempel at gutter får klatre, mens jenter må passe på for å ikke bli skade.

- Måten vi behandler unge jenter og gutter på kan være forskjellige. Kanskje henger det sammen med hvorfor jenter er mindre villige til å satse. Vi forventer mer av guttene, selv om gutter og jenter er rent fysisk like fram til de er rundt 11-12 år. Kanskje har vi ikke forstått prosessen godt nok når kroppen begynner å forandre seg i ungdomsårene.

Nystad håper å se en endring på ledersiden i Norge.

- Det er færre jenter som driver med individuelle sporter enn gutter. Da blir summen av smørere, trenere og frivillige rundt også mindre. Vi må gi flere sjanser innenfor treneryrket, sier mange. Det er helt riktig, men utfordringen er at det er mange færre kvinner enn herrer å ta av. Kanskje må vi rett og slette få motivert enda jenter til å drive med idrett.

Er kvinneidrett mindre viktig i Norge?

Nystad fortsetter:

- Jenter skal være flinke på skolen og søke en akseptert karriere. Viktigheten av sport er ikke like godt kommunisert her i Østerrike. Jeg var nettopp i et møte om det, hvorfor jenter er mindre villig til å drive med idrett. En teori er at det er et mannsdominert samfunn, en annen handler om hvordan vi oppdrar kjønnene ulikt, sier den tidligere norske og tyske landslagstreneren.

FAMILIE PÅ TUR: Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg og de norske skijentene går imot trenden hvor norske herrer gjør det bedre enn kvinnene. Deres suksess kjennetegnes av nettopp samholdet. Skijentene er som en stor familie, slik tyskerne også opplever det i mange idretter. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
FAMILIE PÅ TUR: Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg og de norske skijentene går imot trenden hvor norske herrer gjør det bedre enn kvinnene. Deres suksess kjennetegnes av nettopp samholdet. Skijentene er som en stor familie, slik tyskerne også opplever det i mange idretter. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer

- I Tyskland er de flinke til å ta vare på utøvere og flinke til å satse på idretter de er gode i. De har et godt system hvor utøverne får en jobb i militæret eller politiet. Kanskje er det med på å signalisere at idrett ikke bare er lek nødvendigvis, men at det sikrer framtida. Man yter til samfunnet, betaler skatt og samler pensjonspoeng.

- Hvordan kan vi løse det?

- Holdningskampanjer og rekrutteringskampanjer er viktig. Hva er det norsk langrenn gjør bra på kvinnesiden som andre idretter kan lære av? Det er 100 prosent likestilling. En seier for skijentene er like mye verdt som for skigutta. De har tilgang til samme eksperter og oppfølging, sier Nystad.

JOBBER SAMMEN: Tyske idrettskvinner på samling i Alpene. Foto: Peter Schlickenrieder
JOBBER SAMMEN: Tyske idrettskvinner på samling i Alpene. Foto: Peter Schlickenrieder Vis mer

- Hvis du ser målt i antall medaljer per innbygger, er nok Norge vel så gode som Tyskland. Vi kan snu om på det: Norske kvinner er gode. Norske herrer er omtrent overmenneskelig. Samtidig lever fortsatt utfordringen: Hvordan få flere jenter med? Er det sosialt akseptert at en kvinne som er nr. 50 i verden satser alt på langrenn? Hos gutta er svaret åpenbart ja. Jeg vet ikke om det er det hos jentene. Da er kanskje holdningen at de må finne på noe mer fornuftig enn idrett.

- Idrettskvinner i Tyskland blir tatt godt vare på av systemet de har, siden man er ansatt i staten og dermed kan sette livet litt på vent. Man behandles som en soldat og får da betalt av staten for å gjøre en helomvending etter aktiv karriere. De har en sikring etter endt karriere, enten en sivil jobb eller få betalt til å ta en utdanning. Eventuelt kan de fortsette å jobbe i den instansen man har vært en del av.

- Det skaper større sikkerhet. Det er mer akseptert å holde på med idretten. Det er ikke like hast å finne på noe mer fornuftig.

Ødelegger norsk oppdragelse for jentene?

Nystad tror oppdragelsen og forventningene til kjønnene i barndommen og ungdommen kan være en del av årsaken.

- Hovedproblemet er kanskje at gutta får lov til å leke seg og holde på lenger med å nå ut sitt med potensial enn jentene. Det er mer sosialt akseptert. Jenter føler nok mer sosialt press med å vente med å stifte familie, skaffe en normal jobb og betale for seg selv og sin familie. Hvis vi ikke har de infrastrukturene på plass hvor det går an, blir det veldig vanskelig.

- Det er ikke alle som klarer å kombinere idrett og utdanning. Da skal man plutselig skaffe både utdanning, jobb og stifte familie etter idrettskarrieren. Hvor lenge tør man å satse da?

- Det tyske systemet gjør det enklere å satse for kvinnene. De største talentene blir ansatt i en statlig organisasjon når de er rundt 18-19 år. Der får de lønn, forsikring og hjelp til utdanning etter et visst antall år. Det gjør det tryggere å satse 100 prosent på idretten og gjør at frafallet blir mindre, forteller Nystad.

- Burde vi ha dette systemet i Norge også?

- Jeg mener vi burde det. Vi har kunstnerstipend som er viktig for den bransjen, men vi har ikke noe tilsvarende for idrettsutøverne. Det har de i Frankrike, Italia, Sveits og Østerrike. Jeg synes vi burde ha det i Norge også. Det vil gjøre det tryggere å satse på idrett

Mer familiefokus i Norge?

Overfor Dagbladet spør den tyske langrennstreneren og tidligere OL-medaljevinneren Andreas Schlütter om norske kvinner er mer opptatt av familien enn tyske kvinner.

- Min oppfatning – etter å ha bodd fire år i Norge - er at motivasjonen ikke er like stor blant kvinnene, som heller er mer opptatt av familie. sier Schlütter til Dagbladet.

- Så kan vi se på hvorfor de norske jentene lykkes så bra. Der har du en familie i laget. De har enorm kraft og bruker hverandre. Da jeg så bildene av Skofteruds begravelse, var det rørende å se hvor sterkt samholdet i laget var. Kanskje er det en nøkkel. Skijentene i Norge er så sterke fordi de er en familie som står sammen. Laget er familien jentene er så opptatt av i Norge. Bjørgen har vært familiens mor og har satt standarden.

- Roar Hjelmeset og Egil Kristiansen var harde på treningsfeltet, men var en del av familien på kveldene på samlinger. Samholdet er veldig sterkt. Alle er en del av familien. De støtter hverandre uansett. Jeg har alltid vært imponert over det norske laget og deres samhold. Derfor prøver jeg å få til sammen samholdet i de tyske laget.

- I Tyskland er ofte kvinnene i samme posisjon som mennene. De tjener det samme, har samme rettigheter og samme innflytelse i sponsorer. Jeg vet ikke hva som skjer i Norge. Det var interessant da jeg levde fire år i Kristiansand, hvor viktig familiene er i Norge. Familien drar sammen i helgene. Jeg liker den holdningen. I Tyskland er livet mer stresset. Familiene er mindre sammen. Det er høyindustrialisering, og kvinner er karriererettet.