Fotballandslaget: Lars Lagerbäck, Håvard Nordtveit og Tyskland

Tyskland er en type bortekamp der seier er det siste vi tenker på

Hjertelig velkommen, står det over hovedinngangen til Mercedes Benz Arena. Til hva da, rundjuling?

STUTTGART (Dagbladet): Motstanderen er «Die Mannschaft», intet mindre. Det er det det de egentlig heter, Tyskland. Laget. Det er Laget som er regjerende verdensmester i fotball, ikke Tyskland. De bare spiller for Tyskland. Og når du endelig har tatt hva Die Mannschaft står for, representerer og er i stand til inn over deg - som f.eks. å slå Brasil 7-1 i en VM-semifinale i Brasil, eller toppe VM-gruppe C med 21 poeng og 27 plussmål etter sju kamper (Norge har sju poeng og minus to mål) - da har du et bilde på hva som venter oss her i Stuttgart.

Det blir ikke tøffere.

I 1998 VIL jeg påstå Norge var i stand til å slå alle verdens fotballag på en god dag. I februar hadde vi 3-2 på Frankrike i Marseille til kampen var 92 minutter gammel (3-3). St. Hansaften slo vi Brasil 2-1 samme sted. Og tre uker etter det spilte Frankrike og Brasil VM-finale på Stade de France i Paris (3-0).

Det var tider det.

DESSVERRE FØLES DET som nitten lysår siden. Så mye vann har rent i elva siden den gang. Så mye har fotballen utviklet seg og av forskjellige årsaker stukket fra Norge. Jeg sier ikke at vi aldri igjen kan gå til en kamp mot et av verdens beste fotballag og ikke tro på et mirakel, selv på deres hjemmebane.

Men det skjer ikke 4. september 2017.

Så rund er ikke fotballen.

DA HÅVARD NORDTVEIT fikk spørsmål om å finne et svakhetstegn eller to ved Die Mannschaft sa han først «eeh» før han ga opp og ristet på hodet. Da det samme spørsmålet gikk til landslagstrener Lars Lagerbäck trakk svensken fram deres tunge og modige offensiv som en potensiell akilleshæl. For er man våken nok, presis nok og god nok i det øyeblikket som kalles omstillingsfasen, altså overgangen fra forsvar til angrep, er det mulig å ta et Tyskland som gjerne har åtte spillere foran ballen med buksene nede.

Og det var det.

SÅ GJENNOMFØRT ER altså Norges motstander i denne åttende VM-kvalifiseringskampen. I Oslo, da vi ennå hadde en VM-drøm fordi Tyskland var den første kampen, tapte vi 3-0. Husker jeg riktig hadde vi ikke en eneste kvalifisert målsjanse. Det som derimot er helt sikkert er at vi i perioder ble spilt så lave at kampen så ut som et drilleparti innenfor den norske 16-meteren. Og sannsynligheten er stor for at lange sekvenser av dette returmøtet også vil bli spilt dypt inne på Norges banehalvdel.

Tyskland er ikke helt VM-klare selv om det ser sånn ut.

Om noen tror at Nord-Irland slår Tsjekkia (H), Tyskland (H) og Norge (B) trenger de poengene mot Norge.

FOR NORGES DEL handler det om å ikke gå i fella. Mister vi ballen på egen halvdel, slik vi gjorde alt for mange ganger mot Aserbajdsjan, kan det bli stygt på Mercedes Benz Arena. Da kommer vi til å bli rundjult. Men holder laget strukturen, balansen og presisjonen på det nivået som kreves kan det bli en helt ok kveld i Stuttgart.

Vi vinner nok ikke.

Men vi blir ikke ydmyket.

SEIER OG POENG er ikke alfa omega for Norge denne mandagskvelden selv om et sjokkresultat vil redde landslagsåret 2017. Det jeg først og fremst vil se er et lag som ikke går i oppløsning under massivt press. Et lag som kan spille av et visst motstandertrøkk og som evner å holde i ballen i mer enn to trekk, ikke bare slå den vekk i desperasjon. Lagerbäck sier han ikke har en klar strategi på det, at det er opp til den enkelte å velge den riktige løsningen der og da.

Jo oftere vi gjør det riktig, jo flere steg tar laget.

Og blir det for ille finnes det trøst for tilreisende nordmenn.

En halvliter på stadion koster bare fire euro og tjue cent.

Tyskland-Norge sendes på TVNorge mandag kl. 20.45.