U-TRAA-LIG!

PARK CITY (Dagbladet): Kari Traa ble kronet til kuledronning i går og fikk gullklemmen av prinsessen.

Kule Karis prestasjon er stor: Hun tok sølv i Nagano og har vært verdens beste kvinnelige kulekjører de siste sesongene. Hun ledet etter første omgang og tok en ganske suveren seier, men var likevel litt skuffet fordi hun ikke hadde fått til en optimal omgang. Den reaksjonen sier mye om hva slags jente dette er: Hun er ikke avlet fram av noen toppidrettskultur, men har utviklet seg fra den skigleden hun følte da hun kjørte fristil med gutta på Voss.

KARI SIER SELV at hun ikke har brydd seg om den økende oppmerksomheten etter nakenbildene som hun for øvrig ikke fikk en øre for. Men presset på å prestere har iallfall ikke blitt mindre de siste ukene. Bildene utløste en debatt, særlig blant kvinner. Og mange, særlig de yngre, syntes rett og slett det var kult gjort av en idrettsutøver å vise fram noe annet enn ski og kornblandinger. Jeg tipper at Mette-Marit var i sistnevnte kategori. Kari Traa fortjente OL-gullet som bevis på at hun er verdens beste i en showpreget skigren som kanskje representerer idrettens framtid mer enn f.eks. langrenn. Bare sjekk tilskuertallene.

KARIS GULL på OLs åpningsdag viste at de norske jentene kan bli våre viktigste medaljesankere. På 15 km kvinner fellesstart hadde vi ingen forventninger om medalje, men en 15. plass, 29. og 51. plass var en gedigen skuffelse. Noen av jentene skyldte på at de manglet en gjennomkjøring, men den type uttalelser setter jeg på kontoen for manglende rutine.

STEFANIA BELMONDO har masse erfaring og viste fram en utrolig egenskap da hun var like uheldig som Oddvar Brå, men til forskjell vant spurten mot Lazutina. Idretten blir to personligheter fattigere når Traa og Belmondo legger skiene på hylla utpå vårparten, men deres gull sier også noe om hva rutine betyr. Johann Mühlegg er 33 år og vant også sitt første OL-gull i går. Så suverent som moderne langrenn ikke har sett maken til i OL-historiens første 30 km fellesstart. De andre så ut som de var ute på en treningstur der han fra første stavtak så ut som et utemmet dyr i amerikansk ødemark.

MÜHLEGG HAR åpnet slik før og sprukket. Nå holdt han hele veien. Slik han også gjorde på 5-mila i bitende finsk kulde under VM i fjor. Verken Mühlegg eller de andre medaljørene, østerrikerne Hoffmann og Botvinov, har prestert bra i verdenscupen denne sesongen. Uten å spekulere viser dette at resultatlista ofte byr på overraskelser når det gjelder OL.

DEN NORSKE SKUFFELSEN er ikke så overraskende på bakgrunn av tidligere prestasjoner i fristil denne sesongen. Alsgaard har hanglet med astmaproblemer, mens Skjeldal og Bjørndalen har vært de beste. At skiskytter Bjørndalen skrev OL-historie i langrenn i går, blir fortrengt av at vi hadde håpet på medalje.

MEN SJOKKET var størst for svenskene. Da Per Elofsson svingte ut av løypa halvveis, fikk mine svenske kolleger en sterk sorgreaksjon. Verst må det ha vært for Aftonbladets Lasse Anrell som på dette grunnlaget garanterte gull: «Per Elofsson er overlägsen, han är starkast, han är startsnabb och han er smartast. Därfor vinner han».

Ingenting er som sure svensker når vi trenger en oppmuntring etter 3-mila. Dessuten har vi en gull allerede. Bare tanken på kule Kari gjør at vi gleder oss til å oppleve Stine Brun Kjeldaas i dag. Enda ei norsk gulljente?