Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Uheldig offentliggjøring

Dopingjeger Peter Hemmersbach hadde helst sett at EM-arrangøren ikke hadde fortalt noe om funnet av høye blodverdier hos 23 EM-deltakere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Dagbladet.no i går: 23 mistenkelige blodprøver i EM

– Dette kan føre til misforståelser. Vi har ikke med en positiv dopingprøve å gjøre. Dette fordi et slikt funn ikke blir ansett som et godt nok bevis. Hemoglobin er noe vi alle har. Det vi måler på er om verdiene er for høye. Er de høye, er det en respons fra kroppen på et eller annet. Men hemoglobinnivået kan også være naturlig høyt for utøveren, sier lederen for dopingseksjonen ved hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus i Oslo, Peter Hemmersbach, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)

Dersom en utøver har naturlig høye hemoglobinverdier, har de gjerne dispensasjon fra sitt internasjonale særforbund. Hemmersbach legger imidlertid til at det er naturlig at man blir mistenksom når blodprøvene viser for høye verdier.

Uheldig mistenkeliggjøring

Hemmersbach mener at offentliggjøringen av de høye blodverdiene fører til økt mistenkeliggjøring av utøverne som deltok i mesterskapet.

– I langrenn og sykling får utøvere med høye blodverdier startnekt. Dette er ikke det samme som en positiv prøve. Under Torino-OL var det åtte utøvere som ikke fikk starte. Disse ble brannmerket som dopingsyndere i mediene. Enkelte utøvere har dispensasjon til å ha høye verdier. Da kunne jeg sagt at disse har brukt ulovlige stoffer. Det blir helt galt. Jeg ønsker at funn av høye blodverdier blir brukt internt og ikke offentliggjort, sier Hemmersbach.

Må ikke kastes

For dopingjegeren mener funn av høye blodverdier er et viktig verktøy i kampen mot å avsløre juksemakere. Derfor er det viktig at funnene blir fulgt opp.

KRITISK: Peter Hemmersbach ved Aker-laben mener opplysningene om 23 navn med høye blodverdier under Göteborg-EM fører til unødvendig mistenksomhet. Foto: Scanpix
KRITISK: Peter Hemmersbach ved Aker-laben mener opplysningene om 23 navn med høye blodverdier under Göteborg-EM fører til unødvendig mistenksomhet. Foto: Scanpix Vis mer

– Dersom oppfølgingen av disse blodprøvene stopper ved mesterskapet, har vi som jobber med antidoping gjort en dårlig jobb. Funnene er ikke uten verdi hvis vi legger disse inn i en database og blir fulgt opp. Da kan vi kanskje se noe mistenkelig. Det er det vi ser på når vi holder på med blodprofiler, forteller Hemmersbach.

For selv om de høye hemoglobinverdiene kan tyde på at ulovlige stoffer er brukt, betyr ikke det at en dopingprøve i etterkant kan bevise dette.

– La oss si at en av disse 23 er dopet, men at utøveren var sikker på at de kun ble testet under EM. Da er det naturlig å ha høye verdier under mesterskapet ved inntak av EPO. Men stoffet er ute av kroppen. For ved dette stoffet sitter virkningen i kroppen i 120 dager. Det er dilemmaet vi som driver med dette står overfor og som vi må ta hensyn til når vi tar kontroller. Derfor er det viktig å teste utøvere utenfor konkurranse, forklarer Hemmersbach.

(ANB)