FIKK ASTMA I 1993: FIS-leder Vegard Ulvang har en sentral rolle i internasjonal langrenn. Nå forteller han om sin astmahistorie. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FIKK ASTMA I 1993: FIS-leder Vegard Ulvang har en sentral rolle i internasjonal langrenn. Nå forteller han om sin astmahistorie. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Vegard Ulvang om astma og langrennssportens framtid

Ulvang snakker ut om egen medisinering og astmabråket: 
- Jeg gikk på en skikkelig smell

Langrennslegende og FIS-leder Vegard Ulvang tror flere nasjoner jubler etter Norges dopingsaker. Nå forteller han til Dagbladet hvordan han endte opp med astmamedisin for første gang.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): De tre olympiske gullene i OL i Albertville i 1992 gjorde Vegard Ulvang til en av de aller største i norsk idrett. Amerikanerne omtalte Kirkenes-gutten som «The Terminator». 24 år senere er 53-åringen fortsatt stor.

I dag er han leder i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS). Det impliserer mye makt i Ulvangs hender. I årene i mellom har han nådd inn til det norske folks stuer, både gjennom suksesserien «Gutta på tur» og Ulvang-sokkene som du kanskje har på deg akkurat nå.

Ulvang ga også ut et eget dataspill. Det hadde han imidlertid glemt da Dagbladet mimret med langrennslegenden om Ulvang-spillet på Beitostølen forrige uke.

- Hæ? Kom det ut? Jeg trodde det gikk konkurs og at spillet ikke havnet i butikkene, sier en svært overrasket Ulvang.

- Det kom ut. Jeg har selv spilt det. Har ikke du?

- Nei, jeg visste ikke at det kom ut. Dette må sjekkes ut, sier 53-åringen.

Men det står neppe øverst på lista over Ulvangs kommende handlinger. Den siste uka har han fått både konstruktive og knallharde tilbakemeldinger fra verdens beste langrennsløpere etter at de nye stavreglene ble testet ut. Stavene kan ikke overstige 83 prosent av utøverens høyde med skisko på. Dermed blir utøverne målt opp og ned før rennstart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FINGER I SPILLET: FIS-leder Vegard Ulvang har en viktig finger med i spillet i utviklingen av langrennssporten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FINGER I SPILLET: FIS-leder Vegard Ulvang har en viktig finger med i spillet i utviklingen av langrennssporten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Petter Northug kalte det hele komisk i et intervju med Dagbladet, Heidi Weng synes det blir for mye regler å huske på, Astrid Uhrenholdt Jacobsen var noe mer positiv, mens Martin Johnsrud Sundby forfektet at stakefrie soner er en bedre løsning for å bevare klassisk langrenn.

- Jeg var 21-22 år da det smalt

Det er kanskje den viktigste oppgaven Ulvang og FIS jobber med i disse dager.

- Det er et følsomt tema. Det er snakk om 100 år med historie. Alternativet er å bare ha friteknikk. Det er enten friteknikk og klassisk med diagonalgang eller bare friteknikk. Staking er ikke et alternativ som en framtidig gren. Skifamlien er enige om at dette er en utvikling i en blindgate, sier Ulvang til Dagbladet.

Han var selv skeptisk som utøver da friteknikk, som i praksis er skøyting, ble innlemmet i langrennsprogrammet.

- Jeg var 21-22 år da det smalt i 1985. Vi skulle plutselig konkurrere i en idrett vi ikke hadde trent på. Det var frustrerende og svært forvirrende. Hvor går utviklingen videre? spurte vi. Det var politisk vanskelig da, men i ettertid har alle hyllet vedtaket.

- Nå må vi gjøre et liknende vedtak. Jeg var mer mot endring som utøver enn jeg er nå. Det er helt vanlig hos aktive løpere. De aktive vil ha forutsigbarhet og lite endring. Da er det lett å si nei.

DIALOG: FIS-leder Vegard Ulvang diskuterer sammen med Torbjørn Skogstad, leder av langrennskomiteen, på Beitostølen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
DIALOG: FIS-leder Vegard Ulvang diskuterer sammen med Torbjørn Skogstad, leder av langrennskomiteen, på Beitostølen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ulvangs astmahistorie

Kampen for å bevare klassisk langrenn har imidlertid havnet i skyggen av høstens norske dopingsaker. Spesielt astmasaken har skapt debatt. Ulvang er en av mange norske medaljevinnere som har slitt med astma.

Mange har etterlyst hans uttalelser i astmasaken. Foreløpig har det vært stille. Overfor Dagbladet snakker Ulvang nå ut om hans astmaplager.

- Jeg fikk diagnostisert astma mot slutten av sesongen 1993. Jeg var syk, men gikk femmila i Falun-VM og mange konkurranser den neste måneden. Det burde jeg ikke gjort. Derfor gikk jeg på en skikkelig smell. Men det var et sår som grodde, og jeg kom meg igjen, forteller Ulvang.

- Stor tiltro til norske leger

Ulvang tok ikke sykdomsplagene på alvor. Han presset seg for langt. Til slutt gikk det altså galt. Men karrieren var ikke over. Langrennsesset brukte forstøverapparat og ble frisk igjen før neste sesong.

- Jeg tenkte aldri på at det var kontroversielt, sier han.

- Norges Skiforbund har fått mye kritikk for behandlingen av luftveisplager. Var praksisen den samme i din tid på landslaget?

- Jeg fikk medisiner etter grundige undersøkelser og regner med det samme er tilfellet i dag. Jeg hadde gode lunger som tålte kulden og brukte svært sjelden astmamedisiner ved konkurranser. Noen av mine lagkamerater var avhengig av daglig medisinering. Jeg misunte dem aldri. Ved visse værtyper var de satt ut av spill før start, forteller Ulvang

- Jeg har stor tillit til både norske og svenske legers medisinske og etiske kompetanse. Jeg har besøkt svenskenes lege da vi ikke hadde med egen, og mange svensker har vært hos oss. Vi er avhengig av å stole på legene, mener han.

Medisinstudent og langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen sa i et stort intervju med Dagbladet lørdag at toppidrett er helsedrepende.

Thomas Alsgaard mener imidlertid at yrkesskaden som luftveisplager er for majoriteten av langrennsløperne, er noe man må regne med og er verdt det målt opp i mot alle godene man får.

- Sikkert ikke alle som gråter over at Norge sliter

Ulvang ser ikke på toppidrett som helsedrepende.

- Jeg har aldri sett på idrett som helsefarlig, men sunt. Jeg holder meg frisk og trener fortsatt, sier Ulvang uten nevneverdige plager etter en lang og innholdsrike karriere.

- Jeg og Bjørn (Dæhlie) måler fortsatt litt krefter. Han har nok vært litt sterkere i det siste, men det er ikke noe mål for meg å slå ham. Jeg konkurrerer ikke lenger.

Ulvang sier at han ikke tar astmamedisin i dag. Han registrerer at mange utenlandske konkurrenter ser ut til å glede seg over høstens mørke norske skyer.

- Vi er god, og vi er størst og best. Det er sikkert ikke alle som gråter over at Norge sliter litt med uhyggelig oppmerksomhet. Skadefryd er også en fryd.

- Er det et resultat av misunnelse?

- Nei, det tror jeg ikke.

Utenlandsk kritikk nå. Annerledes før

En rekke utlendinger har gått hardt ut mot de norske langrennsølperne, deriblant Justyna Kowalvzyk, Maurice Manificat og Aino-Kaisa Saarinen. I Ulvangs tid var forholdet mellom de norske og utenlandske utøverne svært godt.

KJÆRLIGHETSSANG: Artisten Charlotte Audestad (32) har skrevet en sang om astma-debatten som har herjet norsk skisport. Video: YouTube/ Charlotte Audestad Vis mer Vis mer

- Relasjonen mellom oss og mine utenlandske konkurrenter var veldig god og er det fortsatt. Mange av mine beste venner er denne gjengen, som Torgny Mogren og Thomas Wassberg. Vladimir Smirnoff har jeg også vært mye på tur med. Vi hadde i tillegg mye kontakt med finnene. Vi reiste jo sammen 250 døgn i året, minner Ulvang om.

Stakerevolusjonen og den dertil hørende debatten er et resultat av den enorme utviklingen som har skjedd med tanke på teknikk og overkroppsstyrke. Men dagens utøvere løper ikke like raskt som Ulvangs generasjon.

- Vi løp fortere, fordi vi løp mer. Oddvar Brå og hans generasjon løp enda mer og raskere enn oss igjen. Nå er det mer fokus på overkroppsstyrke. Dagens løpere er mye sterkere enn min generasjon. Jeg hadde ikke vært blant de 50 beste på lørdag. De er mye sterkere i overkroppen enn det vi var.

- Derfor staker de også mer. Det er helt naturlig og er en spennende utvikling. Men skal vi fortsette å gå klassisk, må vi sørge for at alle smører skiene sine, konkluderer Ulvang.