BESTEMT: FIS-leder Vegard Ulvang utelukker en supersprint i verdenscupsirkuset. - Det er viktig at Northug kan vinne alt, sier langrennslegenden. Foto: NTB Scanpix / Hans Arne Vedlog/Dagbladet
BESTEMT: FIS-leder Vegard Ulvang utelukker en supersprint i verdenscupsirkuset. - Det er viktig at Northug kan vinne alt, sier langrennslegenden. Foto: NTB Scanpix / Hans Arne Vedlog/DagbladetVis mer

Ulvangs politiske kjepphest: - Det er viktig at Northug kan vinne alt

Derfor utelukker Ulvang supersprint i verdenscupen.

(Dagbladet): For tolvte gang vant en nordmann sprintverdenscupen sammenlagt. De øvrige sju gangene har svensker gått til topps.

Selv om svenskene floppet denne sesongen, har Skandinavia dominert langrennssportens korteste distanse fullstendig.

I VM stakk allrounderne Marit Bjørgen og Petter Northug av med VM-gullene i sprint. Nå er det flere røster, spesielt i Mellom-Europa, som ønsker en kortere sprintutforming.

- Det er jo ikke sprint. Det er en mellomdistanse som man til og med gjentar fire ganger, sier idrettsekspert Johan Kaggestad til Dagbladet.

- Jeg kan tenke meg at damesprintene blir litt kortere. Det vil åpne opp konkurransen, slik at noen slovenere, svensker og tyskere har større muligheter for å kjempe i toppen, sier langrennsekspert Torgeir Bjørn.

Ulvangs politiske kjepphest I Mellom-Europa ønsker de at sprintene, som er rundt 1400 meter, skal kuttes både på herre- og damesiden. Det utelukker FIS-leder Vegard Ulvang.

- Tyskerne ytret allerede et ønske om en kortere sprint, på ca. 800 meter, allerede i 1999. Men det er uaktuelt, sier Ulvang til Dagbladet.

- Hvorfor kan ikke langrenssporten ha sprinter som ikke favoriserer utholdenhet?

- Det er et veldig godt spørsmål, og det er en av mine viktigste politiske kjepphester. Langrennssporten er for liten til å deles opp i to disipliner. Lengden på sprinten må være så lang at vi ser de samme fjesene helg etter helg, mener FIS-lederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er viktig at Petter Northug kan vinne alt. Det er i hvert fall viktig at han og flere allroundere stiller opp i både sprinter og på femmil. Noe annet vil være ødeleggende for langrennssporten. Vi er ikke store nok til å dele opp idretten i flere grupperinger, mener Ulvang.

Torgeir Bjørn er ikke uenig i det argumentet.

- Jeg er enig med Ulvang i de store linjene. Jeg ønsker heller ikke en splittet skifamilie. Det er ikke idretten tjent med. Men om damesprinten kortes ned til 800-1000 meter, tror jeg det kan bli enda mer spennende. Herresprinten kan være som den er nå, mener NRKs ekspertkommentator.

- Norge og Sverige kan plukke de raskeste Sprintøvelsen i langrenn ble opprinnelig innført for å demme opp for den skandinaviske dominansen. I stedet har den altså fått motsatt effekt.

- Hvis langrenn kun var en sport for Norge og Sverige, kunne vi godt ha hatt både 100, 200 og 400 meter på ski. Men disse nasjonene, samt Russland, har så mye større bredde og ressurser enn de øvrige, sier Ulvang.

BEST: Allrounder Marit Bjørgen har vært verdens beste sprinter denne sesongen. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet
BEST: Allrounder Marit Bjørgen har vært verdens beste sprinter denne sesongen. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet Vis mer

- Vi har så stor bredde at vi kan plukke de raskeste fra norske barneskirenn og spesialisere de til ulike øvelsene. Derfor vil Norge og Sverige trolig dominere enda mer på veldig korte sprinter. Det er uaktuelt å innføre i internasjonal langrenn. Vi har uansett ikke plass til flere langrennsøvelser i OL-programmet. Da må noe kuttes, forteller FIS-lederen.

Han er enig med de som sier at langrennssprinten ikke er en sprint.

- Akkurat nå er langrennssprinten hverken en sprint eller langdistanse. Det er en mellomting, slik at vi har ulike type utøvere som kan hevde seg, sier Ulvang.

- Det er viktig å få disse duellene mellom spesialister og allroundløpere. Northug mot Brandsdal og andre sprintere gir en ekstra dimensjon.

- Til og med Gjermund Eggen har gått sprint Sprinten blir uansett bare mer og mer for spesialistene. Da sprintverdenscupen ble innført i 1996/97, gikk faktisk spurtsvake Bjørn Dæhlie helt til topps.

- Bjørn var ikke en så dårlig spurter. Men sprinten har vart lenge den. Jeg har selv gått sprint. Til og med Gjermund Eggen har gått sprint, avslører Ulvang.

- Det var ikke noe revoulsjonerende nytt på 90-tallet. Det ble gått parksprinter allerede på 60-tallet.

Siden sprintkula ble utdelt for første gang i 1997, har også Thomas Alsgaard, Morten Brørs, Jan Jacob Verdenius, Trond Iversen, Tor Arne Hetland, Jens Arne Svartedal og Ola Vigen Hattestad gått helt til topps etter endt sesong. Hattestad er den eneste nordmannen som har vunnet sprintcupen tre ganger. Det samme har Emil Jönsson klart.

Paradoksalt nok har tendensen i distansecupen vært stikk motsatt. I samme tidsperiode har kun tre nordmenn og tre svensker blitt sammenlagtvinnere av distansecupen. De tre er Thomas Alsgaard (1997/98), Petter Northug (2009/10) og Martin Johnsrud Sundby (2013/14).

- Det er en interessant tendens. Det er kanskje fordi Norge og Sverige har spesialisert seg mot sprint i større grad, noe som har åpnet opp distanserennene enda litt mer. I tillegg har de andre nasjonene naturligvis jobbet bra, konkluderer FIS-leder Ulvang.

BEST: Allrounder Finn-Hågen Krogh har vært verdens beste sprinter denne sesongen. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet
BEST: Allrounder Finn-Hågen Krogh har vært verdens beste sprinter denne sesongen. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet Vis mer