JUKS: FIS-leder Vegard Ulvang er bekymret for utviklingen i klassisk langrenn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
JUKS: FIS-leder Vegard Ulvang er bekymret for utviklingen i klassisk langrenn. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Slår tilbake mot stakekritikken

Ulvangs rop til FIS-kollegene:
- Ingen trodde på meg da jeg sa hvor mye juks det er i klassisk langrenn

FIS-leder Vegard Ulvangs motiv for å verne om diagonalgangen i klassisk langrenn, blir ofte misforstått. Det handler ikke bare om å bevare tradisjoner, men først og fremst om å unngå juks.

(Dagbladet): I sentrum av kritikken som flere langrennsstjerner retter mot de nye stakereglene, finner vi den norske langrennslegenden Vegard Ulvang, som er leder i langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet (FIS).

Overfor Dagbladet har en rekke langrennsprofiler uttrykt sterk motstand mot Ulvangs tiltak: Komisk, sier Petter Northug. Forrvirrende, synes Heidi Weng. 83 prosentreglene hjelper ingenting, konkluderer Martin Johnsrud Sundby.

Ulvang er likevel klokkeklar i sitt budskap: Hvis klassisk langrenn utvikler seg videre til å bli en ren stakeøvelse, vil den forsvinne fra langrennsprogrammet. Da blir fristil eneste stilart i langrenn.

Årsaken handler ikke om konservative tanker om å bevare tradisjoner, men om å hindre juksetendensen i å utarte ytterligere.

- Stakefrie soner ble innført først og fremst i yngre klasser, fordi det var så mye juks i form av skøytetak i klassisk langrenn i juniorklassene. Det var ingen som trodde på meg først da jeg tok opp hvor mye juks det er, forteller Ulvang til Dagbladet.

- Hvorfor var det ingen som trodde på deg?

- Det er fordi stakeutviklingen ikke har kommet like langt i andre land som i Norge. Det viktigste motivet i denne debatten, er å unngå juks. 40 prosent jukset i norske juniorrenn. Juks er ikke bærekraftig, tydeliggjør 53-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter nabokranger i løypa

Problemet er imidlertid ikke like utpreget på verdenscupnivå.

- Norske juniorer tar større risiko enn Martin Johnsrud Sundby og verdenscupløperne. Man safer mer på verdenscupnivå og gjør det trygge, mens en junior som er på vei opp, tar mer risiko, forklarer Ulvang.

Langløpssirkuset er spesielt kritiske til den nye stavregelen. Det er de som har ledet an stakerevolusjonen, før Sundby adopterte den inn i verdenscupen i langrenn. Ulvang mener likevel at det er langløpsmiljøet som har størst grunn til å bevare diagonalgangen i klassisk langrenn.

- Løypene langløpsgjengen konkurrerer i, er veldig flate og staking er derfor ekstra aktuelt der. Men ingen bør være mer interessert i å bevare klassisk langrenn enn dem, fordi de er så avhengig av de 10 000 de konkurrerer med. Da må de konkurrere på samme vilkår. De jukser for mye. Juks og smugskøyting er ikke bærekraftig over tid, sier FIS-lederen.

- Stavregelen har ikke mye å si for de beste gutta, men det har mye å si for de neste 1000 på lista. Da får vi nabokrangler og folk som skøyter i partier hvor ingen ser dem. De som sto på Midtfjellet under Birken i år, sa at veldig mange jukset. Da får vi et kjempeproblem. Problemet er ikke at de staker, men at de jukser med smugskøyting.

Stor bekymring

Ulvang vet at flere arrangører av turrenn er bekymret.

- Det er massen som sikrer deres økonomiske fundament. Det er ikke Thomas Alsgaard og co som gjør det. Jeg har stor respekt for at de ønsker å flytte grenser, men jeg tror ikke dette er en bærekraftig utvikling over tid.

- Mange andre idretter har flere teknikker, hvor en av dem er regulert. Hopp er et godt eksempel, hvor ski og drakt er gjennomregulert. Det samme gjelder alpint. Regulering er nytt i langrenn, så det er nok en modningsprosess for mange. Vi trenger nok litt tid å tenke oss om og teste ut ulike ting.

Da 53-åringen var en aktiv langrennsløper i verdenstoppen, var han - som dagens løpere - skeptisk til endring.

- Jeg var 21-22 år da det smalt i 1985. Vi skulle plutselig konkurrere i en idrett vi ikke hadde trent på. Det var frustrerende og svært forvirrende. Hvor går utviklingen videre? spurte vi. Det var politisk vanskelig da, men i ettertid har alle hyllet vedtaket.

- Nå må vi gjøre et liknende vedtak. Jeg var mer mot endring enn jeg er nå. Det er vanlig hos aktive. De aktive vil ha forutsigbarhet og lite endring. Da er det lett å si nei.

- Følsomt problem

Budskapet er klart:

- Det er enten friteknikk og klassisk med diagonalgang, eller bare friteknikk. Staking er ikke et alternativ som en framtidig gren. De 17 nasjonene i langrennskommiteen i FIS er enige i at det er en utvikling i en blindgate. Det er et følsomt problem. Det er snakk om 100 år med historie.

Martin Johnsud Sundby synes stakefrie soner, som bare praktiseres i juniorrenn foreløpig, er en bedre løsning enn 83 prosent-regelen, som er innlemmet i verdenscupsirkuset.

- Jeg er forkjemper for å bevare diagonalgangen. Den nye stavregelen har ikke så mye for seg. Men jeg er for stakefrie soner. Det tvinger folk ut i diagonalgang. Man går raskere diagonalgang med lengre staver. Hvis vi vil utvikle idretten, kan vi ikke kutte stavlengden. Jeg vil heller legge inn stakefrie soner, sier Sundby.

Ulvang takker for Sundbys innspill.

- Det er sånt vi trenger, fra folk som Martin. Det er veldig bra at han gir en slik konstruktiv tilbakemelding. Og jeg er enig med han i hvert fall for løpere på verndescupnivå. Men skal vi ha klasssik langrenn om ti år, må vi ha barn som lærer det. Det gjør de ikke med staver som er like lange som de selv.

- Uansett, vi er inne i en toårig testfase for å se om det finnes egnede virkemidler for å kontrollere klassisk langrenn og aller viktigst: finne ut om løpere og ledere vil la seg kontrollere. Hvis ikke er friteknkk uten kontollører et utmerket alternativ. Beslutningen tas av nasjonene i fellesskap og en ting er helt sikkert: Ikke alle vil være enige, konkluderer Ulvang.