Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Magnus Carlsen vraket som «Årets Navn» til Idrettsgallaen

Uønsket på TV-showet

Magnus Carlsen ble tatt av plakaten til norsk idretts største festforestilling. Det er gode grunner for det.

BEDRE DENGANG: Magnus Carlsen med juryens ekstrapris i 2 009 da sjakkyndlingens popularitet var enda viktigere for idrettslederne. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
BEDRE DENGANG: Magnus Carlsen med juryens ekstrapris i 2 009 da sjakkyndlingens popularitet var enda viktigere for idrettslederne. FOTO: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Vis mer

FOR bare noen dager siden vant sjakkfenomenet Magnus Carlsen to VM-gull på rappen som avslutning på det han mener er hans beste sesong noensinne. Disse prestasjonene holder ikke til å bli nominert blant de 12 kandidatene til «Årets navn» i norsk idrett, men dette gjelder noe mer enn det sportslige nivået:

  • Magnus Carlsen har aldri vært så lite populær i norsk idrett som nå.

Det er gode, saklige grunner for det.

Faktisk så gode at idrettslederne burde ha vært ærlige og fortalt hvorfor de denne gangen var nødt til å droppe Magnus på stjernelista til Idrettsgallaen.

Men den sannheten passer dem dessverre ikke.

FRUSTRERT: Men Magnus Carlsen reddet inn VM-tittelen i lynsjakk. Foto/video: NTB Scanpix/NRK Vis mer

I STEDET står en litt furten Magnus Carlsen tilbake mens den norske idrettsbevegelsen på lørdag samler seg til årets største fest:

Dette er ikke så viktig for meg, for jeg har ikke vært på Idrettsgallaen på mange år, betrodde han VG forleden. Da var det allerede Magnus selv som hadde startet hele denne saken med en melding på Twitter om at det var rart at han ikke var nominert:

- Jeg vet at den gjengen gjør som de vil. Men når de gjør valg som er én av to ting, enten politisk eller udugelig, så fortjener de å høre det, sa han, og utdypet det:

- Nå er det ikke nødvendigvis min egen oppgave å si fra om sånt, men jeg tenkte at akkurat dette var så åpenbart at jeg fortjente det, og de blir litt irettesatt.

OG hvilke udugelige norske sportsfolk i den juryen var det han irettesatte?

Jo, for eksempel Marit Bjørgen og Kjetil André Aamodt; to av tidenes viktigste og mest kunnskapsrike utøvere som sammen med solide folk som NRKs Karen-Marie Ellefsen, padleren Knut Holmann, RBKs trenerveteran Ola By Rise, den tidligere høydemesteren Hanne Haugland og toppidrettssjef Tore Øvrebø har signerte denne lista over hvem som nå kan regnes blant våre mest populære sportsnavn etter nok et år der Norge er kåret til verdens ledende idrettsfolk.

Da har Magnus Carlsen tilsynelatende en svært dårlig sak.

DET bryr ham ikke. Han hevder at han ikke engang vet hvem som har utkonkurrert ham. For mens Carlsen etter fjorårets VM-gull i vanlig sjakk var inne på lista med de utvalgte tolv for et 2018 han selv karakteriseres som en «middelmådig sesong, blir han nå vraket for toppsesongen 2019.

- Det er mange som fortjener å vinne, men hvis disse folkene har nominert meg før. I år var i hvert fall ikke det året jeg skulle blitt utelatt, understreket han, og da er vi tilbake til politikken.

For rent politisk er Magnus Carlsen i løpet av nettopp 2019 blitt persona non grata; totalt uønsket, når den norske idrettsbevegelsen lørdag samles foran et rekordstort TV-publikum for å feire seg selv. Selvsagt ikke som person, men i kraft av de holdningene han dette året har fremmet i forhold til det norske frivillige barne -og ungdomsarbeidet.

AKKURAT det burde altså noen av de sentrale idrettssledene vært modige nok til å forklare ham. I oppstusset rundt nominasjonen før jul gikk toppidrettssjef Tore Øvrebø rundt grøten. Det var det lett å gjøre med en ærespris som blir delt ut på grunnlag av «en videre tolkning av det tradisjonelle idrettsbegrepet». Men egentlig for lett for fagsjefen for norsk toppidrett.

For her skulle Øvrebø og de andre idrettslederne ha stått opp for de beste verdiene i denne folkebevegelsen. For fellesskapet, rausheten og det lokale engasjementet som Magnus selv gjorde narr av sist sommer da han forsøkte å kuppe Norges Sjakkforbund ved å kjøpe stemmer nok på sjakktinget til å selge denne sporten til et privat utenlandsk gamblingselskap.

Dette trekket fra Magnus Carlsen var overraskende umodent. Det provoserte de fleste med daglig ansvar for folkebevegelsen sjakk, og det angrep alt frivillig norsk arbeid.

At han etter noe så dumt skulle nomineres til Årets Navn i norsk idrett, er i seg selv en umulighet.

LIKEVEL har Norges idrettsforbund fortsatt å bortforklare hva som har skjedd. Seinest på nyttårsaften sendte idrettsledelsen ut en pressemelding via NTB der det ble presisert at Carlsen to VM-gull i hurtig -og lynsjakk kom for seint til å vurderes til nominasjonen for «Årets Navn».

Muligens var det medarrangør NRK som krevde en slik forklaring. Senderettighetene deres for sjakk er gull verd, og de hadde nok gjerne sett Magnus Carlsen på lista. Enhver TV-kanal ønsker jo et best mulig show.

Men for Idrettsforbundet gjelder det å sikre et best mulig frivillig arbeid; den felles omtanken som kong Harald snakket så fint om i nyttårstalen sin. De møtene med sosialt arbeid som hadde gjort sånt inntrykk på ham under reisene Norge rundt:

- Disse møtene gjemmer vi på som våre kjæreste fortellinger om hvem vi er, sa Kongen, og forklarte samtidig hva det gir det norske samfunnet når vi sammen vever nett for å hjelpe hverandre.

DET er der idretten selv har satt seg i en knipe når det gjelder denne nye, overraskende trangsynte utgaven av Magnus Carlsen.

Da han slo igjennom for mer enn ti år siden, var det fristende å spille på populariteten. Magnus fikk en spesialpris på Idrettsgallaen 2 009 selv om sjakk ikke hadde noe å gjøre med idrettsbevegelsen. Siden er han regnet som en av idrettens egne og blitt hjulpet av Olympiatoppen, mens man har pratet om hvordan sporten hans kunne bli med i bevegelsen.

Etter at et flertall på sjakktinget sist sommer med gode argumenter stoppet Carlsens kupplaner mot sporten, er en slik samling mer aktuelt enn noen gang. De som beholdt makten i norsk sjakk har virkelig skjønt verdien av en demokratisk folkebevegelse.

Det har fortsatt ikke Magnus Carlsen som i etterkant også har brutt med sine egne og meldt seg ut av Sjakkforbundet. Slik står han nå lenger unna den norske organiserte frivilligheten enn noen gang.

DET er altså all grunn til å ta et oppgjør med de holdningene dette sjakkgeniet forfekter, men det får norsk idrett plutselig ikke til.

Årsaken er pinlig nok idrettens egen svikt i presidentkampen sist vår. Det har gjort det umulig for den nyvalgte idrettspresidenten Berit Kjøll med noen som helst troverdighet å kritisere Magnus Carlsen for å slippe sponsorene løs på frivilligheten. Hun har jo gjort det selv, og det til og med i hemmelighet sammen med Håndballforbundet.

har det gått over et halvt år uten at idrettsbevegelsen har klart å rydde opp i sitt eget rot. Tanken er vel å få oss til å glemme hele greia, men det er ikke så lett når sta typer som Magnus Carlsen ber om en forklaring på hvorfor han ble droppet fra festen.

Da holder bare sannheten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media