«Usynlig» doping - umulig kontroll

Nye genmanipulerte dopingmidler som ikke kan spores eller måles, vil snart gjøre kontrollarbeidet vanskeligere - kanskje umulig. Dopingsynderne, som alltid har ligger et skritt eller to foran, vil øke forspranget i åra som kommer

De dystre framtidsutsiktene kommer fra den danske antidopingveteranen Jens Elers. Han har vært medlem av dopingkontrollutvalget i Danmarks Idrætsforbund siden det ble opprettet i 1978, og tror at genteknologien om kort tid vil kunne framstille nye typer dopingmidler som ikke kan oppdages.

Men norsk idretts fremste dopingjeger er ikke enig:

- Jeg tror vi vil kunne holde følge med «vitenskapen» som stadig utvikler nye dopingmetoder og midler, sier Rune Andersen i Norges Idrettsforbund.

Han sier at Elers' bekymring ikke er ny for ham, og han innrømmer at stadig nye stoffer som ikke kan måles er en stor utfordring for dopingjegerne. I dag kan man verken måle veksthormoner, som er mye sterkere enn anabole steroider eller EPO, som kunstig øker kroppens evne til å ta opp surstoff.

Håpløs kamp?

- Men vi var tidlig klar over at de ble brukt, og våre laboratorier arbeider på spreng for å finne pålitelige testmetoder, sier han. Og viser blant annet til at dopinglaboratoriet på Aker sykehus arbeider på et prosjekt hvor frivillige idrettsfolk får EPO med sikte på å finne fram til nye målemetoder.

Problemet er at dopinglaboratoriene tester på forskjellen mellom kroppens naturlige stoffer og kunstig tilførte stoffer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men om få år vil det være mulig å genspleise stoffene så godt at man ikke kan skille mellom kunstige og naturlige stoffer, sier Jens Elers til Jyllandsposten. Har Elers rett, vil prosjektet på Aker og andre testforsøk for millioner av kroner være verdiløse.

- Det er en stor utfordring. Men jeg tror det er mulig å holde følge, blant annet fordi anti-dopingarbeidet også er et verdi- og holdningsspørsnål, sier Andersen - som mener at det holdningsskapende arbeidet har hatt brukbar suksess.

Amerikansk hykleri

- Det virker kanskje naivt, men jeg mener at antidopingarbeidet i Norge har ført til at våre idrettsfolk har en høy etisk standard, sier han.

Utviklingen av nye dopingmidler foregår ikke i idrettsmiljøene, men er «sideprodukter» fra de store laboratoriene i kjemiske og medisinske konserner. Nå er også Internett tatt i bruk for å reklamere for en del amerikanske firmaers hormonprodukter med navn som DHEA, Androstenedion og IGF.

- Det er en viss grad av hykleri i amerikanernes antidopingarbeid, sier Rune Andersen lakonisk.