Gjert Ingebrigtsen:

Ut mot sko-hysteri

Utviklingen av såkalte «supersko» har revolusjonert friidretten. Gjert Ingebrigtsen mener betydningen er overdrevet, mens Karoline Bjerkeli Grøvdal mener det var på tide med en endring.

OVERDREVET: Det mener Gjert Ingebrigtsen om «superskoene» som er snakkis i friidrettsmiljøet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OVERDREVET: Det mener Gjert Ingebrigtsen om «superskoene» som er snakkis i friidrettsmiljøet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Under maratonøvelsen i OL i Rio 2016 forandret friidretten seg for alltid.

Eliud Kipchoge, Feyisa Lelisa og Galen Rupp, dukket opp i skotyper som angivelig var like som resten av feltet. Men bak kulissene hadde mennene fått utdelt en prototyp av modellen Vaporfly fra produsenten Nike. Sammen tapetserte de pallen.

Den nye modellen har skapt store debatter, og produsenten selv hevder at utøverne kan løpe 2–4 prosent raskere med dem. De siste åra har vist at det kan være forskjellen på en god tid og verdensrekord.

Blant annet brukte nevnte Kipchoge en variant av de nye skoene, Nike Alpha Fly Next %, da han ble den første til å løpe maraton på under to timer.

Effekten har vært så stor at Det internasjonale friidrettsforbundet har innført en rekke regler for å kontrollere utviklingen av «superskoene». Men likevel er skoutviklingen for lengst på vei inn på friidrettsarenaene.

Et eksempel er piggskoen Nike Air Zoom Victory, som ifølge The Guardian kan hjelpe utøveren til å løpe to til fire sekunder raskere per mile – omtrent 1600 meter. Det kan gi flere nye rekorder i tiden framover.

FERIELIV: Gjert Ingebrigtsen er kjent for høyt energinivå, men strandlivet er ikke noe for den kjente løpepappaen. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås. Video: NRK Vis mer

- Overdrevet

Men ikke alle er overbevist om hvor viktig skoene har blitt i friidretten.

- Betydningen av sko er betydelig overdrevet, sier Gjert Ingebrigtsen når Dagbladet spør ham om utviklingen av «supersko».

Grunnen er en regel som slår fast at alle skoene som er tillatt i konkurranse, må være tilgjengelig for kjøp i butikk eller på nett.

- Det som er så fint, er at alle kan kontrollere effekten av skoene ved å løpe en kjent distanse med og uten de nye skoene. Det er ingenting å spekulere i, det er bare å prøve. Det burde ikke være vanskelig å sjekke for hvem som helst, mener Ingebrigtsen.

Det som gjør de nye skoene spesielle, er skummet i hælen og bruken av karbonplate (r) i sålen, som gir mindre belastning for utøverne.

- På tide

Norges OL-håp på langdistanse, Karoline Bjerkeli Grøvdal, ser bare positive sider ved utviklingen av den nye type sko, og mener det var på tide at det kom noen nye sko på banen.

- Det har vært en revolusjon nå de siste åra. Men før det hadde det nesten ikke skjedd noe innen sko på de siste ti åra. Det var på tide at en slik sko ble utvikla, sier Grøvdal til Dagbladet og forklarer hvorfor skoen er så bra:

- Min erfaring er at den type sko er veldig bra for både mosjonister og toppløpere. Medisinsk er den veldig bra for beina. Man merker ikke dagen etterpå at du har løpt dagen før, som gjør at du kan springe lenger. Så lenge belastninga blir mindre er det en positiv ting for alle, mener Grøvdal.

POSITIV: Karoline Bjerkeli Grøvdal ser kun positive sider ved de nye typene løpesko som utvikles. Foto: Vidar Ruud / NTB
POSITIV: Karoline Bjerkeli Grøvdal ser kun positive sider ved de nye typene løpesko som utvikles. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer

Løper med «supersko» i OL

Hun løper selv med Adidas-sko og har dermed fått oppleve utviklingen litt fra «utsida». Grøvdal forteller at hun synes det er bra at skoene blir regulert og at de blir tilgjengelige for alle.

Det betyr at de fleste merkene nå har utviklet karbonsko, og Bjerkeli Grøvdal forteller at hun snart får Adidas sin variant av «superskoen».

- Planen er å bruke de skoene i OL. Jeg får dem i mai, så det blir spennende og viktig å få god tid til å teste dem. Det er veldig fint om man finner en ny modell. Piggsko er veldig hardt mot beina. Det er ingen mosjonister som vil bruke piggsko. Å løpe 10 000 meter på bane med piggsko er brutalt, forteller Grøvdal.

Den amputerte sesongen i fjor til tross. «Superskoene» har vist seg å være en dødelig kombinasjon i samspill med fantastiske utøvere. I fjor røk verdensrekorden på 5000 meter for både kvinner og menn, samt 10 000 meter for menn. Alle rekordene ble slått med den nye type sko.

Det bærer bud om noe stort på gang før OL i Tokyo.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer