Uten Aabrekk slokner Brann

Brann avsluttet sesongen med å skape mer trøbbel for Rosenborg enn noen Champions League-lag hittil har klart. Den viktigste årsaken heter Harald Aabrekk - og i praksis sluttet han som Brann-trener i går ettermiddag. Skal Brann makte å lage trøbbel for andre enn seg selv også i tida framover, så må klubben sørge for at Aabrekk fortsetter.

Det burde ikke være noe problem. Aabrekk er en fornuftig kar, og akkurat så menneskevennlig som den cocker spanielen han likner på. Men først og fremst er han en meget dyktig fotballtrener som har løftet Brann ut av en sportslig krise, og gitt Bergen både sølv og bronse denne sesongen.

Han har alle de kvaliteter en ambisiøs fotballklubb drømmer om {ndash} og han har aldri lagt skjul på at han elsker de sportslige utfordringene som finnes i klubben Brann og byen Bergen.

Men: Da han tuslet inn på cupfinalebanketten i går kveld, så hadde han ingen andre ambisjoner før han går ut i 11 måneders permisjon enn å skrive en grundig rapport som etterfølgeren kan dra nytte av i trenergjerningen.

Og kanskje skriver han innledningsvis: «Til Teitur». Teitur Thordarsson.

  • Det er trist for Brann at Harald Aabrekk slutter.
  • Og det er trist at klubben er i dialog med Teitur Thordarsson.

Tålmodighet

Det har ingen ting med Thordarsson personlig å gjøre. Han er en særdeles hyggelig fyr, og sikkert en dyktig trener ut fra kriterier vi ikke er så opptatt av her i Norge.

Det triste er at Brann jakter på Harald Aabrekks rake motsetning.

  • Thordarsson dyrker i utgangspunktet en annen spillestil. Han er langt mer opptatt av å holde ballen i laget, mindre gjennombruddsorientert.
  • Det er delte oppfatninger om hvilken stil som er mest utviklende for et fotballag, men på humpete norske gressmatter er det ingen tvil om hva som er mest effektivt.
  • Thordarsson vil trenge tid, og kreve tålmodighet, i jobben som Brann-trener.

Og tålmodighet er et ord som ikke eksisterer i Brann. Strategi og kontinuitet er to andre.

I strid

Derfor er ikke Aabrekk i praksis Brann-trener lenger, og derfor jobber klubben videre med arvtakere som verken kan eller vil bygge videre på det fundamentet Aabrekk har lagt.

Stikk i strid med de holdningene som har gjort Rosenborg til et av Europas beste lag. Rosenborg har en strategi. Og Rosenborg har kontinuitet.

Høyt nivå

Og kanskje var det nettopp derfor Rosenborg vant på en dag da Brann stanset Nils Arne Eggens kollektiv mer effektivt enn noe Champions League-lag hittil har klart? For begge Rosenborgs scoringer kan forklares som resultat av langsiktig tenking og bevisst produktutvikling:

  • 1-0: Jan Derek Sørensen var langt på vei avskrevet som et uforløst talent da Trond Sollied startet arbeidet med å forme ham til en rosenborger. Og Nils Arne Eggen har videreutviklet ham til å bli stabil på et høyt nivå.
  • 2-0: En klassisk Rosenborg-overgang, men med to ferske RBK-spillere i hovedrollene før samme Sørensen satte den siste foten på moroa: John Carew og Ørjan Berg.

Siste gang

Flere av Branns viktigste spillere var i aksjon for siste gang i går: Jan Ove Pedersen og Cato Guntveit er to av dem. Og ettertraktede kapasiteter som keeper Magnus Kihlstedt og spissen Torstein Helstad kan fort forsvinne til utenlandske klubber.

Med et slikt frafall er et stabilt og trygt trenerteam enda viktigere. Men per i dag har Brann verken en trener eller tilstrekkelig mange dyktige fotballspillere til å bygge videre på årets flotte sesong, rent sportslig. Det er trist.

<B>VEMOD: </B>brann-trener Harald Aabrekk tok farvel med Brann i går.