MENER FOLK KAN FOR LITE OM LIVREDNING: -  De fleste har også et brannslukkingsapparat hjemme. Det er fint å ha, men hvorfor har man ikke hjertestarter også? Antall branner er en promille av antallet hjertestans, sier Tom Nordlie. Foto: Jo Straube / Dagbladet
MENER FOLK KAN FOR LITE OM LIVREDNING: - De fleste har også et brannslukkingsapparat hjemme. Det er fint å ha, men hvorfor har man ikke hjertestarter også? Antall branner er en promille av antallet hjertestans, sier Tom Nordlie. Foto: Jo Straube / DagbladetVis mer

- Uten hjertestarter er det bare én av 15 som overlever

Sjokkert Tom Nordlie priser seg lykkelig over at Pål Strand fikk rask hjelp.

(Dagbladet): Fotball-Norge er rystet etter at nok en profil opplevde at hjertet stanset uten forvarsel.

Raufoss-spiller og tidligere landslagsmann Pål Strand segnet om under trening i går ettermiddag, men med hjelp av en hjertestarter pustet 36-åringen for egen maskin da han ble fraktet avgårde med ambulansen. Tilstanden hans skal nå være stabil.

I fjor høst kollapset også Branns Carl Erik Torp, men også da fikk helsepersonell på Fosshaugene hjertet i gang med en hjertestarter. Det reddet livet hans.

Ringte treneren
Tom Nordlie har vært treneren til både Strand og Torp.

Selv om trener/spiller-forholdet til Strand ikke alltid var rosenrødt i Lillestrøm-tida - blant annet ble Strand i en periode degradert til rekruttlaget i 2008 - blir slike ting som små bagateller å regne når alvoret inntreffer.

I går kveld ringte Nordlie til Raufoss-trener Espen Haug da sistnevnte var på vei inn til Oslo universitetssykehus, med faren og kona til Pål Strand i bilen.

- Det er alltid sjokkerende når slike ting skjer. Jeg har trent både Carl-Erik og Pål, og da får man dette nært inn på kroppen. Jeg ringte Espen Haug, og da var han ti minutter unna Ullevaal sykehus. Jeg håper inderlig at alt går bra med Pål, sier Nordlie til Dagbladet.

- 12 av 15 kunne vært reddet
Han jobbet tidligere i firmaet Blostrupmoen, som selger hjertestartere og samtidig krever at folk gjennomgår et kurs så de lærer seg hvordan apparatet fungerer.
 
Som 17-åring opplevde Nordlie å miste faren etter hjertestans, der han selv fant ham i hjemmet og forgjeves utførte hjerte- og lungeredning. Fire ganger har slektninger eller bekjente av Nordlie gått bort etter hjertestans.

Den bakgrunnen har ført til at Nordlie har tilegnet seg mye kunnskap om hjertet og livredning.

- I snitt skjer det 15 hjertestans om dagen i Norge, utenfor sykehus. Én av dem overlever. Med mer kunnskap og hjertestarter kunne 12 av dem vært reddet, sier han.

Pål Strand ble koblet til hjertestarter meget raskt, samtidig som trener Espen Haug og andre i Raufoss-miljøet gjorde en uvurderlig jobb de første minuttene med hjerte- og lungekompresjon. Det har styrket prognosene hans betraktelig.

- Med hjerte- og lungekompresjon kan du holde hjertet kunstig i live en stund. Du kan tenke deg at du opprettholder 25 prosent av vanlig kapasitet på den måten, sier Nordlie.

Professor i hjertemedisin ved Rikshospitalet, Thor Edvardsen, sier sjansene for å overleve en hjertestans er størst i store byer som Oslo og Stavanger.

- Der viser tallene nå at én av fem ambulansen rykker ut til overlever. Men det avhenger altså av at man er i en by, så ambulansen kan komme raskt til stedet. Poenget er å være raskest mulig. Om folk kan operere en hjertestarter, har man enormt mye større sjanser, sier han.

Samtidig mener han at en hjertestarter noen ganger kan skape en falsk trygghet.

- Det er veldig viktig med vedlikehold av dem. Hvis ikke kan det gi en falsk trygghet.

Brannslukker, ikke hjertestarter
Beredskapsavdelingen ved Raufoss Industripark rykket kjapt og brukte hjertestarter på Strand før ambulansen ankom 8-10 minutter seinere.

- Det var veldig bra at de fikk brukt hjertestarteren før ambulansen kom. Det viser nok en gang hvor viktig det er med kunnskap og hjertestarter. Når vi veit at sjansene for å overleve minsker med ti prosent per minutt, så skjønner man at de første minuttene er viktig. Og såvidt jeg husker, er 14 minutter snittet for hvor lang tid det tar før ambulansen ankommer, sier Nordlie.

Han mener opplæring i bruk av hjertestarter og livredning burde vært obligatorisk for alle idrettslag, og også i grunnskolen. Selv har han hjertestarter både i hjemmet og i bilen.

- Det rare er at alle har bilforsikring i tilfelle man krasjer, og livsforsikring så andre får penger når du er død. De fleste har også et brannslukkingsapparat hjemme. Det er fint å ha, men hvorfor har man ikke hjertestarter også? Antall branner er en promille av antallet hjertestans, sier Nordlie.

Mangler kunnskap
Mens han jobbet for Blostrupmoen var han ofte med selgere på kundemøter eller på besøk hos bedrifter. Kunnskapsmangelen var ofte stor.

- Jeg spurte «hvis jeg går i bakken, hva gjør du?». Det tok gjerne noen minutter før de svarte. «Nå har jeg snart 50 prosent mindre sjanse for å overleve», sa jeg da. Åtte av ti svarte at de ville lagt meg i stabilt sideleie, noen ganske få sa at de først ville sjekket puls og pust. Noen bedrifter sa faktisk at de ikke ville pålegge de ansatte ansvaret det medfører med en hjertestarter. Da svarte jeg «vil dere pålegge dem ansvaret å ikke kunne redde en med hjertestans?». Det går på lite kunnskap og frykt for å gjøre noe feil. Men det er bedre å sparke pasienten i ræva enn ikke å gjøre det.

Nordlie sier man ved hjertestans skal begynne med 30 kompresjoner, fordi det som regel vil være mye oksygen i blodet, og deretter to pust.

Har man hjertestarter tilgjengelig setter man to «pads» på overkroppen - en på høyre side av brystkassa, og én på venstre side under hjertet.

- Da vil hjertestarteren analysere hjertet og registrere om pasienten har puls. Har personen det, legger man vedkommende i stabilt sideleie. Hvis det ikke er puls, vil den anbefale støt. Har du satt et støt på pasienten, går det tre minutter før du kan sette det neste. I mellomtida må man holde på med kompresjoner og innpust. Før ambulansen kommer vil man kanskje rekke fem støt. Men som regel kommer hjertet i gang på første eller andre støt, sier Nordlie.