Lahti2017 : VM på ski.    Foto:  Bjørn Langsem / Dagbladet
Lahti2017 : VM på ski. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Lahti-VM 2017:

Uten Therese gjør hun alle til statister

Et helt nytt nivå.

FØR Marit Bjørgen bevilget seg en høyst fortjent mammapermisjon, hadde hun og Therese Johaug forlengst ødelagt spenningen i internasjonal kvinnelangrenn. De to venninnene konkurrerte i en egen klasse; den for pionerer som revolusjonerer det de driver med.

Bjørgen har vært proff langrennsløper i to tiår, og fikk etter hvert med seg åtte år yngre Therese på et treningsopplegg denne sporten ikke har sett maken til. Sammen smadret de alle forestillingene om hvor mye det er mulig å putte inn av trening i løpet av hver dag året rundt.

Samarbeidet Bjørgen/Johaug satte en ny standard for timetellingen hos de fleste norske langrennsløperne, og det med en kvalitet i innholdet som formet den nye skiløperen. Den som balanserte høyt oksygenopptak med en så tvers igjennom trent kropp at all lufta ble brukt til effektiv muskelbruk i fartsretningen.

DET å se Marit gå inn dette VM-gullet i partiene med diagonal, var en estetisk nytelse. Akkurat så kompakt og fokusert som Martin Johnsrud Sundby i sin livs beste form forserer det samme terrenget.

Forskjellen er bare at der Martin på 15 km klassisk i morgen møter flere konkurrenter på samme nivå, er Marit Bjørgen egentlig uten konkurranse nå som Therese Johaug er utestengt. Det viser differansen bakover:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • En gullmargin på 41 sekunder på 10 km er mer enn utklassing. Det ligner mest en annen idrett.

Det var jo derfor miljøet rundt Charlotte Kalla mest av alt håpet på effekten av væromslaget i VM-byen. At mildværet kom med bingoforhold, og gevinsten ble som i sist VM i Falun. Da vant Kalla med like mange sekunder til Jessica Diggens på andreplassen. Marit Bjørgen ble nummer 31 nesten to og et halvt minutt bak, men det handlet ikke om noe sportslig styrkeforhold.

Bare om et tett snøvær, nullføre og en gedigen norsk smørebom.

DET er lov å vinne på den måten også, men det setter ingen standard for den jobben som må gjøres for å vinne 16 VM-gull i langrenn. Det er og blir forskjellen på Marit Bjørgen og Charlotte Kalla.

Men så er det bare å glede seg over at Charlotte har klart å snu en sesong som startet så trist. Vi er på fornavn med den lille gruppen med stjerner i internasjonalt kvinnelangrenn. Deres sorger og gleder blir gjerne våre. Så tett er samholdet og så mye betyr denne sporten for det norske publikummet.

DA kunne knapt noe oppleves finere enn bronsemedaljen til Astrid Uhrenholdt Jacobsen; hun som vært der sammen med Bjørgen i årevis og skapt det samholdet som har preget denne gruppa med vidt forskjellige mennesketyper.

Dette fellesskapet er blitt testet på høyst ulikt vis, men det holder uansett. Det viser denne vinteren med saken mot Therese Johaug.

I DEN sammenhengen blir en formsvikt hos Heidi Weng og Ingrid Flugstad Øsberg et ganske så underordnet problem. Dette er to løpere som har vunnet det meste, og kommer til å vinne mer.

Nå gjelder det bare å finne ut hvorfor det butter imot i Lahti. At de som er blitt lært opp til å konkurrere jevnt med Marit Bjørgen, fortsatt må nøye seg med å være statister.

Det er irriterende, men heller ikke mer.

For det er vanskelig å føle stort annet enn glede når en dame som Marit Bjørgen vinner som hun vil.