FORLEDEN natt satt plutselig Diego Maradona ved bordet mitt i en fullstappet lobby på et VM-hotell. Der i drømmen diskuterte vi to Argentinas nye gullsjanser, og alt var like hyggelig som i hageselskapet under fotball-VM i Mexico sommeren 1986.
Den gang småpratet vi en halvtimes tid om gleden ved verdens vakreste spill. Et verdensmesterskap i fotball på den tida var langt fra et kynisk storpolitisk spill bak sikkerhetsvakter og skinnende stadionfasader:
- Garderobedørene sto åpne, og det var lett for journalistene å snakke med hvem som helst.
Derfor hadde den argentinske VM-troppen invitert pressen til hagefest på et lokale nær det enkle hotellet sitt; på samme vennlige vis som de selv hadde latt det bli en tradisjon å dra på byen etter hver kamp.
DEN faste byrunden for spillere og ledere startet med is og pølser hos Helenas isbar på det lokale kjøpesenteret, og så middag på en biffrestaurant i nærheten. Kveldene der ble avsluttet med allsang sammen med argentinske fans.
Før Guds hånd og Maradonas venstrefot etter en måneds festing til slutt sørget for et argentinsk VM-gull.
Ikke rart at ballvidunderet Diego Maradona med alle sine påfunn og gjenkjennelige menneskelige svakheter utenfor banen, mer enn noen annen ble folkets evige fotballhelt i løpet av sitt altfor korte liv.
Og nå etter sin død en brikke i FIFA-president Gianni Infantinos kyniske maktspill.
FOR da avdøde Maradona dukket opp i Qatar-VM mens Argentina ennå slet med å finne formen, var det ingen drøm. Det var fotballens dystre virkelighet i 2022.
Da FIFA-president Infantino sist uke ble presset som verst i vestlig medier, foreslo han behendig sammen med Alejando Dominguez, presidenten i det søramerikanske fotballforbundet (CONMEBOL) å innføre en fast minnedag for Diego Maradona i hvert eneste fotball-VM.
Legenden som ble sendt hjem i skam etter å ha blitt stoppet i dopingkontrollen under VM i 1994 og seinere som landslagstrener var utestengt av FIFA for «obskøne gester», er nå etter sin død erklært som helgen for fotballsporten.
Og om mulig mer enn det:
- Da Alejandro og jeg inntok fotballen, var jeg stolt over å få med Diego til VM i Russland. Der fikk jeg sjansen til å snakke med ham mange ganger, for så å bli hans venn. Det var da jeg forsto hans dybde, forklarte Infantino på kunstgresset i Doha sentrum omkranset av Maradonas gamle lagkamerater.
Det var den søramerikanske ledelsen i CONMEBO som hadde invitert til markering av toårsdagen for Maradonas død, og Infantino grep mesterlig anledningen:
- Han var en stor leder for Argentina, Sør-Amerika og for hele verden, fastslo FIFA-presidenten.
Nå tar de ham
DENNE siste hyllesten av Maradonas evner som leder, kommer muligens som en overraskelse. I hvert fall for de som bare har fulgt fotballikonets siste år gjennom overskriftene:
- Diego er syk, det er sikkert. Den eneste som kan hjelpe, er Diego selv. Bare han kan finne veien tilbake, sa Carlos Bilardo; treneren for Argentinas mesterlag i Mexico-VM, allerede i 2005 da det var blitt vrient å kjenne igjen det slitne, bare 45 år gamle fotballikonet på avisbildene:
- Diego ble aldri gitt albuerom. Overalt hvor han var, stimlet kvelende og krevende folk rundt ham. Mesteparten av sin tid som spiller var han låst inne på hotellrom. Det var umulig for ham å forlate hotellet eller bevege seg fritt rundt. Han betalte en enorm pris for suksessen, mente treneren hans.
Tidenes største Maradona
SEINERE flimret de fleste Maradona-nyhetene som faresignaler om en bratt nedoverbakke. Full speed fra sportslig suksess, via det korte sirkuset som landslagstrener, til den mulige feilbehandlingen som tok livet av en totalt nedkjørt og hjerneoperert 60-åring.
Der Diego Maradona som spiller for alltid samlet lagkameratene fra gullgjengen i Mexico, ble han framstilt mer som en skrue gjennom vestlige medier med alle slanketurene til Cuba og stadige utspill til støtte for ulike latinske autoritære venstreregimer:
- Jeg hater alt som kommer fra USA. Jeg hater det av hele mitt hjerte, sa Maradona på TV-showet til den venezuelanske presidenten Hugo Chávez, før han som fersk landslagstrener for Argentina året etter viste nettopp til den nyvalgte amerikanske presidenten Barack Obama i sin egen tvist om å få lagkompisen Oscar Ruggeri som assistent.
- Når Obama får velge sine hjelpere fritt, må også jeg få velge Ruggeri, mente Maradona før han tapte denne feiden mot den mektige og korrupte argentinske forbundspresidenten Julio Grondona.
DE TO forble rivaler livet ut. Da Maradona ble sparket fra landslagsjobben rett etter VM i 2010, hang han fortsatt rundt laget og flyttet inn på VM-hotellet i 2014.
Den argentinske fotballpresidenten påstod at det betydde ulykke:
- Maradona er en forbannelse, skrev 83 år gamle Grondona på Twitter før han selv døde noen uker seinere.
Men Diego Maradonas innflytelse over store deler av kloden forble den samme.
Og det vet Infantino å bruke til å sikre egen makt.
Fotball-VM ryker
EN analyse i amerikanske universitetsmagasinet «The Harvard Gazette» rett etter Maradonas død i 2020, forklarer hvilke vanlige følelser FIFA-presidenten spiller på:
- Hvorfor Maradona teller, er tittelen på analysen der Harvard-professoren Mariano Siskind beskriver hvordan Maradona speiler avstanden mellom vestlig moralsk puritanisme og søramerikansk magisk realisme.
Ifølge ham er Maradonas bruk av «Guds hånd» før 1 - 0 målet mot England i Mexico-VM 1986, mye mer enn et regelbrudd. Dette er scoringen som viser de geopolitiske skillelinjene i fotballen:
- Den typiske amerikanske eller britiske moralist vil si at det var juks, men tvers igjennom Latin-Amerika og den tredje verden blir denne scoringen sett på som en fortjent ydmykelse av en gammel kolonimakt, og det herligste eksempelet på det å være fotballklok. Altså utnytte absolutt alle av spillets muligheter, sier Siskind.
Slik Infantino nå behendig utnytter minnet om Maradona.
Fryser ut Norge
DENNE Maradona-dagen understreker jo FIFA-presidentens maktbase utenfor Europa. Feiringen speiler forskjellen mellom de regelstyrte vestlige demokratiene og kulturer som gjerne gir skjebnen mer plass:
- Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvordan den kulturelle bobla i USA viser en dyp manglende interesse og forståelse for alle andres kulturer, samfunn og historiske fenomener, sier den argentinske Harvard-professoren Siskind som mot slutten av Maradonas liv prøvde å få fotballhelten som gjesteforeleser på universitetet sitt.
Men Diego Maradona kom aldri til den prestisjetunge talerstolen på Havard-universitetet. Han ble nektet innreise i USA på grunn av dopingdommen fra VM 1994.
NESTE fotball-VM går igjen i USA, og kommer med nye krav om menneskerettigheter og tilsynelatende høy moral.
Før den tid må FIFA-president Gianni Infantino stå imot presset fra de vestlige demokratiene som ikke lenger vil finne seg i hans lefling med autoritære regimer.
Da er markeringen av Diego Maradonas død en sikker vinner i forsøket på å samle resten av fotballverdenen til å forakte vestlige verdier.
Guds hånd, Maradonas venstrebein og Infantinos utspekulerte hjerne er en trio denne sporten skal få slite med i tida som kommer.
FOTNOTE: I går kveld meldte Argentina seg heldigvis på i toppkampen i Qatar-VM. Med Messi mer bevegelig og involvert enn på lenge, ble vanligvis solide Polen totalt utspilt. Det endte bare med 2 - 0 etter en dramatisk avslutning der også polakkene tross tapet gikk videre til 1/8-dels finalen på bedre målforskjell enn Mexico.
Maradonia forble en drøm
............................
