Hoppbråket

Utpressingen stoppet!

Skiforbundet har stoppet sponsorenes forsøk på å bruke pengene for å presse igjennom fortsatt jobb for Clas Brede Bråthen. Dette ukloke forsøket kunne ikke ha endt annerledes.

KREVENDE: Hovedtrener Alexander Stöckl sier alle sponsorene vil ha med Clas Brede Bråthen videre som sportssjef. Det er hyggelig. Men måten LO presser fram sin mann, gjør det umulig for Skiforbundet å gi etter. VIDEO: Nina Hansen / Reporter: Tore Ulrik Bratland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KNAPT noen leder i norsk idrett har opplevd en så massiv støtte som hoppsjef Clas Brede Bråthen har fått de siste ukene. Det må gjøre godt i en vond konflikt, og det er på mange vis flott.

I flere år har jo Bråthen vært frontfiguren for et helt nødvendig oppgjør i den norske idrettsbevegelsen:

  • Det at jenter får akkurat de samme mulighetene i leken som gutter.

Nesten 50 år etter at jentene strømmet inn i den organiserte idretten, burde den skjevheten vært rettet opp for lengst. Men forskjellsbehandlingen fortsetter. Det svake konkurransetilbudet for kvinnehopperne sist vinter forteller det.

Denne vedvarende urettferdigheten har gjort Clas Brede Bråthen til en historisk viktig frontfigur for en likestilt idrett. Det er derfor hoppsportens sponsorer nå flokker seg rundt ham, og truer med å stoppe pengestrømmen hvis Bråthen ikke får fornyet kontrakten som sportssjef.

Det er velment av sponsorene, men ikke spesielt klokt.

Trusselen i seg selv gjør at både de og Clas Brede var nødt til å tape denne konflikten med Skiforbundet. Nå har styret i Norges Skiforbund sendt et brev til disse sponsorene og avvist slik bruk av sponsorpenger:

- Vi kan ikke akseptere en utvikling i norsk idrett der pengestøtte blir styrende for viktige beslutninger, skriver skiledelsen i brevet som sier nei til å godta sponsorenes krav.

Dette kontante bruddet med egne sponsorer var et enkelt valg for skistyret. Pengemakt kan ikke bestemme over idretten i en personalkonflikt som dette.

SELVE prinsippet om idrettens selvstyre, står nedskrevet i denne folkebevegelsens egne lover. Der er kravet til enhver idrettsleder ifølge paragraf 13.2 at han eller hun i alt samarbeid med næringslivet "tar vare på idrettens frie stilling".

Det er et ganske opplagt krav. Hvis det er sponsorpengene som til enhver tid skal avgjøre hvem som skal være trener eller leder i norske klubber og forbund, mister idretten enda mer troverdighet enn selv under all den dårlige saksbehandlingen i dette dramatiske hoppbråket.

Kontroll over egen bevegelse er et grunnleggende prinsipp for den medlemsstyrte norske idrettsbevegelsen.

Dette er noe som aldri kan feies vekk. Ikke engang av rike sponsorers som forståelig ivrer etter å beskytte en populær hoppsjef.

NETTOPP det burde også de engasjerte hoppsponsorene ha tatt med i beregningen før de sammen sendte brevet til Skiforbundet med trussel om å dra inn rundt 20 millioner kroner pr. år.

Enhver sponsor kan selvsagt fritt bruke sine egne penger. Om norsk hoppsport ikke speiler de verdiene sponsorene ønsker, er det bare å stoppe videre støtte.

Over tid kan sponsorenes verdier på den måten også forme idrettens prioriteringer. For eksempel ved å gå inn med midler som er øremerket en satsing som retter opp urettferdigheten mellom jenter og gutter. Det er klok, samfunnsbyggende sponsing.

DET med sponsorenes påvirkning blir først vanskelig når pengemakta som i dette tilfellet, brukes til å tvinge igjennom en spesiell løsning i en intern konflikt i idrettsbevegelsen. Det er fra skifolkets side en farlig utpressing. Da presses samtidig idretten til å verne om selvstyret sitt.

Nå ødelegger sponsorene bare for seg selv. I det øyeblikket de sendte dette brevet til Skiforbundet, sikret de skipresident Erik Røste all den idrettspolitiske makta han trenger for å fullføre denne saken slik Skiforbundet ønsker.

SELVESTE Landsorganisasjonen (LO) er blant de sponsorene som tilsynelatende ikke skjønner dette, og nå truer med å kutte pengestøtten:

- Det vil være dramatisk for Skiforbundet og hoppdelen av skiforbundet hvis det skjer, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Dagbladet, og fortsetter:

- Jeg håper alle besinner seg og forsøker å finne løsninger. Løsninger som både kan ivareta Clas Brede, hopperne og sponsorenes omdømme oppi det hele.

Dette Dagblad-intervjuet var nok ment som en advarsel til Skiforbundet om å føye seg etter sponsorenes vilje. Resultatet ble det stikk motsatte. Etter sponsorene bastante krav er dessverre muligheten for løsning blitt enda mindre.

SELVSAGT har LO et eget ønske om å prøve hoppsjefens åremålskontrakt for retten. Idrettens praksis med midlertidige trener -og sportssjef-kontrakter er en variant av den brede samfunnsdebatten om nødvendigheten av flere faste ansettelser og mer trygghet i arbeidslivet.

Det problematiske i denne saken er en uavklart samarbeidskonflikt der Skiforbundet hevder at Bråthen er et problem for deres interne arbeidsmiljø. Om det skulle vise seg å være riktig, vil LO i så fall havne på en uvant side i en arbeidskonflikt.

Men noen slik absolutt sannhet er det sjeldent i en langvarig, vond uenighet om samarbeid.

SKIFORBUNDET har åpenbart gjort denne konflikten langt vanskeligere for seg selv gjennom en dårlig saksbehandling. Det får sporten svi for i offentligheten. Men skyldfordelingen i selve saken er få blitt trygge på disse siste turbulente ukene.

Nettopp dette uklare saksforholdet er en ekstra grunn til at også sponsorene gjør klokt i være mer tålmodige. Dette hoppbråket er noe annet enn den helt nødvendige kampen for å gi hoppjentene flere internasjonale konkurranser.

For de som ønsker å bruke pengemakten til å arbeide fram en mer likestilt norsk idrett, gjelder det altså å forvalte alle millionene sine klokere.

Ellers når de dessverre ikke fram. Hverken med pengene eller meningene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer