Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Utskjelt - men ikke utslått

De må tåle grov og kjønnsfiksert sjikane. - Men det er heldigvis ikke hverdagen, sier Norges tre kvinnelige FIFA-dommere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er de positive minnene som sitter sterkest, sier Bente Skogvang, Vibeke Karlsen og Tonje Øvergaard Nordby.

Til sammen har de 59 års dommererfaring.

Skogvang er Norges mest rutinerte kvinnelige dommer og er nok også den som har fått hardest medfart opp gjennom åra.

For noen uker siden opplevde hun å bli sjikanert på det groveste av Lillestrøm-spilleren Gylfi Einarsson under en seriekamp for reservelaget. Norges Fotballforbund ga islendingen fire kampers karantene.

STEINET AV BANEN:

Den verste opplevelsen skjedde for fire år siden, da hun ble steinet av banen av en herrespiller i fjerde divisjon - i tillegg til å bli sjikanert med alle tenkelige kjønnsord.

- Dette var i en fjerdedivisjonskamp mellom Heggedal og Oslo City, der den utviste Oslo City-spilleren kastet sand og stein etter meg. Han måtte dras av banen av medspillere før spillet kunne fortsette, forteller hun.

- Det er utrolig synd at slikt skjer, og det var selvfølgelig svært ubehagelig mens det sto på. Men jeg har fått støtte i form av telefoner og sms-er fra både mannlige og kvinnelige dommerkolleger over hele landet. Det beviser at samholdet i dommerkollegiet er sterkt. Men jeg er glad for at jeg ikke var helt fersk da det skjedde. Da hadde jeg kanskje tatt det mer personlig. Vi må huske på at det er dommerrollen, ikke personen, spillerne har noe imot.

Bente Skogvang har dømt fotball i 24 år, og de ubehagelige episodene er heldigvis unntakene.

- Jeg vil ikke at noen skal tro at fotballhverdagen til kvinnelige dommere består av trusler og grov sjikane. De aller fleste oppfører seg nemlig eksemplarisk, legger hun til.

USIKKERHET:

- Men i forhold til kjønnssjikane er vel kvinnelige dommere mer utsatt enn menn?

- Jo, men årsaken til det er nok at menn ikke er så vant til å ha kvinnelige dommere, sier Skogvang.

Vibeke Karlsen er enig.

- Alt som er nytt, blir det usikkerhet rundt. Det er ikke så mange kvinnelige dommere, og noen takler det ikke så godt. De lurer på om vi virkelig kan dømme, sier hun.

- Og siden vi er så få jenter som dømmer fotball, blir det veldig synlig når vi gjør en feil. Det er også vanlig å konkludere med at alle kvinner er dårlige fotballdommere hvis en kvinne har dømt en dårlig kamp. Gutta er mange flere, og da blir ikke deres «dårlige dager» så synlige.

Vi har gode og dårlige dager på banen, akkurat som spillerne. Vi dømmer ikke dårlig en dag fordi vi er kvinner! Men vi trenger mange flere kvinnelige fotballdommere, for da blir spillerne mer vant til at begge kjønn kan dømme fotball, sier Skogvang.

Vibeke Karlsen og Tonje Ø. Nordby har aldri opplevd tilsvarende sjikane på fotballbanen som kollega Skogvang. Noen skjellsord dukker selvfølgelig alltid opp i kampens hete.

FÅR HARD HUD:

- Vi får ganske hard hud og ikke minst «dårlig» hørsel. Eller selektiv hørsel. På samme måte som vi får selektiv hukommelse. Jeg velger i alle fall å fokusere på de positive erfaringene, sier Karlsen.

- Jeg har faktisk opplevd det motsatte når jeg dømmer menn: at de blir litt gentlemen. Slik kan jeg bruke min kvinnelighet på en positiv måte, sier Nordby.

- Hvor mange ganger har dere vurdert å slutte?

- I slutten av tenåra vurderte jeg sterkt om jeg skulle gi meg. Jeg var ung, og all kjeftinga gikk veldig innpå meg. For en 16- 17-åring kan det virke voldsomt, sier Nordby.

- Etter den gangen jeg ble drevet av banen med steinkasting, husker jeg at jeg spurte meg selv om det virkelig var verdt å bruke så mye tid på dette. «At du gidder,» sa folk til meg, samtidig som de lurte på om jeg likte å plage meg selv, sier Bente.

- Hvorfor gidder dere?

- For meg er det utrolig givende å være i fotballmiljøet. Jeg får møte mange spennende mennesker, har reist og opplevd mye, sier Karlsen.

- Samme her, sier Nordby.

- Det er jo en flott hobby. Uansett hvor vi drar, kan vi diskutere fotball. Og så er det jo fint å få betalt for å holde seg i form, smiler Bente.

VANT TIL KJEFT:

De innrømmer at det kan være rimelig tøft å være dommer de første åra. Det handler om å komme seg over den første kneika - å bli vant til å få kjeft.

- Det er nemlig her de aller fleste dommertalentene gir seg. De takler ikke all kjeftinga. Det gjelder for så vidt både gutter og jenter. Skulle gjerne ønske at spillere, trenere, foreldre og andre på sidelinja kunne tenke mer over hva de sier, sier Skogvang, som for tida tar doktorgrad i idrettssosiologi på Norges idrettshøgskole.

Hun er nestleder i dommerkomiteen i Oslo og arrangerer egne dommerkurs for jenter.

- Er det tøffere for kvinner å være dommer enn det er for menn?

- Nei. En dommer må være hardhudet uansett kjønn, sier Karlsen.

- For dommere i de lavere divisjonene er arbeidsforholdene stort sett like for både menn og kvinner. Men når det gjelder toppdommere, tror jeg det faktisk det er tøffere for gutta, sier Skogvang.

- Det er mer trøkk og fokus rundt dem. Gjør de en tabbe, blir det brettet ut i avisene.

FIKK GULT KORT: Denne uka spilte Norges jenter 19 mot Italia på Voldsløkka i Oslo. Etter en takling gikk Italias Arianna Marchesi i bakken. - Marchesi ødela for en angrepsmulighet, og derfor ga jeg henne gult kort. Men hun tok det pent. Jeg tror hun skjønte hun ville få kortet, sier Bente Skogvang.<!--/BTEK0--><!--BTEK1-->
DØMMEKRAFTIGE: Tonje Øvergaard Nordby, Bente Skogvang og Vibeke Karlsen.-->