Utsolgt i Tippeligaen

I 2005-sesongen blir det fullt.

NÅR DU rett før påske er for sein til å få den Tippeliga-billetten du ønsker, går det an å skjønne hva som er i ferd med å skje på tribunene i norsk toppfotball.

Rekordåret i fjor ga 1,3 millioner tilskuere i Tippeligaen. Det blir 7746 pr. kamp.

I sesongen 2005 blir det fullt.

Fra seriestart 9. april til sist i oktober kommer rekord etter rekord til å falle i en sesong som blir det store gjennombruddet for klubbfotballen som folkeunderholdning.

FOR DET er opplevelsen mer enn selve det sportslige oppgjøret som nå løfter norsk toppfotball til et nytt nivå: Bare det å gå på stadion er blitt en sentral sosial begivenhet i flere byer.

Dette er en drømmeposisjon for enhver sportsarrangør. Når det å få med sportsarrangementet er blitt en nødvendighet i seg selv, forsvinner litt av det vanlige trykket på å prestere i hver kamp.

På sikt gir det ironisk nok bedre fotball også.

VIKING ER et godt eksempel på den nye trenden. Fotballkulturen er tradisjonelt sterk i Stavanger. Spesielt etter dominansen på 1970-tallet. Likevel ble miljøet på Stavanger Stadion for snevert til å bære driften av en klubb med ambisjoner om å komme tilbake i toppen.

Flyttingen til nye Viking Stadion i fjor forandret alt. På tross av en svak sportslig sesong var det fullt på tribunen sesongen igjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viking skuffet i hjemmekamp etter hjemmekamp. Selve opplevelsen holdt likevel til å møte opp.

AKKURAT DEN forventningen om Stadion som møteplass har løftet Viking videre i år. Uten en eneste annonse har klubben allerede solgt nær 9000 sesongkort. Det betyr utsolgt i flere kamper.

Og enda mer betyr det et nytt grep om byen.

For med fotball som folkeunderholdning følger et annet publikum enn de gamle, trofaste tradisjonsbærerne og gjengen av unge menn. Jentene og familiene rykker inn og gjør fotball som produkt mye mer spennende for det lokale næringslivet.

DET ER bakgrunnen for den økonomiske optimismen som sprer seg i flere av klubbene. Nå går det an å tro på fotball som en lønnsom underholdningsindustri. I hvert fall hvis lederne motstår fristelsen om kortvarig framgang og holder spillerlønningene nede.

Kanskje klubbene trenger hjelp av Fotballforbundet til det, på samme vis som den sentrale utviklingen av stadionene er plattformen for publikumsboomen.

VI VAR mange som lo da sjefene i Fotballforbundet midt på 80-tallet dro til USA for å lære om hvordan sporten kunne pakkes inn på nytt som underholdningstilbud.

Seinere har det vært mye grining Norge rundt over forbundets krav til publikumsvennlige stadioner.

I etterkant er det lett å se at både underholdningsvinkelen og stadionkravene har vært riktige.

NÅ LØFTES fotballen fram av folkelighet og nye anlegg. Den største framgangen kommer i Ålesund med rederbygde Color Line Stadion. Der har sesongkortsalget økt med 500 prosent til formidable 7500.

Ikke rart markedsavdelingen i klubben på cruisespråk inviterer folk til «gode opplevelser» på stadion.

Den samme tenkningen bærer veksten både i Fredrikstad og Vålerenga.

DET ER bare på den måten at klubbene på sikt kan levere jevnt gode sportslige prestasjoner.

Derfor er det heller ingen grunn til å undervurdere Rosenborg i år, selv om klubben tilsynelatende har mistet sin sportslige egenart.

For også i forståelsen av fotball som sosial opplevelse, har RBK-lederne kommet lengst. De har i flere år bevisst bygd opp båndene til brede publikumsgrupper i hele Trøndelag, og blir de første som vipper 20 000 som snitt.

Da er Tippeligaen nesten utsolgt.