Danmarks VM-finale, spesielt dens 30 siste minutter, ble en leksjon i håndball så ellevill at noen hver måtte snappe etter luft.

Selv i nederlagets stund var det bare å vedgå at man hadde vært vitne til noe stort.

- Det går ikke an å sette seg ned og grine. Vi var sjanseløse. Vi ble bare ganske enkelt spilt av banen.

- De spilte oss trill rundt, konstaterer Marit Breivik.

Uten glans

Så enkelt kan en kamp mellom verdens to beste håndballag også summeres opp.

I går kveld hadde derfor ikke håndballjentenes aller første VM-sølv den helt store glansen.

Men inntil i går gjorde dette laget en del spådommer til skamme.

Hit kom et lag med overbevisning om at de kunne flytte fjell, gå på vannet - og vinne VM. Og de lo av dem som sa det var umulig.

Men til slutt manglet virkelig det som skeptikerne fryktet skulle ramme laget tidligere: Lederskapet til en Kjersti Grini, som for et år siden gjorde EM-finalen mellom samme lag til en meget tett kamp.

Kreti og pleti

I går fantes det ingen slik figur. Susann Goksør hadde rett og slett ikke grepet, og i forsvar falt Trine Haltvik fullstendig igjennom.

Breivik, som nødig snakker om de spillerne hun ikke har, konstaterte at de manglet en som Grini.

Men det var andre som manglet mer.

Når det er mulig å komme seg til VM-finale med 41 personlige feil i kvart- og semifinalen til sammen, så er det noen motstandere som ikke holder gammel klasse. I tidligere mesterskap har Norge hatt et snitt på mellom 15 og 17 feil. Her kunne de tillate seg mer i viktige kamper.

Fordi:

Årets VM var fullt av lag som ikke burde vært her, lag som har falt radikalt i kvalitet (som Østerrike og Romania) og lag som har fått dette mesterskapet litt for tidlig (som Sør-Korea).

Slik var håndballjentene endelig på rett sted til rett tid, selv om Breivik ikke fnyser av motstanden:

- Her var alle verdens beste lag. Det er dårlig å karakterisere alle de andre som svake, og det har svingt før også.

Avkledd

Danskene var det derimot intet snakk om.

For der alle de andre spiller håndball etter beste evne, der leker danskene det samme spillet.

- De var veldig gode, og vi var etter hvert veldig dårlige. Forskjellen ble veldig stor. Vi ble ganske enkelt avkledd når det gjaldt spillestil, sier Breivik.

For der Norge kjørte bom i sine faste mønstere omatt og omattatt, kom danskene i fart fra alle mulige kanter og posisjoner.

Breivik søkte da heller ikke etter dårlige unnskyldninger, men sa det som det er.

- Det var ikke bare en psykisk knekk. Det gikk også på ferdigheter.

Sjanseløs

Danskenes landslagsstamme har spilt sammen i 10 år, og gjorde i går sin aller beste kamp.

Selv om et par av dem antakelig aner avslutningen på karrieren, så finnes det ingen grunn til å tro at Danmark skal miste sitt suverene grep på kvinnehåndballen.

På nivået under de beste har de også talenter som vinner titler, og det er en lang prosess å terpe den danske leken inn i spillet helt fra aldersbestemte klasser.

Dagens landslagsspillere kan selvfølgelig slå Danmark i en enkelt kamp, men er sjanseløse når de jernhårde spiller som i går.

Det var håndball av en helt annen verden.